Kronprinsparet tar et oppgjør med hat mot Utøya-overlevende: – Skammelig!

Nær ti år etter terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya beskriver kronprins Haakon det fortsatt som et åpent sår.

– Det var et angrep på Arbeiderpartiet, på AUF, på staten og samfunnet vårt og ble et nasjonalt traume. Det er noe vi, i likhet med alle andre nordmenn, bærer med oss som en del av vår historie, sier kronprinsen.

– Det er et åpent sår som på mange måter kan være vanskelig å snakke om.

Opprørt over hets

De siste ukene har kongeparet og kronprinsparet hatt møter og audienser med berørte etter terrorangrepene 22. juli 2011, da til sammen 77 mennesker ble drept.

Overlevende, etterlatte, nødetater og frivillige hjelpere har hatt personlige samtaler på Slottet og på Skaugum.

Når kronprinsparet møter pressen etter et slikt møte på Skaugum i dag, tar de et oppgjør med hetsen som mange AUF-ere fortsatt utsettes for.

En ny rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har vist at én av tre Utøya-overlevende har mottatt hatmeldinger eller trusler.

– Vi reagerer veldig sterkt på det. Det er ikke akseptabelt. Trusler og hatmeldinger er ikke greit i noen sammenheng. Og at det går ut over dem som har opplevd terror, er nesten ikke til å forstå, sier kronprins Haakon.

Også kronprinsesse Mette-Marit er opprørt.

– At AUF-ere er blitt hetset for holdningene sine, synes jeg er skammelig. Jeg synes virkelig det er ordentlig skammelig! Det synes jeg ikke vi som samfunn kan akseptere.

– Et villet, politisk motivert angrep

Flere Utøya-overlevende har møtt kongeparet og kronprinsparet disse ukene.

Da Elin L'Estrange og Munir Jaber gikk ut portene på Skaugum i slutten av mai, hadde de snakket med kronprinsparet om traumer, hets, og om hvordan et slikt terrorangrep kunne skje i Norge.

De var glade for at kongefamilien bidrar til å rette søkelyset mot dette.

– Jeg er bekymret for at vi snakker for lite om 22. juli. Av og til snakker man som om det aldri har skjedd terror i Norge. 22. juli beskrives som en hendelse eller en katastrofe, men det var altså et villet, politisk motivert angrep, sier L'Estrange.

– Hvis vi skal klare å forebygge det, må vi være villige til å gå inn i det som er vondt, at noen som er en av oss, kan gjøre noe sånt.

Utøya-overlevende: – Bærer arrene mine med stolthet

Utøya-overlevende Eirin Kristin Kjær (29) møtte kongeparet på Slottet.

Kledd i kortermet sommerkjole gikk hun i forrige uke over den gruslagte Slottsplassen.

I sommersolen vises tydelig arret over den høyre albuen, ett av hennes flere arr.

– Jeg bærer dem med stolthet. Jeg tror også det er viktig for den brutaliteten som er i fortellingen, at man kan vise de synlige sporene. Hvis ikke, tror jeg det er veldig lett for folk å glemme, sier hun.

Da terroristen angrep AUFs sommerleir på Utøya 22. juli 2011, ble Kjær skutt fire ganger. I armen, magen, kneet og brystet. Det var som om kroppen eksploderte, har hun beskrevet. Men til tross for de gjentatte skuddene, overlevde hun.

Nesten nøyaktig ti år at terroristen forsøkte å drepe henne, går hun med faste skritt forbi gardistene og inn på Slottet.

– Hatet som rammet oss, finnes fortsatt

Forrige gang hun møtte dronningen, var på Ullevål sykehus sommeren 2011. Kjær lå skuddskadet i sykehussengen da dronning Sonja besøkte henne og andre ofre for 22. juli-terroren. Med seg hadde dronningen gaver fra Kongsgården og Slottsparken. Små krukker og flasker med hylleblomstsaft, rabarbragelé, syltetøy og småkaker.

Nå er det Kjær som har med en gave til kongeparet. «Aldri tie, aldri glemme.» Boken fra AUF forteller om livet etter terroren, og om hvordan man gjenreiste Utøya.

Det er særlig én ting det er viktig for Kjær å formidle.

– Jeg er litt skuffet over samfunnsdebatten, og hvor alene vi overlevende har følt oss med å heve stemmen om 22. juli. Jeg etterlyser at vi snakker mer om at det var et politisk angrep. Ikke en tilfeldig naturkatastrofe, sier hun.

– Hatet som rammet oss 22. juli, mot oss i AUF og Arbeiderpartiet, finnes fortsatt. Meningsfellene til terroristen finnes i kommentarfeltene og i samfunnet rundt oss. Det tror jeg vi må ta innover oss hvis vi ikke skal være naive og tro at det ikke kan skje igjen.

– Terroristen tok fra meg min frihet

Sammen med Kjær på Slottet denne junidagen, er også Harald Føsker. Da bomben gikk av 22. juli 2011, befant Føsker, som jobbet i Justisdepartementets kriminalomsorgsavdeling, seg i 5. etasje i Høyblokka.

– Jeg hang der og spyttet tenner, fortalte han da han vitnet i rettssaken mot Anders Behring Breivik.

Ansiktet var løsnet, og øynene hadde fått store skader. Ti år etter sliter Føsker fremdeles med skarpe lyder, lyden av sirener kan vekke traumatiske minner, og han er nesten blind.

– Terroristen er fratatt sin frihet ved at han antakelig må sitte veldig, veldig lenge i fengsel. Men han tok også fra meg min frihet. Jeg kan ikke bevege meg like fritt som før. Jeg måtte selge bilen, selge hytta, jeg kan ikke sykle, og må være forsiktig når jeg går, sier Føsker.

Han mener møtene med kongefamilien er svært viktige for å ta fortellingene fra 22. juli videre.

– Det vokser opp mennesker nå som enten ikke husker noe, eller som har bare vage minner. Så det er veldig viktig at noen står frem og forteller. Det viktige er å gi refleksjon og motstandskraft mot krefter som er destruktive og vonde. Vi tenkte jo alle at det aldri kommer til å skje her. Og så skjedde det. Nå må vi sørge for at det ikke skjer igjen.

«Heltene fra 22. juli»

69 mennesker, de aller fleste av dem ungdommer, ble drept på Utøya. Åtte mennesker ble drept i Regjeringskvartalet. Noen av dem var ansatte der, andre var tilfeldig forbipasserende.

Nødetatene jobbet døgnet rundt. Frivillige som tilfeldigvis befant seg i nærheten, trådde til for å redde liv.

«Heltene fra 22. juli,» er de kalt.

På Slottet har dramatiske historier blitt fortalt.

Kongen og dronningen har fått høre om dilemmaet vaktførstebetjent Espen Naumann i Departementenes servicesenter sto i da han måtte prioritere hvem han skulle forsøke å redde etter den voldsomme eksplosjonen i Regjeringskvartalet.

– Jeg måtte velge å hjelpe én av to personer som lå for langt fra hverandre til at jeg kunne hjelpe begge. Det var valget mellom en ung kvinne og en eldre kvinne. Jeg valgte å hjelpe den yngre kvinnen, og hun overlevde. Den eldre kvinnen overlevde ikke. Hun ville sannsynligvis ikke ha overlevd uansett, men det er et valg jeg må leve med, sier Naumann.

Han har fortsatt kontakt med kvinnen han reddet.

En av de andre frivillige hjelperne som har fortalt sin historie til kongeparet den siste tiden, er Otto Kristian Løvik.

Han var på Utvika camping den regntunge julidagen for ti år siden, da han hørte smell fra Utøya. Han kastet seg i båten sammen med en kamerat.

– Vi måtte bare ta et valg om at her satte vi kanskje våre egne liv på spill. Jeg sa til meg selv at blir jeg skutt, så blir jeg skutt. Når jeg først hadde tatt den avgjørelsen, var det bare å jobbe på, sier Løvik når NRK møter ham utenfor Slottet.

Han forteller at han fikk reddet om lag 50 unge mennesker opp fra vannet utenfor Utøya.

«Det var bare å jobbe på.» Så kom reaksjonen.

– De to-tre første månedene i ettertid ble jeg sittende for meg selv i kjellerstuen hjemme og gruble og tenke. Og det gikk jo gær'nt. Men jeg fikk hjelp etter hvert, blant annet av psykiatrisk kriseteam. Man glemmer jo aldri 22. juli, men det er noe man kan lære seg å leve med, sier Løvik.