Testen som splitter folket

– For meg og mannen min handlet det om livssituasjon, alder, barn vi har fra før, og økonomi. Men uavhengig av det så var dette noe vi ville ta et valg om selv, sier Maria.

Hun gjorde det mange andre norske kvinner har gjort før henne. Hun reiste til en klinikk i Sverige for å ta den omstridte NIPT-testen.

– Jeg ville vite det som var mulig å få vite på forhånd. Vi tenkte oss grundig om, og kom fram til at vi ønsket å gjøre det, sier Maria.

NIPT står for «Non-invasive prenatal testing». Det er en test som gir svar på om fosteret har kromosomfeil, inkludert Downs syndrom, og to andre mer alvorlige syndromer.

Testen ble tilgjengelig i Norge denne måneden, men kun for kvinner over 38 år. De som ellers oppfyller kriteriene for fosterdiagnostikk får også tilbud om testen.

Ikke alene

– Jeg søkte mye på nettet før jeg dro. Jeg fant ut hvor det var enkelt å reise, og hvor det var en grei pris, sier Maria.

Hun dro til Barnmorskehuset i Göteborg, som hvert år tar imot flere hundre kvinner fra Norge som ønsker å ta NIPT-testen.

Jordmor og daglig leder ved Barnmorskehuset, Anneli Asker, bekrefter at mange av kundene er norske.

– Vi tar rundt 30 til 40 slike tester i uken, og rundt halvparten av dem som tar den er nordmenn, sier hun.

Nye regler

I begynnelsen av desember ble reglene i Norge endret. NIPT ble innført, men kun for kvinner over 38 år, og for de som ellers innfrir kriteriene for fosterdiagnostikk. Kvinnene må først ta en kombinert blodprøve og ultralyd-undersøkelse. Dersom den viser at det er en risiko for kromosomfeil hos fosteret får de tilbud om NIPT. Dette vil gjøre at antall morkake- og fostervannsprøver, som bærer med seg en risiko for spontanabort, går ned.

Asker tror ikke at regelendringen i Norge vil gjøre at det blir færre norske kvinner som drar til utlandet for å ta testen. Hun sier at de norske kundene som kommer til dem ikke hører hjemme i noen spesifikk gruppe.

– Kundene våre er kvinner i alle aldre som er i forskjellige livssituasjoner. Noen er redde for at det er noe galt med fosteret, og andre ønsker rett og slett å få vite så mye som mulig, sier hun.

Plass til alle

Sannsynligheten for at alle norske kvinner skal få tilbud om NIPT er liten fordi helsemyndighetene frykter det vil føre til et sorteringssamfunn.

– Vi mener det er viktig å sørge for at vi har et samfunn hvor det er plass til alle. Et av hensynene bak retningslinjene for fosterdiagnostikk er å verne mot et sorteringssamfunn, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Maria Jahrmann Bjerke.

På tross av dette har staten likevel valgt å gjøre NIPT til en del av fosterdiagnostikken. Det gjøres kun for å redusere behovet for morkake- og fostervannsprøve hos gravide, sier Bjerke.

– Formålet og konsekvensene med å godkjenne NIPT-testen vil endre seg radikalt dersom den skal tilbys til alle kvinner. Da vil formålet skifte fra å være og unngå unødvendige fostervann- og morkakeprøver til å finne flest mulig barn med trisomi, sier hun.

I dag er testen tilgjengelig for alle som vil ta den i både Sverige, Danmark, Island og Storbritannia, som er land vi liker å sammenligne oss med.

– Vi må alltid vurdere det som skjer i andre land på dette området, men det kan aldri bli sånn at fordi noe er lovlig i andre land, så er det et selvstendig argument for at det skal bli lovlig i Norge. Da kan vi jo egentlig bare la være å ha en nasjonal regulering av bioteknologiområdet, sier Bjerke.

Politisk uenighet

Bjerke får støtte av de fleste partiene på Stortinget. De eneste partiene som mener at NIPT bør bli et tilbud for alle kvinner, uavhengig av alder, er Frp og Rødt.

– Rødt er for at NIPT-testen skal være tilgjengelig for absolutt alle gravide kvinner som ønsker det. Vi mener de skal få den informasjonen de trenger for å ta sine egne avgjørelser, sier første vara til Stortinget for Rødt, Seher Aydar.

Hun mener argumentet Bjerke bruker, om at testen vil føre til et sorteringssamfunn dersom den blir tilgjengelig for alle, ikke hører hjemme i debatten.

– De som har råd kan reise ut og få den informasjonen de trenger, mens de som ikke har råd må bli i Norge. Det skaper klasseskille blant gravide kvinner, og det mener vi er feil. Det er dette som er sorteringssamfunnet; at noen har muligheter som ikke andre har.

Det er Maria enig i.

– Jeg synes begrepet sorteringssamfunn er litt rart. Vi har allerede et sorteringssamfunn. Vi sorterer etter kjønn, legning, hudfarge, foreldrenes inntekt, karakterer på skolen. Vi sorterer i et eneste kjør.

Hun mener også at antallet kvinner som reiser til utlandet for å ta testen er et tydelig tegn på at dette er noe mange ønsker at skal bli tilgjengelig for kvinner, uavhengig av alder.

– Jeg tenker at dette bør være kvinnen og familien sitt valg, for det er de som skal stå i det.

Maria Hjermstad Kolloen er i slekt med redaktøren i NRK Hedmark og Oppland, som ikke har vært involvert i redaksjonell vurdering og prioritering av denne saken