Israel kaster ut internasjonale observatører fra Hebron

Israels statsminister opplyser ikke når beslutningen ble tatt, eller når den vil tre i kraft. Men mandatet til observatørene på den okkuperte Vestbredden fornyes hver sjette måned og utløper i neste omgang 31. januar, ifølge den israelske avisa Haaretz.

Dersom mandatet ikke fornyes, kan TIPH-sjef Einar H. Aas og de over 60 observatørene bli tvunget til å forlate Hebron allerede torsdag.

– Vi kjenner til utspillet, men jeg forholder meg til den norske ambassaden i Tel Aviv og det norske Utenriksdepartementet, sier den norske polititoppen til NTB fra sitt kontor i TIPH-basen i Hebron sent mandag kveld.

Utenriksdepartementet vil ikke kommentere saken overfor NRK mandag kveld.

– Observatørstyrken har lenge vært et hår i suppa til israelerne, sier professor ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, Nils Butenschøn til NRK.

Han er ikke veldig overrasket over at dette utspillet kommer nå, og tror Netanyahu med dette vil sikre seg støtte på høyresiden i den kommende valgkampen.

Overgrep

– Vi kommer ikke til å tillate tilstedeværelsen til en internasjonal styrke som opererer imot oss, sa Netanyahu i mandagens uttalelse.

TIPH teller i dag 64 medlemmer fra Norge, Sverige, Italia, Sveits og Tyrkia, som også finansierer styrken. Aas har ledet den ubevæpnede styrken siden september i fjor.

Innholdet i en TIPH-rapport som dokumenterte systematiske overgrep fra israelere mot palestinerne i Hebron, ble kjent i desember.

• LES OGSÅ Rapport: – Israel trakasserer og begår overgrep i Hebron

– Hebron er helt klart det området der man sterkest føler tilstedeværelsen av okkupasjonsmakten. Bosetterne har vært ekspansive under beskyttelse av israelske soldater, sier Butenschøn til NRK. Han har selv evaluert arbeidet til TIPH og fulgt dem tett.

Butenschøn legger til at denne sivile styrken har vært viktig for å sikre at sivilbefolkningen i Hebron ikke blir krenket.

– En viktig oppgave for styrken har vært å følge de palestinske skolebarna gjennom områder hvor de opplever å bli utsatt for sjikane fra bosetterne, sier Butenschøn

Palestinas president Mahmoud Abbas ber verdenssamfunnet presse Israel til å la TIPH bli. Den israelske beslutningen skaper økt spenning og kaos i regionen, uttaler Abbas' talsmann Nabil Abu Rudeineh mandag kveld.

Moské-massakre

Haaretz fikk på tampen av fjoråret tilgang en hemmeligstemplet rapport, som oppsummerer den internasjonale observatørstyrkens erfaring gjennom de 20 siste årene i den okkuperte byen.

Den israelske avisa betegner den som «den grundigste og mest skadelige interne rapporten om Israels handlinger i byen» noensinne.

TIPH er en flernasjonal sivil observatørstyrke som ble opprettet etter at en israelsk bosetter drepte 29 muslimer i Abraham-moskeen i Hebron.

Kritikk fra alle parter

Drøyt 500 israelske bosettere har slått seg ned i sentrum av Hebron, som er hjem for rundt 220.000 palestinske innbyggere.

Observatørstyrken har fra første stund vært ledet av nordmenn, de fleste av dem med bakgrunn fra norsk politi. De har ikke mandat til å gripe inn, men gjennom daglige patruljer dokumenterer de overtramp som de observerer.

Ifølge den nærmere 100 sider lange TIPH-rapporten som Haaretz refererer fra, utsettes palestinerne i Hebron jevnlig for trakassering og overgrep, både av bosettere og de israelske soldatene som beskytter dem.

TIPH-observatørene har opp gjennom årene høstet mye kritikk fra alle parter. Israel har anklaget dem for å være Palestina-vennlige, mens palestinerne har anklaget dem for å være Israel-vennlige og handlingslammede.

Netanyahu har vært under økende press på hjemmebane om å kaste ut TIPH.

I fjor fikk TIPH negativ oppmerksomhet i Israel etter to konkrete hendelser, skriver Haaretz. I det ene tilfellet ble en observatør ifølge israelsk politi filmet mens han punkterte dekkene på et kjøretøy som tilhørte en bosetter i Hebron. I den andre hendelsen ble en sveitsisk observatør deportert av Israel, angivelig etter at han slo til en bosettergutt.

– Symbolsk sett er styrken viktig for palestinerne. Spørsmålet nå er hvem som bryr seg om den fjernes. Jeg tviler på at USA vil reagere, den kommer sikkert kritikk fra EU for at man tar bort det internasjonale nærværet, så spørs det hvordan Norge vil reagerer, sier Nils Butenschøn, Professor ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo til NRK.