Leonard går i vanlig klasse. Forsker mener flere bør gjøre som ham

Det er gloseprøve på sjette trinn på Linderud skole i Oslo. Leonard på 11 år retter blikket mot skjermen foran seg. Med øynene peker han på én og én bokstav og skriver ordet «sister».

Selv om han har en alvorlig grad av cerebral parese, sliter med å snakke og er ute av stand til å skrive med hendene, får han nesten all undervisning sammen med klassen sin.

– Det er fint. Klassen inkluderer meg, svarer Leonard, når NRK spør hvordan han trives.

Moren hans, Lise Udklit, bekrefter at sønnen trives godt sosialt.

– Han har ikke vært lei seg en eneste dag. Han elsker vennene sine og jeg vet de elsker ham.

Hun forteller at de har kjempet for å komme dit de er i dag.

– Både vi og skolen har lært mye i denne prosessen, og nå har vi fokus på å arbeide oss fremover.

Flere faller utenfor

En ny rapport fra NOVA tyder på kampen for å integrere barn som Leonard, kan være verdt strevet.

Over 600 barn og unge med fysiske funksjonsnedsettelser er med i undersøkelsen. Resultatene viser at barn som er over halvparten av tiden utenfor klassen, eller går på spesialskole, lettere faller utenfor sosialt.

– Det er mindre sannsynlig at de har noen å være sammen med i friminuttene, de er sjeldnere hjemme hos andre, og de er mindre aktive på sosiale medier, sier forsker ved NOVA, Jon Erik Finnvold.

– Kan ikke funnene skyldes at de som er mye utenfor klassen også er de som fungerer dårligste sosialt i utgangpunktet?

– Vi har ikke mål på hvordan barna fungerer rent sosialt, men det vi har mål på er hva slags funksjonsnivå de er på og hvor store hjelpebehov de har. Når vi kontrollerer for disse faktorene så er det fortsatt slik at det er det å være utenfor klassen som bestemmer grad av utenforskap.

Finnvold mener funnene kan overføres til andre grupper som får mye spesialundervisning utenfor klasserommet.

Vanskelig å måle

Professor i spesialpedagogikk ved UiT, MIrijam Harkestad Olsen, sier funnene NOVA har gjort er interessante.

– Samtidig er det er problematisk at studien ikke kan kontrollere for det kognitive nivået til elevene. Vi vet at barn med kognitive vansker generelt har færre venner enn andre.

Hun understreker at enkelte studier tyder på at en del barn med læringsutfordringer trives best i mindre grupper.

Vurderte aldri å gi opp

I følge brukerorganisasjoner NRK har snakket med, opplever mange foreldre at nærskolene ikke tilrettelegger godt nok for barna deres.

Avdelingsleder ved Linderud skole, Lars Corneliussen, sier de har jobbet mye med å skape et godt lag rundt Leonard og innrømmer at det har vært krevende.

– Har det vært fristende for skolen å si at dette klarer vi ikke?

– Nei, det har ikke vært et tema. Vi har de elevene vi har, og vi skal gi dem et så godt tilbud som overhodet mulig.

Høye ambisjoner

Det er en strålende fornøyd sjetteklassing som kjører rundt på rullestolen med klassekamerater når NRK er på besøk.

Som andre 11-åringer har han allerede drømmer for fremtiden.

– Vet du hva du vil bli når du blir stor?

– Politi, millitær eller statsminister.