Oljefondet har investert milliarder i hotellkjede som får Qatar-kritikk

I en ny rapport som NRK har fått tilgang til, blir det avdekket at oljefondet og flere norske banker har investert store summer i hotellkjeden Accor Hotels, som er etablert med flere hoteller i Qatar.

Rapporten er bestilt av Fair Finance International. Framtiden i våre hender og Amnesty International har bidratt i arbeidet.

– Sjokkerende, sier Anja Bakken Riise, leder for Framtiden i våre hender, om innholdet.

Rapporten peker på hvem som er involvert i eller som finansierer bygg-, anlegg- og hotell-bransjen i Qatar.

Flere store norske aktører som Statens pensjonsfond utland (kjent som Oljefondet) og de største bankene her i landet står på listen.

Oljefondet sier til NRK at de ikke er enig i kritikken som nå kommer mot dem.

De som har skrevet rapporten, mener likevel at selskapene ikke har gode nok rutiner for å sikre seg mot menneskerettighetsbrudd.

VM-hotell for supportere

Accor er en av de største hotellkjedene i verden, og spiller en viktig rolle under fotball-VM. De kom i fokus i den franske dokumentaren «Qatar-VM: Skittent spill» som nylig ble vist på NRK.

Qatar har inngått en gullkantet avtale med kjeden om at hotellene skal administrere leilighetene som skal huse fotballsupporterne under VM.

Kontrakten omfatter utleie av 60.000 rom, villaer og leiligheter til de tilreisende under fotball-VM.

Statens pensjonsfond utland har en eierandel i selskapet verdt nærmere 1,3 milliarder kroner. I rapporten står DNB oppført med aksjer verdt over 223 millioner kroner.

Storebrand, Danske Bank og KLP har også eierskap i selskapet.

Dette vil si at flere norske kunder i disse bankene kan ha dette selskapet som en del av sin pensjonssparing.

Dokumentar: Arbeidere lever under primitive forhold

10 prosent av hotellselskapet Accor eies av Qatar selv, ifølge den franske dokumentaren.

I dokumentaren kommer det også frem at arbeiderne som er ansatt hos en av underleverandørene til Accor-gruppen, lever under det som blir beskrevet som svært primitive og kritikkverdige forhold.

Dokumentaren viser blant annet hvordan arbeiderne lever under helt andre forhold enn hva som skal være standarden i Qatar.

Arbeidere omtaler det som at de lever i en «slavelignende tilværelse».

Mennene som skal jobbe som vakter under fotball-EM, spiser kveldsmat i selskap med kakerlakker.

Direktør i Accor Hotels, Sébastien Bazin, sa i juni i fjor følgende om forholdene i Qatar:

– Jeg har hørt mye kritikk av Qatar, men ikke sett noen bevis. Vi skal gjøre alt for at kritikken skal stilne. Jeg er ikke naiv, sier han i dokumentaren.

NRK har også vært i kontakt med den franske hotellkjeden. De avviser kritikken i en e-post, og skriver at de tar «menneskerettigheter veldig alvorlig og overvåker alle potensielle problemer nøye».

DNB: Besluttet å selge seg ut

Norges største bank, DNB, opplyser til NRK at de nylig har solgt sin andel i selskapet.

– Har deres salg av andeler i Accor noe med Qatar å gjøre?

– På bakgrunn av informasjon, fra flere kilder, som har kommet frem i senere tid, besluttet vi å selge oss ut, sier Lise Børresen, leder for ansvarlige investeringer i DNB Asset Management.

– Er det snakk om informasjon om Qatar?

– Vi hadde en liten indirekte eksponering i selskapet via internasjonale indeksfond, og solgte oss ut på bakgrunn av opplysninger om at selskapet har en forhøyet risiko for å indirekte eller direkte bidra til brudd på menneskerettigheter og/eller arbeidstakerrettigheter i Qatar, svarer Børresen.

Framtiden i våre henders leder Anja Bakken Riise sier hun mener dette viser at norske investorer ikke har god nok kontroll over sine investeringer.

– Jeg er dessverre ikke overrasket. Amnesty og andre har i flere år advart mot praksisen i Qatar. Dette er en katastrofe vi har sett utfolde seg, sier hun.

– Jeg tror det er nyttig om disse norske finansinstitusjonene ser på hvilken rolle de har spilt i oppbyggingen til dette verdensmesterskapet i Qatar, sier Bakken Riise.

Accor skriver til NRK at de ikke kan se at deres tilstedeværelse og hotellutbygging i Qatar bidrar til en økt risiko for brudd på menneskerettighetene.

– Ikke enig i kritikken av fondet

Ifølge rapporten har Statens pensjonsfond utland en eierandel verdt nærmere 1,3 milliarder kroner i selskapet.

Totalt har Statens pensjonsfond utland investeringer i selskap i anlegg- og hotellbransjen med en eller annen tilknytning til Qatar på til sammen 34 milliarder kroner, ifølge rapporten.

Statens pensjonsfond utlands eierskapsdirektør Carine Smith Ihenacho sier til NRK at «rapporten beskriver svært kritikkverdige arbeidsforhold, og det er viktig at FIVH og Amnesty setter søkelys på dette».

– Samtidig er vi ikke enige i kritikken av fondet, sier hun.

Ihenacho sier de har klare forventninger om at selskapene de investerer i respekterer menneskerettighetene.

– Dette omfatter både anstendige arbeidsforhold og grunnleggende arbeidstakerrettigheter, sier hun videre.

– Vi har fulgt med på informasjonen som har kommet om arbeidsforholdene i enkelte sektorer i Qatar de siste årene, og vi har fulgt dette opp i eierskapsarbeidet.

Hun trekker frem selskapet Vinci som et eksempel. Et selskap der Statens pensjonsfond utland også har gjort investeringer.

– Vi har hatt dialog med selskapet om deres arbeid for å håndtere risiko for brudd på arbeidstakerrettigheter i Qatar, og spesifikke tiltak selskapet har iverksatt. Vi har hatt møter med både styret og ledelsen om dette.

– Et annet eksempel er hotellkjeden Hilton, hvor vi har hatt dialog om hvordan selskapet håndterer menneskerettighetsrisiko i konflikt- og høyrisikoområder, påpeker hun.

Etikkrådet: – Betydelig risiko

Statens pensjonsfond utland har et eget, uavhengig etikkråd som vurderer om fondets investeringer er i tråd med de etiske retningslinjene til fondet.

De innrømmer til NRK at det helt sikkert er selskaper som Statens pensjonsfond utland har investert i som på ulike vis er knyttet til brudd på arbeidstakerrettigheter, inkludert tvangsarbeid.

Det skriver de i en e-post til NRK.

– I enkelte deler av verden er dette en innebygget betydelig risiko. Vi har funnet indikasjoner på tvangsarbeid hos de fleste selskapene der tvangsarbeid har vært fokus for undersøkelsen, sier Etikkrådets leder Eli Ane Lund.

– Den vanskelige vurderingen for Etikkrådet er å trekke grensen for utelukkelse i lys av at terskelen for utelukkelse skal være høy, sier hun videre.

Lund innrømmer at de ikke har full oversikt over alle de 9000 selskapene i porteføljen, men at de prøver å foreta egne sektorundersøkelser.

– Likevel er det klart at mye kan gå under radaren vår, sier Lund.

Pandemien har også gjort det vanskelig for å undersøke saker på vanlig måte, opplyser hun. Undersøkelsene deres har i stor grad vært basert på arbeid som er gjort av konsulenter som reiser til landene og snakker med arbeiderne.

– Siden pandemien har vi prioritert saker som kan vurderes på grunnlag av informasjon som er offentlig tilgjengelig. Tvangsarbeidssakene i Qatar faller sjelden i den kategorien, sier hun.

Kritiserer mangel på åpenhet

Amnesty International Norge er kritisk til Oljefondet, som de mener har opptrådt svært lukket i arbeidet med denne rapporten.

– Problemet for oss – og offentligheten i Norge – er at det ikke er åpenhet om de risikoanalysene som NBIM foretar av selskapene fondet har aksjer i, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge.

– De har ikke gitt opplysninger som tyder på at de har stilt kritiske spørsmål til Accor med utgangspunkt i de tilfellene av dårlig behandling av migrantarbeidere som har kommet frem.

– NBIM kan ha solgt seg ut av Accor i 2022, men det vil ikke offentligheten få vite før beholdningslisten legges frem neste år.

– Derfor er mangel på åpenhet den største hindring for vår mulighet til å bedømme om Oljefondet har opptrådt som en ansvarlig eier. Uten informasjon må vi kunne si at risikoen for at våre felles sparepenger er knyttet til brudd på menneskerettighetene i Qatar absolutt er til stede. Og det er ikke godt nok, mener Egenæs.

Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) mener på sin side at de ønsker å være så åpne som mulig, og presiserer at de har delt mye informasjon med Amnesty og Framtiden om hvordan de jobber.

– Samtidig er det ikke alt vi kan være åpne om da vi må vise skjønn rundt enkelthendelser og dialogen med enkeltselskaper. Dette er også investeringsbeslutninger, sier eierskapsdirektør Carine Smith Ihenacho.

Accor: – Jobber ikke for oss lenger

Den franske hotellkjeden sier i en e-post til NRK at de har et strengt forhold til at deres underleverandører skal overholde deres etiske prinsipper. Deriblant respekten for de ansatte, arbeidsforhold, miljø og lokalsamfunn.

De mener at forholdene som ble presentert i dokumentaren bare gjelder én enkelt underleverandør som de bruker.

Denne underleverandøren jobber ikke for dem lenger, opplyser selskapet.

Det etter at selskapet tok en sjekk på boforholdene til de ansatte hos underleverandøren.

– Det ble utarbeidet en rapport som viste en rekke brudd på våre etiske regler. Tiltak ble påkrevd, men siden de ikke klarte å få på plass de nødvendige endringene, ble de strøket fra vår liste over leverandører, skriver Accor i e-posten.