Iransk etterretning tar seg inn i mobiltelefoner i Norge

Det iranske regimet har slått hardt ned på demonstranter i Iran som protesterer mot prestestyret. Protestbølgen startet i september etter at den unge kvinnen Mahsa Amini (22) døde i det såkalte moralpolitiets varetekt.

En av metodene for å stilne protestene er å true familier til ofrene for den brutale maktbruken. Det går fram av en rapport fra den norskbaserte organisasjonen Iran Human Rights.

Ogå familiemedlemmer i Norge blir truet til taushet hvis de for eksempel poster bilder av familiemedlemmer som er skadet i demonstrasjonene i Iran. Det sier PST til NRK.

– Vi ser i Norge at Iran benytter seg av betydelige cyber- kapasitet

PST kan også fortelle hvordan Iran bruker sin omfattende cyber-kapasitet til å hacke seg inn og ta kontroll over norskiraneres mobiler og datamaskiner.

I sin nye trusselvurdering for 2023 beskrev PST dette i generelle ordelag:

«Flyktningspionasje vil parallelt foregå i det digitale domenet, gjennom alt fra overvåkning av sosiale medier til datainnbrudd i digitale enheter. Et datainnbrudd kan blant annet gi tilgang til personlig informasjon, korrespondanse, planer og kontaktnettverk. Slik type informasjon kan utnyttes enten til å true en person eller som en inngang til spionasje mot personer i vedkommendes nettverk»

I et intervju med NRK går PSTs sjef for kontraetterretning Hanne Blomberg lenger, og retter søkelyset mot Iran.

– Vi ser i Norge at Iran benytter seg av betydelige cyber-kapasitet for å overvåke det de anser for opposisjonelles aktivitet, sier Blomberg.

PST peker på to metoder som de mener iransk etterretning står bak.

• Skadevare som blir innplassert via SMS på mobiltelefon.
• Skadevare på datamaskin via e-post.

– Hvordan får Iransk etterretning kontroll over en mobiltelefon?

– Teknisk sett så skjer det egentlig ganske enkelt ved at man får en SMS. Gjerne en SMS fra noen som man tror man kjenner, eller i forbindelse med noe man har jobbet med eller hatt aktivitet rettet mot, som fremstår som tilforlatelig. Så blir man via denne SMS en lurt til å trykke på en lenke. Når man trykker på den lenken uten at man selv vet det, så er skadevaren plassert på telefonen din, sier Blomberg.

Dette gir iransk etterretning tilgang på all den informasjonen du har på mobiltelefonen din, ifølge PST. Det kan for eksempel være e-posten din, det kan være kontaktinformasjon, det kan være SMS, bilder og så videre. Stort sett alt det du har lagret på mobiltelefonen og den aktiviteten som foregår på mobiltelefonen, sier Blomberg.

Framgangsmåten for å få kontroll over en datamaskin er lik, sier PST.

– Du får en e-post som fremstår som tilforlatelig, kanskje til og med fra en person du tror at du allerede kjenner. Så har man litt kontakt frem og tilbake. Så blir man etter hvert forsøkt lurt over på en annen nettside. Her kan det skje en av to ting, sier Blomberg.

– Enten så blir du forsøkt lurt til å trykke på en lenke som igjen laster ned skadevare på den enheten som du benytter deg av, eller du blir lokket til en nettside som fremstår som en påloggingsside, for eksempel for sosiale medier. Her blir du lurt til å legge igjen brukernavn og passord på det du tror er en godkjent nettside. Så er det i stedet iransk etterretning som får denne informasjonen, sier Blomberg.

Dermed kan iransk etterretning ha for eksempel tilgang til din Facebook profil. Og så kan man både sende informasjon der, man kan laste ned all den informasjonen som ligger der, alt av kontakter og venner på Facebook. Kanskje man kan få oversikt over hva det er man har av familie her, og familie i Iran. Man kan få tilgang til chatter og bilder, sier Hanne Blomberg i PST.

– Hvilket omfang har dette i Norge?

– Det er vanskelig å si noe om det totale omfanget av dette. Dette skjer jo fordekt og enkeltpersoner som er utsatt for det, vil jo heller ikke nødvendigvis forstå at de er utsatt for aktiviteten. Men dette er noe som i aller høyeste grad skjer i Norge, sier Blomberg.

– Det kan også i aller verste tilfelle brukes til å planlegge ulike former for likvidasjon

Det er mange måter Iransk etterretning kan utnytte den informasjonen de får tilgang på, når de hacker seg inn på mobiltelefoner og datamaskiner, ifølge PST.

– I utgangspunktet vil jo dette være informasjon som kan benyttes til å kartlegge den personen det gjelder. Man kan få oversikt over venner. Man kan få oversikt over familie. Man kan også få oversikt over ting man uttaler seg om, meninger man har. Og så kan det brukes i ulik grad til å undertrykke den opposisjonelle aktiviteten som man oppfatter at vedkommende person driver med.

Blomberg sier det i ytterste konsekvens kan brukes til å true.

– Det kan brukes til å true familien i hjemlandet. Og det kan også i aller verste tilfelle brukes til å planlegge ulike former for likvidasjon, sier Blomberg.

– Det er vanskelig for meg å uttale meg noe om i media, sier sjef for kontraetterretning i PST, Hanne Blomberg.

Hun viser til at Iran har stått bak flere kidnappinger og drap de siste årene i Europa. En norskiraner sitter fengslet i Halden fengsel, dømt for planer om drap i Danmark.

PST sier dette er antidemokratisk virksomhet fra Iran, og det handler om å undertrykke det de anser som opposisjonell virksomhet i Norge.

– Så i utgangspunktet retter dette seg mot personer som Iran anser at kan true regimet, sier Blomberg.

– Iran er en av de mest avanserte cybertruslene i verden i dag

Det har tidligere vært skrevet om Irans bruk av datateknologi for å overvåke regimemotstandere i vesten. BBC skriver at Iran står bak to overvåkingsoperasjoner i cyber-domenet, der de har overvåket mer enn 1000 opposisjonelle i Iran og i 12 andre land. Kilden til BBC er et datasikkerhetsselskap.

Stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H) er født i Iran. Han er tidligere etterretningsoffiser i det norske forsvaret, og sikkerhetsrådgiver med god kjennskap til Iran.

– Iran er en av de mest avanserte cybertruslene i verden i dag. De sidestilles med Russland og Kina, og de har hatt denne kapasiteten siden midten av 2000-tallet, sier Farahmand.

Farahmand mener det er svært viktig for Iran å prøve å spenne bein på opposisjonen i Vesten, blant annet gjennom denne type overvåking.

– Opposisjonelle i Norge og i vestlige land generelt sett er med og bidrar til å opprettholde energien i det pågående opprøret i Iran. Og dermed vil nok iranske myndigheter bruke alle midler for å kunne sette opposisjonelle i eksil ut av spill, slik at de får kontroll på opprøret i Iran.

Farahmand sier at Iran helt siden 80-tallet har fryktet og jaktet på opposisjonelle i Vesten, fordi de representerer en troverdig, liberal og ressurssterk opposisjon som på sikt kan bidra til å styrte regimet.

– Derfor er de villige til å overvåke, true, og også likvidere opposisjonelle i Vesten, sier Farahmand.

På en liten høyde i Drammensveien ligger Irans ambassade i Oslo.

– Hvis Iran overvåker og hacker seg inn på datamaskiner og mobiltelefoner hos opposisjonelle Norge, hvilken rolle kan ambassaden i Norge ha?

– Iranske ambassader rundt omkring i Europa har vært aktive i å påvirke opposisjonelle og undergrave deres posisjon og troverdighet. Det vil dermed ikke være overraskende om etterretningsagenter ved den iranske ambassaden i Oslo er aktive i både rekruttering av agenter, men også i å undergrave opposisjonelle på denne måten, sier Farahmand.

PSTs Hanne Blomberg svarer mer diplomatisk på spørsmålet.

– Hvilken rolle har eventuelt etterretningsagenter på den iranske ambassaden i Oslo i dette, tenker du?

– Det er vanskelig for meg å uttale meg noe om i media, sier sjef for kontraetterretning i PST, Hanne Blomberg.

Irans ambassade: Konspirasjonsteorier

Den iranske ambassaden skriver i en e-post til NRK at de på det sterkeste avviser påstandene som kommer fram i artikkelen, og kaller de grunnløse og latterlige. Disse falske beskyldningene er laget av anti-iranske kretser, for å oppnå kortsiktige politiske mål, skriver ambassaden.

Ambassaden skriver at de ikke har mottatt noe infomasjon om dette fra norske myndigheter. Ambassaden oppfordrer derfor norske myndigheter og media til å oppføre seg profesjonelt og rettferdig og basere seg på troverdig informasjon og bevis, og ikke på villedende informasjon og konspirasjonsteorier.