Krever at NRK og Dagbladet utleverer e-poster

OSLO TINGRETT (NRK): Både Laila Bertheussens forsvarere og aktoratet krever at NRK og Dagbladet pålegges å utlevere e-poster fra noen som hevder å stå bak truslene mot justisministeren. Inngrep i kildevernet vil være svært skadelig, advarte redaktørene.

Forsvarer John Christian Elden og medforsvarer Bernt Heiberg under rettssaken mot Laila Anita Bertheussen i Oslo tingrett onsdag

FORSVARERE: John Christian Elden og Bernt Heiberg.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / Ntb / Pool / NTB

I e-postene til NRK og Dagbladet som kom i fjor sommer hevder avsenderen (en eller flere) å stå bak trusler og hærverk som Laila Bertheussen står tiltalt for.

Dagbladet publiserte artikler om disse e-postene. NRK har også omtalt at det er kommet slike e-poster uten å gå inn på innholdet.

– Jeg fremmer utleveringspålegg etter straffeprosessloven 210 for NRK og Dagbladet, sa medforsvarer Bernt Heiberg i retten.

I loven står det at «ting som antas å ha betydning som bevis, kan retten pålegge besitteren å utlevere såfremt han plikter å vitne i saken».

Forsvarerne krever at de to mediene utleverer e-poster og metadata. De mener hensynet til at en uskyldig ikke blir dømt veier tyngre enn kildevernet.

Mener det kan bevise uskyld

Heiberg sa de ikke undervurderer kildevernets betydning, men påpekte at kildevernet ikke er absolutt og viste til straffeprosessloven § 125 tredje ledd åpner for dette:

«Når vektige samfunnsinteresser tilsier at opplysningen gis og den er av vesentlig betydning for sakens oppklaring, kan retten etter en samlet vurdering likevel pålegge vitnet å oppgi navnet. Dersom forfatteren eller kilden har avdekket forhold som det var av samfunnsmessig betydning å få gjort kjent, kan vitnet bare når det finnes særlig påkrevd pålegges å oppgi navnet.»

– Det som er spesielt i denne saken, er at man i tillegg til de tradisjonelle hensynene kildevernet støter opp mot, så støter det opp mot tiltaltes ønske om å føre bevis som kan bevise hennes uskyld, sa Heiberg.

Han viste til Laila Bertheussens rett til en rettferdig rettergang som også er regulert i EMK (Den europeiske menneskerettskonvensjon).

Aktoratet støtter i utgangspunktet forsvarernes begjæring, men tror ikke det er av betydning i saken. De er også usikre på om det kan overstyre kildevernet.

– Vi er usikre på hvor mye informasjon man får ut av dette, blant annet fordi det er krypterte e-poster. Vi mener det heller ikke er nødvendig for å belyse om tiltalte er skyldig. Det er ikke en del av tiltalen, men vi mener det er bevist at tiltalte står bak forsendelsene. Vi vil komme tilbake til sammenhengen mellom forsendelsene og hendelsene i tiltalen i prosedyren, sa aktor Frederik Ranke.

Bertheussen-saken

REDAKTØRER I RETTEN: Dagbladets nyhetsredaktør Frode Hansen (fra venstre), advokat for Dagbladet, Hans Erik Johnsen og fagredaktør i NRKs nyhetsavdeling, Marius Tetlie i sal 250 i Oslo tingrett. under rettssaken mot Laila Anita Bertheussen i sal 250 i Oslo tingrett torsdag. Bertheussen, som er samboer med tidligere justisminister Tor Mikkel Wara, er tiltalt for angrep på demokratiet og trusler mot ledende politikere. POOL.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB

Redaktørene advarte

Fagredaktør Marius Tetlie i NRKs nyhetsdivisjon påpekte at kildevernet er avgjørende for at mediene skal kunne gjøre jobben sin.

Han sa det er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn, og at det ble avtalt et eksplisitt kildevern i denne saken.

– Ethvert domstolspålegg om dette vil kunne ha en avkjølende effekt for medienes kildetilfang. En beslutning om å utlevere e-postadresser og annen informasjon som kan identifisere avsender vil være svært skadelig, sa Tetlie.

– Det at forsvarerne hevder det kan hindre at en uskyldig blir dømt, hvilken betydning har det for dere? spurte dommeren.

– Den eventuelle tvil disse e-postene har skapt er kjent gjennom artikkel i Dagbladet, og at forsvarer har fortalt om lignende henvendelser, svarte Tetlie.

Dagbladets standpunkt er at materialet er omfattet av kildevernet, sa nyhetsredaktør Frode Hansen i Dagbladet.

– Etter det vi kan forstå er det ingen stor fare utover det som gjelder i enhver straffesak. Det styrker en tvil som allerede er oppnådd, mente Hansen.

Han oppsummerte det slik:

– Inngrep i kildevernet kan bare forsvares av overordnet interesse. Her er det ikke snakk om drap, terror eller andre såkalte major crimes. Vitneplikt vil ha en svært skadelig effekt, fordi det kan få en «chilling effect» på lang sikt.

Medforsvarer Bernt Heiberg og journalist Tormod Strand under rettssaken mot Laila Anita Bertheussen i sal 250 i Oslo tingrett onsdag.

Medforsvarer Bernt Heiberg (t.v.) og journalist Tormod Strand under rettssaken mot Laila Anita Bertheussen i sal 250 i Oslo tingrett onsdag.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB

Journalister vitnet

Da de to journalistene fra NRK og Dagbladet vitnet onsdag, nektet de å oppgi hvilke e-postadresser de anonyme henvendelsene var sendt fra.

Men de forklarte seg kort om hva de hadde gjort med henvendelsene.

– Vi prøvde å undersøke hvem avsender var og oppnå kontakt. Vi sa vi ønsket et møte, men avsender responderte ikke, fortalte journalist Tormod Strand i retten.

– Vi fortalte PST om mailen, men videresendte ikke for å ikke bryte kildevernet. PST svarte at de ikke ønsket å kommentere detaljer i en pågående sak. Vi valgte etter en samlet vurdering å ikke publisere noe om innholdet. Hovedgrunnen var at vi ikke klarte å identifisere avsender eller avsendere, sa Strand.

Dagbladet-journalist Steinar Solås Suvatne i rettssaken mot Laila Bertheussen

HADDE KONTAKT: Dagbladets Steinar Solås Suvatne sa de hadde avtalt å møte avsenderen av e-postene, men at dette ikke ble noe av.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB

Det var Bertheussens forsvarere som hadde innkalt NRK-journalisten og en journalist fra Dagbladet som vitner i rettssaken.

Dagbladets Steinar Solås Suvatne sa de hadde avtalt å møte avsenderen, men at dette ikke ble noe av. Han sa det var Dagbladet som avlyste dette møtet.

Kontakten opphørte juni 2019.

– Vi synes det er viktig når noen påtar seg ansvaret og sier de står bak og dessuten kommer med så detaljerte opplysninger som de gjør til Dagbladet og NRK. Da er det greit å etterforske videre hvor det kommer fra og hvem som har gjort det, sa Bertheussens forsvarer John Christian Elden til NRK på onsdag.

Laila Bertheussens forsvarer John Christian Elden i tinghuset

VIL SE E-POSTER: Forsvarer John Christian Elden vil kreve innsyn i e-poster til NRK og Dagbladet.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Filmskaper fikk medhold i Høyesterett

Kildevern er noe mediene holder høyt.

«Kildevernet er i mange tilfeller avgjørende for at mediene skal kunne gjøre jobben sin, og drive kritisk og avslørende journalistikk», skriver Norsk Redaktørforening om temaet.

En av de mest kjente sakene var da filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen ikke ville at PST skulle få innsyn i upublisert materiale som var blitt beslaglagt i etterforskningen av Ubaydullah Hussain og en terrorsiktet 18-åring.

Høyesterett slo fast at Rolfsens filmprosjekt er i kjernen av undersøkende journalistikk.

Kildevernet ble dermed veid og funnet tyngre enn PSTs ønske.

Medforsvarer Heiberg argumenterte for at saken til Bertheussen er annerledes. I saken med Rolfsen mente Høyesterett at opplysningene i materialet kunne avdekkes gjennom annen etterforskning.

– I vår sak er det annerledes slik jeg ser det. For det første er det helt klart at e-postene og metadataene ikke vil være tilgjengelig på noen annen måte, enn å få dem av journalistene.

– Det er informasjon i e-postene ingen andre kan ha hatt. Påtalemyndigheten har spekulert i om Bertheussen har en medhjelper eller ikke. Kan man ekskludere at denne personen har tilknytning til Bertheussen, må man legge til grunn at også andre enn Bertheussen har kunnskap om forholdene i tiltalen, sa Heiberg.

Dommeren sa det ville ta noen dager for å avgjøre spørsmålet. Det kommer altså en avgjørelse i neste uke.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger