Måtte vente 19 timer for å bli registrert som flyktning

– Vi kom dit klokken sju på morgenen. Det ble en lang dag og natt for vi dro derfra klokken 02.30 på natten, forteller Inna Horbach.

Hun er her sammen med sin datter på fire år, en mor på 64 år og en far på 67. Mannen er igjen hjemme i Ukraina.

Når flyktninger kommer til Norge skal de registreres. Blant annet skal politiet sjekke identiteten deres, at de virkelig er de som de gir seg ut for.

Den registreringen har skjedd på Nasjonalt Ankomstsenter i Råde, men denne uken har det kommet rapporter om kaotiske tilstander og lange køer ved senteret.

– Mange er veldig slitne

Horbach er blant dem som lettest burde kunne komme seg gjennom systemet. Inna snakker norsk etter tidligere opphold som au pair og student. I tillegg har søsteren Oksana Lorentzen bodd i Norge siden 2001.

Inna sier at det var slitsomt og masse folk ved ankomstsenteret. Men legger til at de som jobber der hjelper og er veldig snille.

For andre enn Inna er det lange ventetiden enda tøffere.

– Folk som ikke kan språket skjønner ikke hva som skjer. Mange er veldig slitne etter å ha reist fem-seks dager fra Ukraina, sier hun.

Mens mange venter inne i den store hallen på ankomstsenteret, er det satt opp telt.

De er varmet opp, men for flyktninger med barn ned til én måned er det vanskelig å vente i timevis. Og barn er det mange av.

– Vi ser det er veldig mye mødre og barn. Av de voksne er 80 prosent av de som kommer kvinner og av alle som kommer er nesten 40 prosent barn, sier Frode Forfang.

Han er direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI).

UDI: Ingen skal stå ute og fryse

Minst 300 flyktninger fra Ukraina kommer nå til Norge daglig. UDI har ikke oversikt over hvor mange som er i landet.

– Det er registrert litt over 3000, men det kan godt hende at det reelle antallet som er kommet til Norge er nærmere det dobbelte. Vi vet ikke helt sikkert, sier UDI-direktør Frode Forfang.

NRK har snakket med andre som forteller at det er flere netter der folk har vært i registreringskø til langt på natt.

UDI-direktøren innrømmer at det har vært kapasitetsproblemer på Råde.

– De siste ukene er det kommet flere til Norge enn det har kommet de to-tre siste årene til sammen. Så det er en veldig oppskalering som må til, sier han.

Forfang sier at det er en stor logistisk operasjon og at UDI har manglet kontroll.

– Dette skal fungere nå, men det er klart at det var kaotisk helt i starten. Det kom veldig mange, veldig fort, sier han.

Nå er det opprettet lokale ankomstsentre rundt om i landet der flyktningene kan bli registrert. Forfang mener det vil hjelpe.

– Vi er opptatt av å ta oss av de som kommer på en ordentlige måte. Det skal ikke skje at folk står ute i kulda og venter, sier Forfang.

Mangler tolker

De som er på Råde får brosjyrer med informasjon på ukrainsk, russisk og engelsk. Men for mange er det vanskelig å finne noen som snakker språket deres.

Mens Inna Horbach var inne i mottakssenteret, satt søsteren Oksana Lorentzen og ventet i timevis i bilen utenfor.

Oksana sier at hun gjerne ville hjelpe til med å tolke, men fikk ikke lov.

– Jeg gikk til Securitas ved inngangen og sa til dem at vi var fire-fem stykker som snakker ukrainsk, russisk, norsk og engelsk og at vi kunne hjelpe, sier hun.

Hun viste dem førerkort slik at de kunne sjekke henne og tilbød seg å skrive under på en erklæring om taushetsplikt.

– Jeg forstår at regelverket ikke er slik at det går an, men dette er en spesiell situasjon og det ville ha hjulpet mange, sier hun.

Søstrene kommer opprinnelig fra byen Romny i Sumy-regionen, et av områdene der det har vært mye kamper. Nå bor Inna i Kyiv også det er en av byene som er kraftig angrepet.

Inna Horbach føler nå at hun er sikker. Men tankene er ofte et annet sted.

– Nå er jeg trygg. Men det går opp og ned. Jeg har mannen min og vennene mine i Ukraina, sier hun.