Lørdag formiddag ble Stortinget enig om et revidert korona-lovforslag.
I det nye lovforslaget har de strammet kraftig inn på regjeringens lovforslag, både når det gjelder virkeområde og hvor lenge regjeringens fullmakter skal vare.
Førsteamanuensis Morten Walløe Tvedt, var en av initiativtagerne til et kritisk juristopprop mot regjeringens opprinnelige forslag. Han mener det nye lovforslaget er en veldig stor forbedring.
– Loven sikrer i større grad at maktfordelingsprinsippet ikke settes til side, sier Tvedt.
- Les:
Innskjerpinger og begrensninger
Det nye lovforslaget fra Stortinget har innskjerpinger på følgende områder:
- Loven skal kun gjelde i tilfeller Stortinget ikke kan gjøre en tilstrekkelig jobb eller dersom endringene som trengs, haster så mye at det ikke er mulig med vanlig saksbehandling.
- Innskjerpet varighet: Loven er nå begrenset til å vare i én måned, og ikke i seks måneder slik regjeringen ønsket.
- Forskrifter skal kunngjøres umiddelbart i Stortinget. En tredel av Stortinget kan stoppe ethvert vedtak som regjeringen kommer med.
- Domstolskontrollen er utvidet.
Tvedt trekker frem viktigheten av at domstolene skal kunne prøve lovligheten av forskriftene som skal vedtas med hjemmel i den nye loven.
– En annen viktig ting er at forskriftene ikke kan delegeres og vedtas av en enkelt statsråd, men nå må tas opp med Kongen i statsråd, sier Tvedt.
Han synes også det er fornuftig at fullmaktene begrenses til en måned i første omgang.
– En måned frem i tid kan se veldig annerledes ut enn i dag. Dette gir Stortinget en mulighet til å se på de forskriftene som vedtas med hjemmel i loven og vurdere om det er slik den bør se ut dersom den skal videreføres etter den første måneden, sier Tvedt.
– Vesentlig forbedring
Eirik Holmøyvik, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, var blant dem som mente at lovforslaget måtte avgrenses dersom det skulle bli vedtatt.
Eirik Holmøyvik er ikke lenger bekymret etter å ha sett det reviderte lovforslaget som er enstemmig vedtatt av Stortinget.
Foto: Universitetet i Bergen– Det er ingen tvil om at regjeringen har behov for fullmakter i en slik tid. Det viktigste er at den nå er saklig avgrenset og ikke lenger en blankofullmakt. Dette er en saklig og vesentlig forbedring, sier Holmøyvik.
Han mener den nye loven legger opp til et godt samarbeid mellom Stortinget og regjeringen i tiden som kommer.
– En samlet Stortinget har avgrenset hvor grensene går og regjeringens fullmakter er pakka inn. Jeg har ikke lenger noen vesentlige innvendinger mot loven, sier Holmøyvik til NRK.
Selv om han også er fornøyd med de nye endringene, kommer Morten Tvedt likevel til å følge med videre med et årvåkent blikk.
– Jeg kommer til å lese alle vedtakene som blir fattet med hjemmel i denne loven fremover. Det er interessant lærdom vi kan trekke ved å se på hvor mange ganger de beslutningene fra regjeringen som kommer nå, egentlig var nødvendig for å forankre i denne loven, sier Tvedt.
