Hopp til innhold

Krever bedre rusbehandling i fengsel

Actis og Rio mener altfor mange dør av overdose etter løslatelse fra norske fengsler. Nå har de sendt en ønskeliste til Justisdepartementet, der de krever bedre behandling og oppfølging.

Oslo fengsel

123 mennesker har dødd av overdose like etter at de ble løslatt fra fengsel i perioden 2000-2015.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

En ny studie fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) ved Universitetet i Oslo, som NRK omtalte mandag, viser at 123 mennesker har dødd av overdose like etter at de ble løslatt fra fengsel.

Av alle dødsfall som skjer innen en uke etter løslatelse, skyldtes 85 prosent overdose. Forskerne bak studien sa selv at de ble «slått i bakken» av tallene.

Generalsekretær Mina Gerhardsen i organisasjonen Actis har nå sendt en liste med krav til Justisdepartementet. Der krever de blant annet:

  • Flere rusmestringsenheter i fengslene med økt bemanning, 20 millioner kroner til nye enheter
  • Tettere samordning med spesialisthelsetjenestene
  • Økt bruk av soning i behandlingsinstitusjon
  • Økt satsing på straffegjennomføring ute i samfunnet
  • Økt oppfølging og satsing på å redusere rusbruk i åpne fengsler og rehabilitering
  • 25 millioner kroner til fengselshelsetjenesten for å styrke LAR-programmet (legemiddelassistert rehabilitering)
Mina Gerhardsen

Mina Gerhardsen

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Det er veldig sterke tall. At risikoen øker ved løslatelse har vi visst, men det nye er hvor tett etter løslatelse det skjer. Det betyr at den som slipper ut ikke har tid til å vente til kommunen, helsetjenesten eller Nav åpner. De trenger at alt er klart når fengselsporten lukker seg. Sårbarheten er så stor, sier Gerhardsen.

Gerhardsen sier det er økt oppmerksomhet i fengslene, men etterlyser mer trygghet rundt løslatelsen og livet etter soning, med et nettverk, en bolig og sosial kontakt.

– Nå er det glippsonen på vei ut som er viktigst. Da er kriminalomsorgen helt avhengig av samarbeid med andre. Det er mange ledd som må jobbe bedre sammen, og det handler om bedre planlegging, sier hun.

– Det står på penger, men også spørsmålet om vilje fra andre etater om å være medeiere. Vi hører ofte om kommuner som ikke følger opp. Noen kommuner møter ved porten og henter dem, mens andre steder er det vanskelig å få hjelp. Da kan det være for sent.

Mange er uforberedt

Kenneth Arctander Johansen

Kenneth Arctander Johansen

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Kenneth Arctander Johansen i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (Rio), sier han ikke er overrasket over tallene.

– Vi vet av erfaring at det er forhøyet dødelighet etter at folk har vært i fengsel, og at behandlingstilbudet ikke tilsvarer kvaliteten eller omfanget det burde ha. Vi vet også at mange ikke er forberedt på løslatelse, og at det sjeldent er noen som tar dem imot, sier han.

Johansen sier han er positiv til politiske signaler om å gi rusavhengige hjelp fremfor straff, og mener det viktigste er å få bedret behandlingskapasitet i fengslene og behandlingen følger personen etter løslatelse, såkalt integrert ettervern.

– Disse tallene viser at det er en del ting som må gjøres. Det koster penger, men det vil være vel investerte penger. Ikke bare fordi folk dør, men også fordi mange faller tilbake til kriminalitet og koster samfunnet penger. Det er moralsk riktig og samfunnsøkonomisk nyttig, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..

– Omfattende tiltak

Justisdepartementet opplyser at regjeringen har nedsatt et utvalg som skal utarbeide en tilbakeføringsstrategi for innsatte i løpet av året.

– Tallene er alvorlige. Regjeringen er opptatt av å bedre oppfølgingen av innsatte med rusproblemer, både før løslatelse og ved løslatelse, sier statssekretær Anette Carnarius Elseth (Frp).

Elseth viser til flere tiltak som allerede er innført, som innbærer rusbehandling i fengsel, soning i behandlingsinstitusjoner og landsdekkende narkotikaprogrammer med domstolskontroll.

– Rus og psykisk helse er et satsingsområde for regjeringen, og det er allerede igangsatt omfattende tiltak for å bedre forholdene for innsatte med rusproblemer. Vi setter pris på innspill fra organisasjoner som Actis og tar slike innspill med oss, sier Elseth.

Det er bevilget 10 millioner kroner til å styrke helsetjenesten til innsatte med rus- eller psykiske problemer i 2017.

  • Artikkelen ble oppdatert med svar fra Justisdepartementet 24. mars.

AKTUELT NÅ