– Legen spurte sint om jeg hadde oppholdstillatelse

På det frivillige helsesenteret for papirløse stryker «Naznin» det lille barnet varsomt over ryggen.

Iraneren har bodd flere år i Norge uten oppholdstillatelse. Hun tør ikke reise hjem selv om hun har fått avslag på asylsøknaden.

Hun forteller om da hun kontaktet et norsk sykehus for å få ultralyd.

– Legen snakket sint til meg og spurte om jeg hadde opphold i Norge. Jeg svarte nei, og hun sa: Hvorfor er du her? Uten personnummer, så må du betale.

Gravide uten oppholdstillatelse i Norge har særskilt rett på «nødvendig helsehjelp før og etter fødsel». Likevel opplevde «Naznin» at helsehjelpen hun fikk, kom helt an hvem hun tilfeldigvis traff på sykehuset.

– Kunnskapen om denne pasientgruppa er lav. Det er stor usikkerhet i helsevesenet om rettighetene de faktisk har, sier Mads Harlem, leder for folkerett i Røde Kors.

Ifølge regelverket har personer som befinner seg i Norge uten lovlig opphold rett på øyeblikkelig hjelp og «helsehjelp som ikke kan vente» utover 3 uker. Vurderingen av hva som ikke kan vente, overlates til den enkelte leges skjønn.

• Les hele forskriften for helsehjelp til personer uten fast opphold

– Problem for den enkelte og samfunnet

Ifølge Røde Kors fører utydelige regler til at mange personer uten oppholdstillatelse nektes nødvendig behandling. I tillegg fører frykt for utsendelse og krav om betaling til at mange ikke tør å oppsøke sykehus og legevakt, selv når de blir kritisk syke.

– Konsekvensen er selvfølgelig mest alvorlig for den enkelte som trenger hjelp, men dette har også en konsekvens for folkehelsa i Norge, sier Harlem.

Han viser til fare for spredning av smittsomme sykdommer når personer fra land med lav vaksinasjonsdekning går under radaren.

• Les: Dette er de papirløse

Leder for Rådet for legeetikk Svein Aarseth jobber selv frivillig ved helsesenteret for papirløse. Han er enig i at helsepersonell mangler kunnskap om denne pasientgruppas rettigheter.

– Da er det lettere å si nei enn ja til behandling.

Aarseth tror mange kollegaer strekker seg langt for å hjelpe, men at hver enkelt leges holdning påvirker om disse pasientene får behandling. Noen leger kan også få problemer med lojaliteten til arbeidsgiver.

– Å si ja til behandling blir kanskje kritisert hvis vedkommende ikke kan betale, sier han, og viser til at regninga havner på helseforetakets bord.

– En grensekontroll i sykehuset

Legeforeningen er en av flere organisasjoner som har skrevet under på et opprop for å bedre de papirløses rett til helsehjelp. I oppropet skriver de at norsk helsepersonell utsettes for et «urimelig dilemma» når de blir tvunget til å gå bort fra yrkesprinsippet om å gi medisinsk hjelp basert på behov.

I forarbeidet for dagens retningslinjer står det at legene skal forsøke å finne ut når personen skal forlate landet, og at dette skal tas med i vurderingen om personen har rett til helsehjelp.

• Les høringsnotatet her: Høringsnotat om helsehjelp for personer uten opphold
• Les også: Leger gir hemmelig helsehjelp til papirløse

– Det blir en slags grensekontroll som trekkes inn i sykehusene. Vi blir satt til å vurdere helt andre forhold enn de medisinske, sier Aarseth.

Også Harlem i Røde Kors mener det er feil at leger skal tenke innvandringspolitikk i sin vurdering av pasienter.

– Vil ikke Norge bli veldig attraktiv for flere migranter dersom vi tilbyr ubegrenset helsehjelp til alle?

– Ikke når det gjelder så grunnleggende behov som helsehjelp. Myndighetene har mulighet til å bestemme hvem som har rett til å være her, men de kan ikke bruke en persons behov for helsehjelp for å tvinge dem ut av landet, sier Harlem.

– Et forsvarlig helsetilbud

– Vi mener at det offentlige i dag har et forsvarlig helsetilbud til de som oppholder seg i Norge uten lovlig opphold, svarer Maria Jahrmann Bjerke (H), konstituert statssekretær i Helse- og omsorgsdepartmentet.

Hun sier dagens regelverk gjør riktig i å skille mellom personer som har lovlig opphold og de som ikke har det. Hun peker på at de som ikke har oppholdstillatelse, i utgangspunktet skal ut av landet.

– Hvis personer uten lovlig opphold skulle ha samme rett til helsehjelp, så kan det innebære at flere personer vil oppsøke Norge for å få gratis behandling. Det vil være uheldig.

Ifølge Bjerke har departementet forståelse for at det kan være krevende for helsepersonell å komme i en skvis mellom legeetikken og regelverket.

– Vi tar med oss signalene inn i vårt videre arbeid, svarer Bjerke.

• Les også: Hevder alvorlig psykisk syke asylsøkere ikke får helsehjelp