Landbruksministeren om Norges Bondelag: – Liten vilje til å bli enige

NRK kunne tidligere tirsdag melde at det fortsatt er stort sprik i krav og tilbud om lønn i jordbruksforhandlingene. Partene skulle egentlig være ferdig forhandlet mandag kveld, men etter intense forhandlinger gikk partene hvert til sitt uten å ha kommet til enighet.

Tirsdag ettermidag bekrefter Norges Bondelag at det er brudd i forhandlingene. Brutt ned til årsverk utgjør regjeringens tilbud 9000 kroner i økning per årsverk per år. Kravet fra bøndene er imidlertid rundt 31.000 kroner per årsverk.

– Regjeringen viser ingen vilje til å satse på landbruket, og følger ikke opp Stortingets landbrukspolitikk. Vi kan ikke skrive under på en jordbruksavtale som som bidrar til å svekke norsk landbrukspolitikk, sier leder Lars Petter Bartnes i en uttalelse.

Bartnes mener regjeringen har tilbudt bøndene en lavere inntektsvekst enn andre grupper, og hevder det har vært liten vilje til å få til en avtale. Bartnes mener også at regjeringen ikke har svart på kravet om å satse på de små og mellomstore gårdene, men heller har tatt penger fra en bonde og gitt til en annen.

– Det er ikke en satsing på jordbruket. Det gir bare større uforutsigbarhet for flere, og svarer ikke på Stortingets mål om å øke norsk matproduksjon basert på norske ressurser, sier Bartnes.

– Ikke mulig innenfor et ansvarlig budsjett

Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) er ikke enig i beskrivelsene fra Norges Bondelag. Dale mener regjeringen strukket seg langt for å få til en avtale, og påpeker at statens tilbud la til rette for en innteksvekst på 2,25 prosent fra 2017 til 2018.

– Det gir for eksempel inntektsmuligheter på cirka 569.000 kroner for et gårdsbruk med 15 kyr, kommenterer Dale.

Landbruksministeren mener det ikke var mulig å komme i mål innenfor et forsvarlig budsjett.

– Jeg er oppvekst på et småbruk blant bønder. Jeg har reist rundt på bondegårder den siste tiden, og sett at norske bønder gir verdens tryggeste mat. Det er ikke det faktum at vi ikke ønsker å gi inntektsvekst til bøndene som er grunnen til bruddet. Men en ansvarlig norsk regjering kan ikke gå vekk fra moderasjonslinja i en vanskelig tid, sier Dale.

Han sier regjeringen nå vil ta det opprinnelige tilbudet på 410 millioner kroner til Stortinget, som dermed må vedta jordbruksoppgjøret for 2017.

– Jeg forventer at Stortinget nå griper muligheten til å avklare hvilken vei landbruket skal ta inn i framtida og gjør de endringer som er nødvendig for å få årets oppgjør i tråd med Stortingets vedtatte landbrukspolitikk, sier Bartnes i Norges Bondelag.

– Liten forståelse eller vilje

Det store stridsspørsmålet i forhandlingene har vært lønn. Like før jordbruksforhandlingene statet, kom stortingsflertallet med en landbruksmelding som sparket beina under mye av regjeringens ønskede politikk.

Bondeorganisasjonene mener det såkalte inntektsmålet, som skal redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet, bør bety en lønnsvekst på ni prosent.

Dette er ikke regjeringen enige i, og statens forhandlinsleder Leif Forsell har svart at kravet på 1,45 milliarder kroner er «umusikalsk» i en tid hvor moderasjon ellers er melodien i samfunnet.

Statens første tilbud var altså på 410 millioner kroner. Det skiller dermed hele en milliard kroner mellom statens tilbud og bøndenes krav. Dale legger ikke skjul på at han mener bøndenes krav er alt, alt for høyt.

– Kravet på ni prosent er langt utenfor det en ansvarlig regjering kan gi bøndene, i en tid der mange andre sliter. Jordbruket viser liten forståelse for eller vilje til å løse dette innenfor moderasjonslinja, sier Dale.