På det frivillige helsesenteret for papirløse stryker «Naznin» det lille barnet varsomt over ryggen.
Iraneren har bodd flere år i Norge uten oppholdstillatelse. Hun tør ikke reise hjem selv om hun har fått avslag på asylsøknaden.
Hun forteller om da hun kontaktet et norsk sykehus for å få ultralyd.
– Legen snakket sint til meg og spurte om jeg hadde opphold i Norge. Jeg svarte nei, og hun sa: Hvorfor er du her? Uten personnummer, så må du betale.
Gravide uten oppholdstillatelse i Norge har særskilt rett på «nødvendig helsehjelp før og etter fødsel». Likevel opplevde «Naznin» at helsehjelpen hun fikk, kom helt an hvem hun tilfeldigvis traff på sykehuset.
– Kunnskapen om denne pasientgruppa er lav. Det er stor usikkerhet i helsevesenet om rettighetene de faktisk har, sier Mads Harlem, leder for folkerett i Røde Kors.
Ifølge regelverket har personer som befinner seg i Norge uten lovlig opphold rett på øyeblikkelig hjelp og «helsehjelp som ikke kan vente» utover 3 uker. Vurderingen av hva som ikke kan vente, overlates til den enkelte leges skjønn.
– Problem for den enkelte og samfunnet
Ifølge Røde Kors fører utydelige regler til at mange personer uten oppholdstillatelse nektes nødvendig behandling. I tillegg fører frykt for utsendelse og krav om betaling til at mange ikke tør å oppsøke sykehus og legevakt, selv når de blir kritisk syke.
– Konsekvensen er selvfølgelig mest alvorlig for den enkelte som trenger hjelp, men dette har også en konsekvens for folkehelsa i Norge, sier Harlem.
Han viser til fare for spredning av smittsomme sykdommer når personer fra land med lav vaksinasjonsdekning går under radaren.
Leder for Rådet for legeetikk Svein Aarseth jobber selv frivillig ved helsesenteret for papirløse. Han er enig i at helsepersonell mangler kunnskap om denne pasientgruppas rettigheter.
– Da er det lettere å si nei enn ja til behandling.
Aarseth tror mange kollegaer strekker seg langt for å hjelpe, men at hver enkelt leges holdning påvirker om disse pasientene får behandling. Noen leger kan også få problemer med lojaliteten til arbeidsgiver.
– Å si ja til behandling blir kanskje kritisert hvis vedkommende ikke kan betale, sier han, og viser til at regninga havner på helseforetakets bord.
– En grensekontroll i sykehuset
Legeforeningen er en av flere organisasjoner som har skrevet under på et opprop for å bedre de papirløses rett til helsehjelp. I oppropet skriver de at norsk helsepersonell utsettes for et «urimelig dilemma» når de blir tvunget til å gå bort fra yrkesprinsippet om å gi medisinsk hjelp basert på behov.
I forarbeidet for dagens retningslinjer står det at legene skal forsøke å finne ut når personen skal forlate landet, og at dette skal tas med i vurderingen om personen har rett til helsehjelp.
- Les høringsnotatet her:
- Les også: Leger gir hemmelig helsehjelp til papirløse
– Det blir en slags grensekontroll som trekkes inn i sykehusene. Vi blir satt til å vurdere helt andre forhold enn de medisinske, sier Aarseth.
Også Harlem i Røde Kors mener det er feil at leger skal tenke innvandringspolitikk i sin vurdering av pasienter.
– Vil ikke Norge bli veldig attraktiv for flere migranter dersom vi tilbyr ubegrenset helsehjelp til alle?
– Ikke når det gjelder så grunnleggende behov som helsehjelp. Myndighetene har mulighet til å bestemme hvem som har rett til å være her, men de kan ikke bruke en persons behov for helsehjelp for å tvinge dem ut av landet, sier Harlem.
– Et forsvarlig helsetilbud
– Vi mener at det offentlige i dag har et forsvarlig helsetilbud til de som oppholder seg i Norge uten lovlig opphold, svarer Maria Jahrmann Bjerke (H), konstituert statssekretær i Helse- og omsorgsdepartmentet.
Hun sier dagens regelverk gjør riktig i å skille mellom personer som har lovlig opphold og de som ikke har det. Hun peker på at de som ikke har oppholdstillatelse, i utgangspunktet skal ut av landet.
– Hvis personer uten lovlig opphold skulle ha samme rett til helsehjelp, så kan det innebære at flere personer vil oppsøke Norge for å få gratis behandling. Det vil være uheldig.
Ifølge Bjerke har departementet forståelse for at det kan være krevende for helsepersonell å komme i en skvis mellom legeetikken og regelverket.
– Vi tar med oss signalene inn i vårt videre arbeid, svarer Bjerke.