Tør ikke lenger følge palestinske barn til barnehagen

Tirsdag ble det kjent at Israel ikke fornyer mandatet til den norskledete styrken International Temporary Presence in Hebron (TIPH), etter 20 år i den palestinske byen Hebron på Vestbredden.

• Les mer: Israel kaster ut internasjonale observatører fra Hebron

Det betyr at styrken må pakke sammen og dra. Mandatet gikk ut ved midnatt torsdag.

Onsdag bestemte også Kirkenes Verdensråd seg for å trekke ut sine internasjonale observatører i ledsagerprogrammet i Hebron.

Fra Norge er det Kirkens Nødhjelp som forvalter programmet.

Arne Grieg Riisnæs i Kirkens Nødhjelp sier at det er av sikkerhetsmessige hensyn Kirkenes Verdensråd nå har trukket ut sine ledsagere.

– Volden og trakasseringen av den palestinske befolkningen, samt våre ledsagere, har økt betraktelig det siste året. Ledsagere føler seg sterkt truet og blir dessuten forhindret i å utføre sine oppgaver, både av bosettere og soldater, sier han.

Ledsager ble sparket og slått

Observatørene i ledsagerprogrammet som har vært stasjonert i Hebron, har blant annet bidratt med å følge palestinske barn til skole og barnehage forbi kontrollposter og bosetternes boliger.

De passer på at barna ikke blir truet og skremt av soldater og bosettere. Om barn blir arrestert kan ledsagerne ringe til Røde Kors og andre, som kan legge press på politi og soldater for å løslate barna.

Tidligere ledsager Valentina Soto fra Bærum frykter at trakasseringen av palestinske barn skal eskalere når internasjonale observatører trekker seg ut.

– Det er veldig trist og tragisk, sier hun.

Da Soto var ledsager på oppdrag for Kirkens Nødhjelp i Hebron i fjor vår, opplevde hun å bli trakassert fra første dag.

Det skjedde mens hun ble vist rundt i et avsperret område der ledsagerne skulle følge palestinske skole- og barnehagebarn.

– En bil kjørte forbi meg uten at jeg egentlig merket det. Plutselig ble jeg sparket i leggene og på låret. En kvinne ropte «dere er nazier, dere kommer fra Auschwitz, kom dere ut!», forteller Soto.

Mens kvinnen fortsatte å sparke og slå og rope etter ledsagerne, skal det ha kommet flere israelske soldater til stedet for å observere det hele. Angriperen ga seg ikke før ledsagerne var ute av området.

– Det var en ganske sterk og sjokkerende opplevelse. Og kvinnen bak angrepet var lederen for bosetterne i Hebron. Vi følte oss maktesløse og ropte på soldatene for å få hjelp, men det hjalp ikke, de ble alle stående og bivåne det hele uten å gripe inn i det hele tatt, sier Soto.

Hun forteller at de også passet på at barna ikke gikk for langt ut i vegene.

– Bosettere kjører veldig fort for å skremme både barn og observatører. Jeg opplevde flere ganger at bosettere kom i stor fart, for å så bråbremse eller svinge unna for å skremme oss, sier Soto.

– Hensikten er å få dem ut

Hebron er en by og et område i den palestinske selvstyresonen på Vestbredden. Det har lenge vært konflikter mellom bosettere og palestinere i gamlebyen og ved grensen til bosettinger.

I et avsperret og israelskkontrollert område i gamlebyen i sentrum bor det 40.000 palestinere og 500 israelske bosettere. Bosetterne passes på av 1500 soldater, ifølge Kirkens Nødhjelp.

Soto sier at bosetterne oppfører seg slik fordi de ønsker at palestinerne skal flytte fra hjemmene sine i gamlebyen i Hebron, slik at israelere kan overta.

– Hensikten er å få dem ut. Det er ulevelig, sier Soto.

– Demper internasjonale observatører konfliktene ved å være til stede?

– Vi så det selv, og palestinerne sier det. Når vi nærmet oss en situasjon, så vi ofte at bosettere og soldater skjerpet seg, sier hun.

Men nå trekkes observatørene ut av Hebron.

– Vi håper at situasjonen kan bedre seg, og at ledsagerne kan returnere, sier Riisnæs.

– Israel har ofte pekt på palestinsk terror opp gjennom årene som årsak til adskillelse av gruppene og sterkt vakthold. Forstår du det israelske behovet for beskyttelse?

– Ja, men det er et problem med kollektiv avstraffelse. Alle palestinere blir straffet om én palestiner gjør noe mot Israel. Det er night raids og hele familier mister reisetillatelser. Men om en bosetter gjøre noe, er det ikke den samme responsen, sier Soto.

Israel takker for innsatsen

Da Urix omtalte TIPHs uttrekking tidligere denne uken, takket Israels ambassadør til Norge, Alon Roth, Norge for landets bidrag og støtte som leder for International Temporary Presence in Hebron (TIPH) siden oppstarten i 1997.

– Som det klart framgår av navnet, var meningen alltid at TIPH skulle ha et midlertidig nærvær, der mandatet ble vurdert på ny hver sjette måned, sier Roth.

Han påpeker at TIPH ble etablert i Hebron midt på 90-tallet etter forespørsel fra Israel og den palestinske selvstyremyndigheten.

– Nå, etter 20 år, er det vanskelig å se noen begrunnelse for at TIPH skal fortsette sine aktiviteter i Hebron. At mandatet opphører er på linje med tidligere avtaler underskrevet av Israel og de palestinske selvstyremyndigheter, sier ambassadøren.

NRK har også konfrontert den israelske ambassaden i Norge med at Kirkens verdensråd trekker seg ut, og øyenvitneskildringene derfra. Fredag svarer ambassaden følgende i en e-post:

«Vi kan ikke forholde oss til grunnløse påstander som ikke er støttet av bevis. I tillegg avviser vi på det sterkeste falske anklager om vold fra israelske soldater mot utenlandske frivillige eller uskyldige sivile. Israelske soldater er i Hebron for å sikre det jødiske samfunnet der mot fiendtlige handlinger fra Palestina og terror, slik som blir sitert i saken av ledsageren»

– Jobber mot oss

Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, har uttalt seg mindre diplomatisk om TIPHs innsats i Hebron.

– Vi vil ikke tillate fortsettelsen av en internasjonal styrke som jobber mot oss, sa Netanyahu i en kort pressemelding mandag.

Han har fått økt press fra den israelske høyresiden om å avslutte mandatet. Det har ikke hjulpet på situasjonen at en TIPH-medarbeider skal ha punktert dekkene på bilen til en bosetter. I tillegg skal en sveitsisk observatør ha blitt utvist etter å ha slått til en jødisk gutt, skriver Haaretz.

I desember ble en rapport lekket til offentligheten som viste at TIPH har registrert 40.000 tilfeller av trakassering i årene de har vært til stede i Hebron.

Når avtalen med TIPH nå er avsluttet, krever Norge at Israel gir sikkerhetsgarantier og fortsatt immunitet for observatørene i Hebron.

– Den ensidige israelske beslutningen kan bety at gjennomføringen av en viktig del av Oslo-avtalene avbrytes, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide til NTB.

Men Utenriksdepartementet vil ikke legge mer press på Israel om saken. Det reagerer opposisjonen på Stortinget og kristne organisasjoner på.

– Når Norge nå godtar dette, sender det et signal om at Israel får gjøre akkurat som de vil. Det er alvorlig, og feigt. Det er tydelig at regjeringen nå følger opp Granavolden-erklæringen med en mer positiv Israel-politikk, sier SV-leder Audun Lysbakken til NTB.

FNs generalsekretær og myndighetene i Norge og en rekke land har advart mot hva som kan bli konsekvensene av at konfliktdempende styrker forsvinner fra et område der israelske bosettere og palestinere har et høyt konfliktnivå.