Eggdonasjon blir tillatt i Norge

Eggdonasjon blir tillat i Norge fra neste år. Det er klart etter at Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og SV har inngått forlik om endringer i bioteknologiloven.

Åshild Bruun-Gundersen (Frp)

- Prinsipielt er det ingen forskjell på sæddonasjon og eggdonasjon, sa Åshild Bruun-Gundersen på dagens pressekonferanse.

Foto: Katrin Hellesnes

Frp og Arbeiderpartiet har tidligere varslet at de vil gå inn for eggdonasjon, og etter at SV sluttet seg til, har de tre partiene nå sikret flertall i Stortinget for en rekke endringer i bioteknologiloven. Endringene ble presentert på en pressekonferanse torsdag.

  • Eggdonasjon tillates
  • Forskning på befruktede egg tillates
  • Tillate lagring av ubefruktede egg på ikke-medisinsk grunnlag, mot krav om full egenbetaling.
  • Det tilbys tidlig ultralyd og blodprøve (KUB) for alle gravide kvinner.
  • Aldersgrensen for et definert risikosvangerskap settes ned fra 38 til 36 år.
  • Assistert befruktning for enslige tillates.
  • NIPT-test tilbys kvinner med medisinsk indikasjon. Tillate testen for alle kvinner, men da med full egenbetaling.
  • Forbudet mot surrogati videreføres.

Saken ble først omtalt i Dagbladet.

Noen av endringene kommer allerede til sommeren, blant annet assistert befruktning til enslige. Endringer som har økonomiske konsekvenser skal ifølge de tre partiene være på plass senest 1. januar neste år. Tidlig ultralyd vil for eksempel koste 100 millioner kroner i året.

– Tiårets likestillingsfremskritt

– Vi er bare i 2020, og det er kanskje tidlig å si at noe er tiårets likestillingsfremskritt. Men når vi vet hvor mange år forsinket denne oppdateringen av bioteknologiloven er, mener jeg vi trygt kan fastslå det allerede, sa stortingsrepresentant Tuva Moflag (Ap) på dagens pressekonferanse.

Loven er ikke endret siden 2004.

– Ap har vært en pådriver for at eggdonasjon skal bli tillatt i Norge, for at assistert befruktning for enslige skal bli tillatt og for bedre svangerskapsomsorg med bedre fosterdiagnostikk, sa hun.

– Kvinner får samme mulighet som menn

– Frp mener det er grunnleggende umoralsk å ikke gi kvinner tilgang til informasjon om sitt eget svangerskap. Det burde ha vært en rettighet. Vi er derfor utrolig glade for at vi sikrer at moderne fosterdiagnostikk blir gjort tilgjengelig i Norge, sa partiets helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen da forslaget ble lagt fram i dag.

Hun pekte på at sæddonasjon har vært en mulighet for menn med fertilitetsproblemer i 90 år. Et tilsvarende tilbud for kvinner finnes ikke.

– Gjennom dette forliket sikrer vi at kvinner får den samme muligheten som menn har hatt i over 90 år, sa hun.

Sikret flertall

For SV har det vært viktig å stille strenge kriterier for å sikre at all eggdonasjon er frivillig. Kvinnene skal ifølge partiets helsepolitiske talsperson Nicholas Wilkinson få en nøktern kompensasjon for utgifter og ulemper.

Nicholas Wilkinson (Sv) i vandrehallen da Helseminister Bent Høie (H) tirsdag i Stortinget talte om informasjonssikkerhet i Helse sør-øst.

Nicholas Wilkinson, helsepolitisk talsperson i SV, mener at det å åpne opp for altruistisk eggdonasjon vil gjøre at mange flere kvinner får muligheten til å få barn.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Beløpet skal ikke være så stort at det i seg selv er en motivasjon for å donere, sier han.

– Donasjon skal bli kvinnens eget valg. Alle donorer må få en psykologisk veiledning og vurdering i forkant, og få god informasjon før de treffer valget, sier Wilkinson.

Kvinnene som donerer skal være mellom 25 og 35 år gamle, og skal kunne donere egg opp til tre ganger.

– Strålende fornøyd

Kreftforeningen jubler over endringene i bioteknologiloven.

– Kreftforeningen er strålende fornøyd med at en lov som ikke har vært endret på 16 år, endelig kommer i takt med den teknologiske utviklingen. Det er veldig godt nytt for norske kreftpasienter og andre alvorlig syke, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

Ingrid Stenstadvold Ross

Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen, er strålende fornøyd med endringene. Hun mener at man nå kan få helt nye forskningsmuligheter på befruktede egg.

Spesielt trekker Kreftforeningen fram at forskning på befruktede egg vil være svært verdifullt.

– At det åpnes for forskning med genredigering på befruktede egg, vil gi oss verdifull kunnskap om hvordan kreft oppstår. Vi er også glade for at bærere av arvelig brystkreft endelig får tilbud om genetisk undersøkelse av befruktede egg (PGD). Det betyr at døtrene deres ikke lenger må fjerne brystene i voksen alder for å unngå å bli syke, sier Ross.

KrF: Dramatisk

KrF reagerer kraftig på de radikale endringene som ble lagt fram i dag.

– Dette er jo saker KrF har kjempet mot, og det er dramatisk i forhold til KrFs politikk, sier Geir Bekkevold (KrF) som leder helse- og omsorgskomiteen i Stortinget.

Geir Jørgen Bekkevold

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) mener endringene i bioteknologiloven er svært problematiske.

Foto: Anne Lognvik / NRK

– Jeg synes det er fryktelig problematisk at man går inn for tidlig ultralyd og tillate NIPT til alle gravide. En ting er at man flytter mange helsekroner fra å behandle syke til å behandle friske mennesker. En annen ting er jo det som vi frykter mest, at dette er et skritt mot et sorteringssamfunn hvor man skal lete etter feil, blant annet kromosomfeil, sier han til NRK.

Bekkevold mener prosessen de tre partiene nå legger opp til ikke tar hensyn til de store etiske spørsmålene i en slik sak. KrF og flere av de andre partiene er kritiske til forlikspartenes framgangsmåte i saken.

– Jeg synes det er rart at man setter seg ned og nærmest snekrer lovene selv, rusher dem gjennom her på Stortinget uten at man har konsekvensutredet og uten at det er blitt sendt på høring. Det synes jeg vitner om uansvarlighet, sier han.

Saken skal etter planen opp i Stortinget 26. mai.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger