Hopp til innhold

Norge gir 2,7 milliarder til luftverntiltak

Volodymyr Zelenskyj er i Stockholm for å diskutere krigen i Ukraina. Han reiser hjem med tre nye sikkerhetsavtaler og 2,7 milliarder norske kroner som skal gå til luftvern.

støre gir zelenskyj klem

Statsminister Jonas Gahr Støre gir Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj en klem etter åpningsseremonien i Stockholm fredag. De to statslederne har blitt enige om en sikkerhetsavtale som binder Norge til å støtte Ukraina ti år frem i tid.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Krigens utvikling og videre våpenstøtte sto øverst på agendaen når de fem nordiske statslederne møter Volodymyr Zelenskyj i Stockholm fredag.

– Vi skal diskutere hvordan vi best kan møte deres behov for luftforsvar og artilleri, og enda mer, sa Sveriges statsminister Ulf Kristersson til den ukrainske presidenten i sin åpningstale.

Etter talen signerte de to en sikkerhetsavtale, før Island og Norge fulgte etter og gjorde det samme.

zelenskyj og kristersson signerer atale

Ulf Kristersson og Volodymyr Zelenskyj åpnet det nordiske toppmøtet i Stockholm med å signere en sikkerhetsavtale.

Foto: Fredrik Sandberg/TT / NTB

– Ukraina vil signere tre sikkerhetsavtaler på én dag, som etablerer forutsigbar og langsiktig forsvarshjelp og omfattende støtte.

Det skrev Zelenskyj på X fredag morgen og annonserte med det at han var i landet, to dager etter at Sverige vedtok å gi 13 mrd. svenske kroner ekstra i hjelp til Ukraina.

Les også Zelenskyj på nordisk toppmøte: – Kvar bit av Europa må forsvarast

Norge lover støtte i 10 år

Norge ved statsminister Jonas Gahr Støre undertegnet den langsiktige sikkerhetsavtalen, som binder Norge til å støtte Ukraina i ti år fremover.

Norge gir også 2,7 milliarder kroner som skal gå til luftverntiltak, for å forsvare seg mot russiske rakett- og droneangrep. I tillegg gir man 750 millioner kroner til maritim støtte.

Fra før av har Norge bundet seg til å gi 75 mrd. kroner til Ukraina over fem år, i det som heter Nansen-programmet.

Statsminister Jonas Gahr Støre og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj signerer en sikkerhetsavtale som forplikter Norge til å støtte Ukraina i 10 år.

Statsminister Jonas Gahr Støre og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj undertegnet den nye sikkerhetsavtalen sammen.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Det er en bred avtale om hvordan vi bidrar til å bygge motstandskraften i Ukraina, sier statsminister Støre til NRK om den nye avtalen.

Han sier de nordiske nye avtalene vil bedre ukrainernes kapasitet til forsvare seg selv.

Finland og Danmark tidligere har inngått lignende avtaler med Ukraina som Norge, Sverige og Island gjorde i dag.

– Vi er pragmatiske og praktiske folk i Norden. Vi hører hva dere sier om hva dere trenger og vi skal prøve å gi dere det, sa Støre da de seks lederne holdt en felles pressekonferanse på slutten av møtet.

– Nå må vi bare «speed up og scale up». Situasjonen på bakken er kritisk, og prosessene med våpenhjelp må gå hurtigere enn hva de har gjort til nå, sa Danmarks statsminister Mette Frederiksen.

Hun la til at det er viktig at Norden og Europa får fart på egen forsvarsproduksjon, både av hensyn til Ukraina og til egen sikkerhet.

Jonas Gahr Støre, Ulf Kristersson, Alexander Stubb, Islands statsminister Bjarni Benediktsson og Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Volodymyr Zelenskyj foran flaggene sine

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj skal diskutere videre støtte i krigen med statslederne fra Finland, Island, Norge, Sverige og Danmark i dag.

Foto: Jan Espen Kruse / NRK

Lemper på våpenkrav

Møtet i Stockholm skjer i en tid hvor flere land som har gitt våpen til Ukraina, lemper på begrensningene. Linjen har vært at ukrainerne kun får bruke vestlige våpen til å forsvare seg, og ikke angripe tilbake.

Men det har vært en økning i russiske angrep mot Kharkiv-regionen, og Russland har begynt å sende glidebomber, altså bomber som finner mål via GPS på egen hånd.

Dette er to av grunnene til at flere land nå overveier å lempe på begrensningene.

Les også Russiske glidebomber: – En veldig alvorlig trussel

Både Storbritannia og Frankrike har annonsert at deres våpensendinger nå kan brukes til å angripe militære mål inne i Russland. Torsdag melder Berliner Zeitung at Tyskland følger etter.

Ifølge amerikanske kilder til Politico har også USA gitt Kyiv tillatelse til å bruke våpen til å angripe, men kun nær Kharkiv-regionen.

mQ8v9G3_GGw

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har i lang tid bedt om langtrekkende missiler og løyve til å bruke vestlige våpen til å angripe militære mål i Russland, og ikke bare til forsvar.

Foto: PATRICIA DE MELO MOREIRA / AFP

Norge følger etter

Torsdag ettermiddag annonserte utenriksminister Espen Barth Eide at Norge vil gjøre det samme. Han mener det er en logisk konsekvens av hvordan krigen har utviklet seg.

– Man har aldri vunnet en krig med luftvern. Det er et defensivt tiltak. Man må også kunne være i stand slå ut de plattformene som russerne bruker i sine direkte angrep mot Ukraina, sier Eide til NRK fredag.

Utenriksminister Eide deltar på Natos utenriksministermøte i Praha. Statsminister Støre fulgte opp fra toppmøtet i Stockholm. Han avviser at dette drar Norge tettere inn i krigen.

– Et land har rett til å forsvare seg når det angripes. At Ukraina som blir beskutt fra rett over grensen til Russland, har rett til å forsvare seg i henhold til folkeretten, slik har det alltid vært, sier Jonas Gahr Støre til NRK.

Les også Eide: Ukraina kan bruke våpen frå Vesten mot Russland i Russland

Espen Barth Eide

I Stockholm takket Zelenskyj støttespillere som nå lemper på begrensningene i bruk og bekreftet at det kun er et spørsmål om tid før vestlige våpen brukes mot russiske mål.

Til tross for at den tyske kansleren Olaf Schultz har bestemt at land ikke får videresende tyske langtrekkende Taurus-missiler, har både Storbritannia, USA og Frankrike gjort nettopp dette. Det skriver Euronews.

Våpeneksperter El Pais har snakket med er enige i at Taurus-missiler er best egnet til å angripe mål mellom Russland og Krim-halvøya, som er et prioritert mål.

mann med plakat i demonstrasjon. på plakaten står det "taurus für die ukraine".

Under presidentvalget i Russland i mars, tok folk til gatene i Tyskland for å demonstrere mot Putin, og i tillegg oppfordre Tyskland til å sende Taurus-missiler til Kyiv.

Foto: Annegret Hilse / Reuters

– De provoserer Ukraina

Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov kaller den endrede strategien en eskalering fra Nato, og særlig fra de europeiske hovedstedene.

Torsdag ettermiddag sa Peskov at dette uunngåelig vil få konsekvenser.

– De provoserer Ukraina på alle mulige måter til å fortsette med denne meningsløse krigen, sa Peskov og utelot faktumet at det var Russland som gikk til fullskala-angrep på nabolandet.

– Dette vil til syvende og sist forårsake stor skade på interessene til de landene som har gått veien mot opptrapping og spenning, sier Peskov videre.

5. juni skal det holdes fredskonferanse om krigen i Sveits. Russland er ikke invitert. Norge kommer til å delta, bekreftet statsminister Jonas Gahr Støre.

Stoltenbergs arvtaker

I tillegg til krigen i Ukraina, diskuterte de fem nordiske lederne det kommende Nato-møtet i Washington D.C. i juli.

Det er det knyttet spenning til, da det sees på som en naturlig siste mulighet for Nato-landene til å finne ut hvem som skal ta over for generalsekretær Jens Stoltenberg, som holder jobben frem til 1. oktober.

Nederlands statsminister Mark Rutte er en favoritt og sannsynlig arvtaker. Hinderet er Ungarns president Viktor Orban, som ikke ønsker å stille seg bak Rutte som ny Nato-sjef.

Orban viser til Ruttes uttalelser om at Ungarn bør forlate EU, etter at Ungarn vedtok en lov som forbyr LHBT-innhold på skolen i 2021.

SISTE NYTT

Siste nytt