Island tester tusenvis av helt friske personer – nå skal Norge følge etter

I en fryktelig vinterstorm over natten, samme dag som Island fikk sitt første tilfelle av korona 28. feb, la snøen seg som et kaldt teppe over øya. Veier ble stengt, og tynnkledde turister søkte forgjeves ly fra snøfokken i Reykjavík.

Men Island er kjent for å stå i stormen, i kriser og hardt vær. Landet har ristet av seg et vulkanutbrudd og en finanskrise, som blåste økonomien over ende.

Nå står en ny krise for tur.

– Vi har en epidemi som ødelegger landet vårt. Økonomien kollapser på grunn av dette. Folk blir puttet i karantene. Og folk har begynt å dø, sier Kári Stefánsson.

Den 71 år gamle islendingen er forsker og sjef for genselskapet deCODE genetics, eller «Íslensk erfðagreining» på islandsk. Han tilbød raskt sin hjelp til myndighetene.

– Det er vår sivile plikt å gjøre hva vi kan for å bekjempe viruset.

Antallet koronatilfeller økte kraftig i uken etter det første tilfellet, og landet erklærte unntakstilstand. Nordmenn som hadde vært på øya, ble satt rett i karantene. Med tilbakevirkende kraft.

Nå tar Island i bruk spesielle vitenskapelige metoder for å lære mest mulig om viruset, deriblant storskalatesting. De nyeste offisielle tallene viser at Island har testet snart 12 000 personer for koronaviruset.

Med en befolkning på 360 000 innbyggere, gir det den høyeste andelen testede personer per million innbyggere i verden.

Screener befolkningen

– Nesten alle land tester nå folk som har symptomer på viruset, eller har vært i kontakt med noen som kommer fra et høyrisikoland. Vi derimot, vi screener hele befolkningen, sier Kári Stefánsson.

Genselskapet satte opp en åpen påmeldingstjeneste på nett. Pågangen var stor. En som kom gjennom nåløyet var Arnar Thor Ingolfsson, som bor og jobber i Reykjavík.

– Jeg visste ikke om jeg kunne ha sykdommen uten å vite det. Det ville jeg bli sikker på. Og jeg ville gjerne bidra til vitenskapen, som jeg håper de kan bruke til noe, sier han.

«God dag, har du symptomer?»

Arnar Thor Ingolfsson møtte morgentrøtt opp klokken 08.30 i testbygningen, en høy moderne bygning ved et kjøpesenter. Der ble han møtt av en ansatt fra deCODE med maske og flere kontrollspørsmål:

«God dag, har du noen symptomer?», «Er du i karantene?».

Etter å ha svart nei på begge spørsmålene, fikk Ingolfsson slippe inn og tok heisen opp til fjerde etasje.

– Jeg kom inn i et laboratorium hvor minst 30 personer hadde på seg fullt smittevernsutstyr. Så ble jeg tatt med inn på et avlukke og to ansatte stakk testpinnen langt ned i nesa og svelget. Jeg ble overrasket over hvor langt ned i halsen de greide å få den. Det hele var over på seks til åtte minutter. Så gikk jeg på jobb.

Samme dag fikk Arnar Thor Ingolfsson testresultatet: Negativ for koronaviruset.

Men hva skal det egentlig være godt for å teste folk som Ingolfsson, som ikke har symptomer i det hele tatt?

Kári Stefannson forklarer.

– Helsevesenet og sykehusene tar nå prøver av de med symptomer som har høy risiko, men vi trenger å vite hvor stor andel av befolkningen som er smittet generelt.

På denne måten kan Island få klarhet i to vitenskapelige spørsmål:

– Før det første, hvor mange av dem som ser ut til å være infisert har faktisk viruset? For det andre, hvor bred er spredningen av viruset generelt i samfunnet?

Stefánsson peker på at virkemiddelet myndighetene forsøker å bruke er å begrense viruset. Han mener det er liten vits i å prøve dette virkemiddelet, hvis undersøkelsene skulle vise at viruset allerede er bredt spredt i samfunnet og den friske befolkningen.

– Finner du ut at 50 prosent av den generelle befolkningen har viruset, er det ikke noe poeng å prøve å hindre det, siden det har sluppet ut i samfunnet. Skal vi gjøre dette på forskningsbasert måte, hjelper det enormt å ha de tallene.

– Du må først vite hva det er du skal begrense. Og du vet ikke hva du skal begrense hvis du ikke har informasjon om hvordan viruset sprer seg generelt, sier han.

Siden deCODE begynte med testingen 13. mars har 6163 islendere uten koronasymptomer blitt undersøkt.

52 av prøvene viste seg å være positive for Covid-19.

Skal gjøre det samme i Norge

– Jeg kjente ikke til disse resultatene fra Island. Dette er veldig interessant å se, sier fagdirektør for smittevern i Folkehelseinstituttet, Frode Forland til NRK.

Han har delt resultatene videre til Camilla Stoltenberg og sine kolleger på FHI.

– Det vil være veldig nyttig å gjøre en liknende type studie i Norge. Dette er ikke bare noe vi har lyst å gjøre, dette er noe som vil bli gjort. Vi jobber bare med å få det på plass med tanke på gjennomføring og finansiering, sier Forland.

Han viser til to initiativ til liknende studier på Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet.

Til nå har slike studier i Norge vært begrenset av testkapasitet. For å få signifikante resultater mener han det vil være nødvendig å ha et riktig og representativt utvalg, og viser til at på Island har de testet over 5000 friske personer.

– Hva ser du som den største fordelen med å koronateste friske personer som ikke er i karantene i Norge?

– Det er å kunne finne dette mørketallet over hvor mange som er smittet som vi ikke vet om per nå. Vi vet hvor mange vi har testet positivt, men disse har vi jo oppsøkt fordi de har symptomer. Og hvis du får testet folk generelt, så vet du hvorvidt dette sprer seg uten at folk vet om det selv.

Har funnet 44 mutasjoner kun på Island

Testingen på Island har gitt en fordel til. Hver positiv prøve har blitt sendt til genlaboratoriet til deCODE, hvor 30 ansatte jobber på spreng.

Her kartlegger de RNA-koden til viruset, altså genomet. Analysen kalles sekvensering. På den måten kan forskerne finne de forskjellige variantene av koronaviruset, altså hvordan viruset muterer.

– Til nå har vi funnet 44 forskjellige mutasjoner av viruset som kun er beskrevet her på Island. Vi har allerede sekvensert 360 positive prøver. Mot slutten av uken har vi omtrent 600–700 prøver sekvensert, sier Stefánsson.

– Vil disse mutasjonene av viruset gjøre det mer eller mindre farlig for oss mennesker?

– Det er for tidlig å si. Disse mutasjonene er sannsynligvis nøytrale. Men det betyr også at vi kan spore viruset etter hvert som det sprer seg i samfunnet.

En av de positive korona-prøvene skilte spesielt seg ut, forteller Stefánsson.

– Vi fant en person som hadde to varianter av viruset samtidig, både med og uten mutasjonen. Det viste seg at alle denne personen hadde smittet videre, hadde blitt smittet med den muterte varianten. Det kan tyde på den muterte varianten gjør viruset mer smittsomt, sier Stefánsson.

Til nå har to personer dødd av koronaviruset på Island, en turist med uvanlige symptomer og en islending. Regjeringen har innført strenge tiltak for å begresne spredningen av viruset.