Klimatiltakene som kan kutte utslippene i Norge

Onsdag overleverte direktoratet rapporten «Klimatiltak i Norge – kunnskapsgrunnlag 2024» til miljø- og klimaminister Andreas Bjelland Eriksen. Den inneholder tiltak som vil redusere utslipp av klimagasser fra alle sektorer i samfunnet fram mot 2035.

– Forutsetter at det offentlige tilrettelegger

Norge skal innen februar 2025 melde inn et nytt og forsterket klimamål til FN. Dette målet vil ha et lengre tidsperspektiv enn dagens 2030-mål. Klimatiltakene i rapporten til Miljødirektoratet går derfor fram til 2035, og de har sett på hvordan Norge kan kutte 60 prosent av utslippene.

– Et bredt spekter av virkemidler må raskt på plass for å få løst utslippskuttene, skriver de i en pressemelding.

Det meste av utslippsreduksjonspotensialet ligger i industri, petroleum, avfallsforbrenningsanlegg, tungtransport og ikke-veigående maskiner. Flere av tiltakene forutsetter at det offentlige tilrettelegger for utslippskutt.

Forbrukerne spiller også en viktig rolle. De kan gjennom sine valg påvirke utslipp og ressursbruk både nasjonalt og i andre land, skriver direktoratet.

Mindre bil og fly

Noen av de største kuttene i de foreslåtte tiltakene gjelder transport. Her kan utslippene kuttes fra over 12 millioner tonn CO2-ekvivalenter, til rundt 3 millioner tonn i 2035, mener direktoratet.

– Med tiltakene våre blir det færre reiser med bil og fly, samtidig som flere går, sykler og reiser kollektivt. Da er det også mindre behov for veiutbygging, og dermed mindre utslipp og mindre tap av natur, sier miljødirektør Ellen Hambro.

For å få folk til å ta tog, buss eller sykle og gå istedenfor å bruke bilen, er det behov for en kombinasjon av pisk og gulrot.

– Virkemidler som gjør sykkel, gange og kollektivt mer attraktivt, bør kombineres med bilrestriktive virkemidler som begrenset veiutbygging, reduserte fartsgrenser og parkeringsrestriksjoner.

Det er nødvendig å innføre en virkemiddelpakke som gjør det relativt sett bedre og rimeligere med kollektivtransport, sykkel og gange sammenliknet med bilbruk. For eksempel gjøres bilvei om til fortau, sykkelvei eller kollektivfelt, står det i rapporten.

Lastebiler uten utslipp

Også utenom mine og dine reiser, legger Miljødirektoratet opp til store kutt i transportsektoren.

Fortsatt satsing på elektrifisering av transportsektoren er avgjørende for å sikre utslippskutt framover, heter det videre i rapporten. Her er infrastrukturen for lading avgjørende.

Les også Norges største utslippssektor krever handling fra regjeringen

Lastebiltiltaket, der alle nye lastebiler er nullutslipp eller går på biogass i 2030, er det største enkelttiltaket i transportsektoren. Det vil alene kunne kutte omtrent 1,5 millioner tonn CO₂ i 2035.

I Nasjonal transportplan for 2025–2036 (NTP) er det blant annet foreslått en tungbilpakke som er et godt steg i riktig retning. Analysen til Miljødirektoratet peker på flere virkemidler som kan spille sammen med denne satsingen for å kunne nå målet om at alle nye lastebiler er nullutslipp eller går på biogass i 2030.

– Det haster

Klimaendringene skjer raskere enn tidligere antatt, slo FNs klimapanel fast i fjor. Verden ser allerede alvorlige konsekvenser av de økte temperaturene. Fjoråret ble det varmeste noensinne målt. Derfor haster det med å få utslippene ned.

Les også 2023 var et rekordår: – Dessverre

– Vi har sagt det før, og budskapet er verdt å gjenta. Klimaomstillingen må speedes opp. Denne rapporten gir et solid kunnskapsgrunnlag om hvordan utslippene kan kuttes og hvilke virkemidler politikerne kan iverksette for å realisere kuttene, sier Hambro.

Norske utslipp av klimagasser er til nå redusert med under 5 prosent siden 1990. Med dagens politikk forventes utslippene å bli redusert med 27 prosent i 2035, ifølge direktoratet.

– Tiltakene i vår analyse gir 63 prosent kutt i Norges utslipp av klimagasser. Klarer vi det, har vi kommet et godt stykke på vei til å bli et lavutslippssamfunn. Vi har «servert på et sølvfat» en analyse av hva som kan gjøres, og så er det opp til politikerne å bestemme hvilke grep de vil velge, sier Hambro.

Ifølge klimaloven skal Norge kutte utslippene med 90–95 prosent innen 2050.

– Om Norge gjennomfører alle klimatiltakene i det tempoet Miljødirektoratet har lagt til grunn, vil utslippene i 2035 være 63 prosent lavere enn i 1990. Og vi vil oppnå 55 prosent kutt i nasjonale klimagassutslipp i 2033, ifølge Hambro.

– Hvor viktig vil dette bidraget være for å redusere den globale oppvarmingen?

– Alle land har forpliktet seg til å kutte i sine utslipp, alle land har også forpliktet seg til å skjerpe sine mål. Alle må gjøre sin innsats, selv om hvert enkelt menneske, hver by og hvert land er lite i den store sammenhengen. Også Norge må gjøre det som vi har forpliktet oss til, selv om Norge er et lite land i verden, sier Hambro.

– Tror Norge vil klare å kutte 63 prosent

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sier det ligger mange tiltak i rapporten som regjeringen vil la seg inspirere av.

– Formålet med grønn bok er å dyrke klimapolitikken hvert eneste år, på en måte som gjør at vi kutter utslipp, skaper jobber, griper de mulighetene som finnes i omstillingen, og ikke minst gjennomfører omstillingen her hjemme. Jeg har tro på at vi kan klare å nå våre mål på en god måte.

Bjelland Eriksen har tro på at Norge vil klare å kutte nærmere 63 prosent av utslippene innen 2035.

– Det er en stor omstillingstakt som allerede er satt i gang. Jeg tror vi kommer til å se at den skyter fart i årene framover. Jeg tror vi kommer til å se et rammeverk der bedriftseiere og aktører, små og store, rundt omkring i Norge, ta beslutninger som er konsistente med at vi skal være et lavutslippssamfunn i 2050.

Han tror det kommer til å gi nye, store muligheter for Norge.

– Det er spennende, selv om det er en litt krevende omstilling vi skal gjennom, sier klima- og miljøministeren.

Les også Klimamålene ryker om nordmenn ikke følger kostholdsrådene