Koronakommisjonen skal granske bruken av karantenehotell

Norges bruk av reiserestriksjoner og karantenehotell blir ett av flere hovedtema for den nye Koronakommisjonen. Jusseksperter er fortsatt rykende uenig om ordningen har vært lovlig.

Mann følges til karantenehotell av vekter

Mohammed Shafqat og kona var på en reise de mente var nødvendig til Pakistan i april i år. Etter landing på Gardermoen ble de fulgt av en vekter til testing og deretter 10 dager på karantenehotell.

Foto: Torstein Bøe / Torstein Boee

Timelange køer på Gardermoen. Kompliserte innreiseregler som endres nærmest ukentlig. Og over 50.000 opphold på karantenehotell, ifølge tall fra DSB.

Regjeringens strenge innreiseregler har ført til trusler om gruppesøksmål, og kritikk for brudd på EØS-reglene.

Nå blir regjeringens håndtering av importsmitten ett av flere hovedspor for Koronakommisjonen, som trolig skal legge frem sin neste rapport utpå våren neste år.

Egil Matsen er visesentralbanksjef i Norges Bank

Koronakommisjonens nye leder Egil Matsen bekrefter at importsmitte blir et sentralt tema i kommisjonens neste rapport.

Foto: Nils S. Aasheim / Norges Bank

– Ikke minst etter at vi avsluttet første del av kommisjonsarbeidet har spørsmålet om om importsmitte blitt aktualisert, og hvordan importsmitte er håndtert, sier den nye kommisjonslederen, Egil Matsen, til NRK.

– Det er en naturlig del av det brede mandatet vi jobber etter å se mer på det.

Koronakommisjonen er nå igang med sin rapport nummer to, etter at første del ble levert i april.

Nå har kommisjonen bedt en rekke departementer og etater om all skriftlig dokumentasjon rundt myndighetenes håndtering av importsmitte siden pandemien startet. Kommisjonen er blant annet interessert i å se på:

  • Dokumenter om samarbeidet med karantenehoteller og vaktselskaper.
  • Beslutningsgrunnlagene for innreiserestriksjoner, testing, isolasjon, bortvising, og karantenebestemmelser, inkludert krav til karantenehotell.
  • Risikovurderinger knyttet til å bevare åpne grenser versus å innføre ulike former for innreiserestriksjoner.
  • Utredninger og vurderinger av tiltak (som for eksempel karantenehotell) opp mot både nasjonalt og internasjonalt regelverk.

Mat fra karantenehotell

Flere har klaget på maten på karantenehotellene.

Foto: Privat

Ekspertene uenig

Det er svært ulike syn blant jusseksperter på lovligheten av ulike reiserestriksjoner og karantenehotell.

Professor Hans Fredrik Martinussen

Jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen mener noen av innreiserestriksjonene har vært ulovlige.

Foto: Universitetet i Bergen

– Jeg og mange andre mener man har gått altfor langt, og holdt folk innesperret uten tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag i strid med menneskerettighetene, sier jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen til NRK.

Marthinussen leder til vanlig UiBs forskergruppe for formuesrett. Han mener kommisjonen må se på om myndighetene har brutt loven.

– Jeg tror de mest alvorlige lovbruddene under koronaen er ulovlig frihetsberøvelse og at man har brutt opp familie- og kjæresterelasjoner, sier han.

– Du mener det er lovbrudd?

– Ja, jeg mener det er lovbrudd.

Men helserettsekspert Anne Kjersti Befring har et helt annet syn. Befring mener at å beskytte befolkningen mot importsmitte har lange historiske røtter i lovverket, og går til kjernen av hva smittevernloven er laget for.

Anne Kjersti Befring

Helserettsekspert Anne Kjersti Befring sier bruken av karantene har lange historiske røtter i lovverket.

Foto: Universitetet i Oslo (UiO)

– Koronahotell og innreiserestriksjoner er jo ikke nytt. Det er det man har benyttet i tidligere epidemier og pandemier for å begrense smittespredning. Så det er nok kommet for å bli.

Befring er førsteamanuensis ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, og har tidligere vært juridisk direktør i Legeforeningen. Vurderingen av lovlighet henger sammen med hvor alvorlig man mener trusselen fra viruset er, mener Befring.

– Noen mener at selve pandemien ikke er noen trussel. Og hvis pandemien ikke er noen trussel mot menneskers liv og helse og at mange kan bli alvorlig syke og dø, så vil jo alle sånne tiltak være ulovlig.

– Jeg mener at her må vi basere oss på faglige råd og vurderinger av viruset og hvordan det kan skade mennesker, og det har betydning for hvordan staten skal beskytte befolkningen.

Hun mener at blant annet kritikken Norge har fått fra ESA viser at kommisjonen bør se på om det er rom for justeringer i regelverket.

– Jeg tenker det viktigste for Koronakommisjonen blir å se på innretningen av den ordningen man har innført, og om den må justeres, sier Befring.

Skal granske Norges vaksineanskaffelser

Kommisjonen skal også granske regjeringens anskaffelser av vaksine, og ifølge kommisjonsleder Egil Matsen er de bedt om å spesielt sammenligne Norges vaksineanskaffelser via EU med anskaffelser gjort av blant annet Israel og Storbritannia.

Som NRK tidligere har omtalt, var det direkte kontakt mellom norske myndigheter og vaksineprodusentene Pfizer og AstraZeneca sommeren 2020.

Helse- og omsorgsdepartementet har nektet NRK innsyn i åtte dokumenter om kontakt med vaksineprodusentene. Blant dokumentene som hemmeligholdes, er møtefererater der både vaksineprodusentene og Sveriges vaksinesamordner Richard Bergström deltok.

Også tredjepartsavtalene med EU og Sverige blir hemmeligholdt.

Helse- og omsorgsdepartementet mener hemmelighold av dokumentene er påkrevd blant annet av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser og hensynet til forretningshemmeligheter.

«Dersom det ble gitt innsyn i disse avtalene, er departementets vurdering at det vil kunne skade det vaksinesamarbeidet som Norge har inngått gjennom EU og Sverige» skriver departementet i avslaget, som senere er stadfestet av Sivilombudet etter at NRK klaget på avgjørelsen.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger