Klimatoppmøtet kom ikke i mål: Solberg skuffet

MADRID (NRK): Flere er skuffet etter at klimatoppmøtet ikke endte i enighet. MDG ber nå Solberg og regjeringen erklære klimakrise og starte utslippskutt.

Nav-skandalen

Statsminister Erna Solberg sier hvert land må levere sterkere forpliktelser til neste års klimamøte. Hun er skuffet over at man ikke kom lenger i årets møte.

Foto: Stian Lysberg Solum / Stian Lysberg Solum

Etter maratonforhandlinger som pågikk gjennom natten, over et døgn på overtid, kom ikke verdens land til enighet i klimatoppmøtet i Madrid.

– Dette betyr at vi ikke kan tro på at verdensledere skal bli enige, sier Miljøpartiet de grønnes talsperson, Arild Hermstad, som mener Erna Solberg må erklære klimakrise og sette i gang arbeidet med å kutte utslipp snarest.

Statsministeren sier det vil bli levert sterkere forpliktelser til neste års møte.

– Vi har fortsatt muligheten til å stoppe en klimakrise. Når vi ikke målene våre, da er vi virkelig i en krise, sier statsministeren, som selv er skuffet over utfallet, men beholder troen på at neste års møte vil bli det viktigste.

Vil produsere olje

– Jennifer Morgan i Greenpeace International mener at Norges troverdighet står og faller på oljeaktiviteten i Arktis. Hvordan kommenterer du det?

– Det er jeg uenig i. Jeg vet at Greenpeace ikke vil at vi skal produsere olje, men Norge kommer til å produsere olje fremover. Det er stor etterspørsel i verden etter dette, samtidig er Norge det landet som gjør mest for å bremse etterspørselen ved å produsere andre drivstofftyper, sier Solberg.

MDGs Arild Hermstad mener Norge har gjort en god jobb på forhandlingsnivå, men at problemet er at vi følger mange oljeproduserende land som nekter å slutte å lete etter olje.

Arild Hermstad

MDGs talsperson, Arild Hermstad mener resultatet er «begredelig nytt for klimaforhandlingene».

Foto: Tore Linnerud

– Problemet til Solberg og regjeringen er at de har ingen plan. De har ikke kuttet mer enn bitte litt de siste årene, og vi skal kutte mye i Norge fremover. Alt snakket om kvoter er bare en avsporing, sier han.

To vanskelige temaer

På møtet, også kalt COP25, skulle landene få på plass de siste delene av regelboka som viser hvordan Parisavtalen skal fungere i praksis. Spesielt to vanskelige temaer har preget forhandlingene.

Det ene handler om de kompliserte reglene for kjøp og salg av klimakvoter. Dette ble landene ikke enige om. Hele temaet har derfor blitt flyttet til klimatoppmøtet i Glasgow neste år.

Den andre saken er det som kalles «tap og skade» på FN-språket. Det handler om hvorvidt rike land skal bevilge egne penger for å hjelpe fattige land med å håndtere de konsekvensene av klimaendringer vi nå ikke kan stoppe. Altså flom, tørke og andre ødeleggelser som vil skje fordi vi allerede har sluppet ut for mye klimagasser.

Tap og skade ble vedtatt. Erklæringen fra møtet oppfordrer de rike landene som kan, til å legge mer penger på bordet.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen sier møtet fikk et bedre resultat enn det lå an til i går, da det så mørkt ut for forhandlingene. Men det er ikke nok, mener han:

– Det har vært veldig vanskelige forhandlinger. Resultatet på ambisjon er bra, resultatet på tap og skade er bra. Men det svarer ikke på den klimakrisen vi er i, og den radikale endringen land må gjennom for å redusere utslipp.

U.N. Climate Change Conference (COP25) in Madrid

Carolina Schmidt, den chilenske presidenten for COP25, leder det avsluttende møtet.

Foto: Nacho Doce / Reuters

Skuffelse og frustrasjon

Mange land, aktivister og observatører ønsket også at møtet skulle sende et tydelig signal om at verden må kutte mer utslipp. COP25 kommer på slutten av et år med massive klimademonstrasjoner, ekstremvær over hele verden, og en rekke alvorlige rapporter fra klimaforskere.

Men forhandlingene har vært preget av vært dyp splittelse mellom mange av landene. Dragkampen i de vanskeligste temaene pågikk til siste slutt. Skuffelse og frustrasjon over liten fremgang preger både forhandlere, observatører og aktivister i Madrid.

– Resultatet fra dette møtet viser hvor langt vi har igjen for å greie å takle klimaendringer. Barn og unge, stadig flere bedrifter, og en rekke land beveger oss i riktig retning, men den samlede globale innsatsen er langt under det vi trenger, sier Jonathan Pershing, USAs tidligere spesialutsending for klima.

Folke sover inne på klimatoppmøtet i Madrid.

Møtet gikk langt på overtid, og mange forhandlere og observatører valgte å sove i ganger og utenfor møterom.

Foto: Milana Knezevic / NRK

På det avsluttende møtet for konferansen, var det også flere fattige land og små øystater som var misfornøyde. De mener det landene ble enige om tap og skade ikke går langt nok. Representanten fra Tuvalu langet ut mot USA, uten å nevne dem med navn:

– Det er et land som de to siste ukene har jobbet for at disse pengene kun skal tildeles gjennom Parisavtalen. Ironisk eller strategisk, vil dette landet ikke være del av Parisavtalen om 12 måneder. De prøver å fraskrive seg alt ansvar for å hjelpe land som er rammet av klimaendringer. Dette er en tragedie og en parodi.

Norge ledet forhandlingene om tap og skade. Elvestuen mener det landene ble enige om sender et tydelig signal om det må mer penger på bordet.

– Det er mange her som ville ønsket dette enda tydeligere, akkurat som den andre siden vil det motsatte. Men det er et kompromiss, sier Elvestuen.

Vil øke ambisjonene

Det har vært stor uenighet om det skal stå i den offisielle erklæringen fra møtet at verdens land oppfordres til å sette mer ambisiøse mål for utslippskutt. USA, Kina og India er blant landene som har blokkert dette gjennom to uker.

På dette spørsmålet kom landene til et kompromiss i teksten, hvor de understreker at det haster å øke ambisjonene.

– Dette må ses i sammenheng med om hvorvidt landene faktisk har vilje til å følge dette opp hjemme, med å sette seg ambisiøse mål, og så faktisk levere på dem, sier Inga Fritzen Buan, seniorrådgiver i WWF. Hun har fulgt forhandlingene i Madrid i to uker.

– Med de svært steile linjene mellom land på COP25, ser vi liten vilje til å gjøre dette og til å skape et globalt driv og en global dugnad for å løse klimakrisen sammen. Uavhengig av hva som er vedtatt her i dag, ser vi ikke at land som USA, Australia, Kina, Saudi-Arabia og andre vedkjenner seg denne oppgaven og dette ansvaret. Vi har hørt mange kalle dette «et svik» mot sårbare land og folk, sier Fritzen Buan.

Skilt COP25 klimatoppmøte Madrid

COP25 ble det lengste klimatoppmøte noensinne.

Foto: Milana Knezevic / NRK

Et viktig element i Parisavtalen fra 2015, er at skal land melde inn nye, sterkere planer om utslippskutt hvert femte år, slik at avtalen forsterkes over tid. Mange mener det er viktig å allerede nå gi tydelige signal om høyere ambisjoner hvis verden skal greie å nå målene i Parisavtalen.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger