Krisestemning på klimatoppmøtet: – Dette er en katastrofe

– Å gå inn for denne teksten vil være et svik mot alle menneskene rundt i verden som lider under klimaendringer, og alle de som krever handling, sier Jennifer Morgan, leder i Greenpeace International.

På en pressekonferanse lørdag morgen raser hun og flere andre observatører og aktivister mot verdenslederne på klimatoppmøtet i Madrid.

COP25, som det også kalles, ble flyttet fra Chile på grunn av de store demonstrasjonene i landet. Men Chile leder fortsatt møtet. Over 14 timer på overtid kom de med forslag til tekst til det offisielle dokumentet som skal komme ut av forhandlingene. Den får nå flengende kritikk.

– Teksten som det chilenske presidentskapet har lagt frem er en katastrofe, ekstremt skuffende. Dette er den verste teksten jeg noensinne har sett, i de ti årene jeg har fulgt klimatoppmøtene, sier Mohamed Adow energi- og klimadirektør i tenketanken Power Shift Africa.

Kjernen i misnøyen handler om at teksten slik den står nå, har fjernet alle oppfordringer til land om å øke sine utslippskutt.

– Jeg har fulgt disse møtene siden starten i 1991. Aldri før har jeg sett et så stort gap mellom det vitenskapen trenger og det folk i hele verden krever, og det forhandlerne leverer. Planeten vår står i brann, og veien vår ut blir vanskeligere og vanskeligere å nå jo lengre vi venter med å handle. Ministrene her må styrke teksten, sier Alden Meyer, strategidirektør i Union of Concerned Scientists.

• Derfor er klimatoppmøtet i Madrid viktig

Fortsatt stort gap

I Madrid er landene splittet i flere grupper. Noen land vil ha høyere ambisjoner, mer handling og en sterkere tekst. Blant disse er fattige land og små øystater som i dag er hardest rammet av klimaendringene.

Mens andre land vil ha lavere ambisjoner og færre forpliktelser. USA, Brasil, Japan, Australia og Saudi-Arabia er blant disse.

• Mener fire land ødelegger klimaforhandlingene

To vanskelige temaer har preget forhandlingene. Det er ene hvorvidt rike land skal bevilge egne penger for å hjelpe fattige land med å håndtere de konsekvensene av klimaendringer som vi nå ikke kan stoppe. Altså flom, tørke og andre ødeleggelser som vil skje fordi vi allerede har sluppet ut for mye klimagasser.

• Verden forhandler om hvem som skal ta regningen for klimakrisen – Hilda (22) ber rike land ta ansvar

Det andre temaet er regler for kjøp og salg av klimakvoter. De fleste land vil sikre at vi unngår at både landet som kjøper og landet som selge kvoter kan telle dem, slik at det virker som verden har kuttet dobbelt så mye utslipp som vi egentlig har.

I tillegg er de fleste land imot å kunne overføre klimakvoter fra den gamle klimaavtalen fra Kyoto, til det nye systemet i Parisavtalen. Her er Brasil, India og Australia uenige.

I tillegg har det altså vært stor splittelse om hvorvidt det skal stå svart på hvitt i sluttdokumentet at verdens land skal sette større mål for utslippskutt.

Et viktig element i Parisavtalen fra 2015, er at skal land melde inn nye, sterkere planer om utslippskutt hvert femte år, slik at avtalen forsterkes over tid. Mange mener det er viktig å allerede nå gi tydelige signal om høyere ambisjoner hvis verden skal greie å nå målene i Parisavtalen.

På samtlige av disse punktene er nå avtaleteksten flyttet i favør landene som vil ha lavere ambisjoner.

Det er svakere forpliktelser til finansiering, åpning for handel med gamle kvoter, og ingen setninger om at landene skal forplikte seg til større utslippskutt.

Norge krever sterkere tekst

Norge er blant landene som ønsker høyere ambisjoner inn i teksten. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen holdt i morgentimene en appell i hovedsalen, hvor han oppfordret alle land til å forplikte seg til større utslippskutt. De neste timene er avgjørende, sier han til NRK:

– Nå jobber Norge sammen med mange andre land for å heve ambisjonsnivået, og få et tydeligere signal om vilje. Men det er først og fremst de store utslippslandene som ikke har vist vilje til å putte det inn i teksten, og som nå holder tilbake. Nå pågår det en dragkamp, sier han.

Jennifer Morgan i Greenpeace sier talen til Elvestuen var sterk. Men hun er ikke fornøyd:

– Hvis Norges klimaminister virkelig mener det han sa, burde han slutte med å bore etter olje i Arktis, sier hun til NRK.

Chile vil komme med et nytt,mer ambisiøst forslag til tekst rundt klokken 16, sier talsperson Andres Landerretche på en pressekonferanse lørdag ettermiddag. Han tror forhandlingene vil komme i land i løpet av kvelden.

• Året som får klimaforskerne til å hviske i gangene