– Jeg har fullt fokus på å vinne denne saken, jeg har stor tro på at det er mulig. Jeg vet at det er flere representanter som i hvert fall ikke har hast med å innføre denne endringen, sier han.
De tre opposisjonspartiene Ap, SV og Frp, som har flertall på Stortinget, gjorde det klart forrige uke at de har blitt enige om flere endringer i den omstridte bioteknologiloven.
De vil åpne for at par kan få eggdonasjon, at enslige kvinner kan få assistert befruktning, og det kan bli tidligere ultralyd og blodprøver som kan avdekke alvorlige tilstander.
Hos Kristelig Folkeparti ble nyheten ikke spesielt godt tatt imot.
Partiet kunne feire en av sine største triumfer i regjeringsplattformen da de greide å stanse liberaliseringer i bioteknologiloven i 2019.
Vil ha alle i salen
Nå vil Ropstad tvinge alle stortingsrepresentantene inn i salen tirsdag neste uke når det stemmes over lovforslaget tirsdag neste uke.
– Vi vet at det er veldig jevnt, og derfor ønsker vi at et samlet storting må ta stilling til disse spørsmålene, sånn at enkeltrepresentantene som jeg vet er enige med KrF, faktisk kan uttrykke sitt syn, sier han.
KrF-lederen mener han kan overbevise en håndfull representanter. Det er alt som trengs.
Ap, SV og Frp har flertall på Stortinget i denne saken, men flertallet er knapt. De tre har 86 representanter, mens grensen for flertall går ved 85 stemmer.
– Det er en håndfull representanter det er snakk om, og det er et knapt flertall, påpeker Ropstad.
Forslaget skal voteres over enkeltvis, og dermed øyner KrF mulighet for å få stanset deler av lovendringen.
Sylvi Listhaug, Christian Tybring-Gjedde og Per-Willy Amundsen har varslet at de vil vurdere å gå imot deler av forslaget. Det kan bety at flertallet vipper tilbake på flere punkter.
Ropstad ønsker ikke å kommentere om det er mulig for KrF å sitte i regjering om partiet går på et nederlag i denne saken.
– Viktig rettighet
Forsøk på endringer i bioteknologiloven har alltid skapt debatt, og loven er ikke blitt endret i Norge siden 2004.
Medlem i Bioteknologirådet, Synne Lerhol, har selv en arvelig sykdom, den sjeldne muskelsykdommen spinal muskelatrofi, som fører til svinn av muskulatur.
Medlem i Bioteknologirådet, Synne Lerhol.
Hun er også søsteren til Senterparti-politiker Torstein Lerhol, som lider av den samme sykdommen.
Mandag behandlet hun og resten av Bioteknologirådet viktige og ømtålige endringer i bioteknologiloven. Ett av punktene var PGD, gentesting av embryoer. Det vil si tester av et foster i tidlig stadium av svangerskapet.
Testene skal sikre at barn ikke arver en alvorlig sykdom som foreldrene er bærere av. Det er en test Lerhol mener foreldrene bør ha muligheten til å benytte seg av.
– Jeg mener det er viktig at den rettigheten eksisterer, sier hun om PGD-testen.
– Informerte valg
Sammen med et flertall av rådets medlemmer gikk hun mandag inn for at det fortsatt skal være et tilbud om PGD når én eller begge av foreldrene er bærer av en alvorlig arvelig sykdom, og det er høy sannsynlighet for at denne sykdommen kan overføres til et kommende barn.
Dette er et etisk dilemma. Synne Lerhol er en av dem som vet dette svært godt. Hadde denne rettigheten eksistert før hun ble født, kunne foreldrene fått informasjon om hun var syk eller ikke tidlig i svangerskapet.
– Det er veldig vanskelig å si, men det er klart at da hadde mamma og pappa hatt mer informasjon til å ta det valget. Men på det tidspunktet ville jeg ha vært et embryo og ikke hatt følelser knyttet til det, kommenterer hun.
– Det er et paradoks, men alle disse etiske dilemmaene er jo kun paradokser som vi er nødt å ta stilling til, legger hun til.
– Her er det snakk om at foreldre tar informerte valg om hva de har kapasitet som familie til å ivareta god omsorg for barnet sitt.
Leverer innstilling tirsdag
Helse- og omsorgskomiteens innstilling avgis formelt 19. mai, altså i morgen. 26. mai skal den behandles i Stortinget.
Om forslaget får flertall, innebærer det assistert befruktning for enslige, tidlig ultralyd og NIPT for alle.
Les mer her:
1. juli åpnes det også for utvidet lagring av befruktede egg og lagring av kjønnsceller på ikke-medisinsk grunnlag.
Det blir også lovlig å bruke lagret sæd fra avdøde. Loven endres slik at helsepersonell kan utlevere nedfryst sæd til assistert befruktning dersom dette er i tråd med avdødes ønske.
