– Jeg synes det er ganske åpenbart at de her er inne på et saksområde, der den offentlige interessen er så sterk og legitim, at det ikke kan forsvares å nekte innsyn.
OPPGITT: Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt bruker ord som «merkelig» og «absurd» om innsynsnekten.
Foto: Ketil Jordan / NRKNorges fremste ekspert på offentlighetsloven, professor Jan Fridthjof Bernt, er ikke i tvil: Forklaringene toppbyråkratene ga til 22. juli-kommisjonen bør offentliggjøres.
Hevder forklaringene er interne
Mens Riksarkivet ville hemmeligholde alle 22. juli-forklaringer, sørget Kulturdepartementet sist uke for at offentligheten fikk lese forklaringene til politikerne.
Mens innsynsnekten i embetsverkets forklaringer ble opprettholdt.
«Intervjuene med disse anses som interne dokumenter, jf. offentleglova § 14, første ledd,» skriver departementet på sine nettsider.
Ifølge Jan Fridthjof Bernt har Kulturdepartementet mistolket loven. Nå ber han den nyinnsatte kulturministeren Hadia Tajik om å rydde opp.
– Jeg mener er gode juridiske grunner som sier at hun har plikt til det, sier han til NRK.
Mener innsynsbehov trumfer paragraf 14
Jusprofessoren sier paragraf 14 i offentlighetsloven først og fremst skal beskytte interne overveielser i forvaltningen – ikke faktaopplysninger gitt til en regjeringsoppnevnt kommisjon.
– Men uavhengig om man mener at denne paragrafen kan brukes, så har vi også en annen bestemmelse. Den sier at vi skal praktisere merinnsyn, i situasjoner der hensyn til offentlighetens innsynsbehov må veie tyngre enn forvaltningens behov for å skjerme opplystningene, sier han.
Men ifølge Kulturdepartementet gjelder ikke prinsippet om merinnsyn i denne saken.
Både tidligere kulturminister Anniken Huitfeldt og riksarkivaren mener innsyn i byråkratenes forklaringer kan føre til at embetsmenn ikke tør snakke like åpent til framtidas kommisjoner.
Også Tajik mener det er viktigere å skjerme byråkratene enn politikerne.
– Folkevalgte må tåle å bli eksponert, mens embetsverket har en helt annen rolle, og vi har valgt å ikke offentliggjøre dem, sa hun til Dagsnytt i helga.
– Absurde argumenter
Professor Bernt kaller denne argumentasjonen «merkelig». Han mener Kulturdepartementet legger til grunn at byråkrater ikke forteller sannheten dersom de vet at den kan offentliggjøres.
– Det er en ganske absurd tanke at man skal akseptere at embetsmenn i vår statsforvaltning skulle kunne holde tilbake opplysninger og ikke fortelle sannheten, fordi de er redd for å komme i konflikt med politisk ledelse. Så mye tiltro må vi ha til våre øverste embetsmenn at de selvfølgelig vil snakke sant, sier han.
Lørdag sa de to mest sentrale departementsrådene – Morten Ruud og Karin Moe Røisland – til Aftenposten at de ønsker offentliggjøring for å gi et mer balansert inntrykk.
Både daværende forsvarsminister Grete Faremo, daværende justisminister Knut Storberget og fornyingsminister Rigmor Aasrud kom med kritikk av embetsverket eller andre underliggende etater i sine forklaringer.
– Det er ikke særlig smart i en sak der man har fått se saksfremstillinger fra de øverste statsråder, at man skal si at publikum ikke skal få mulighet til å kontrollere om det her er andre virkelighetsfremstillinger som er kommet frem fra ledende embetsmenn, sier Bernt.
