Sa han ville hjelpe PST – her blir han avslørt som iransk agent

Det framgår av en PST-rapport NRK og Danmarks Radio har fått tilgang til.

Mannen tilbød seg blant annet å spionere på norskiranere. PST trodde ikke på ham, og få år senere ble Mohammad Loloei, som er bosatt i Oslo og norsk statsborger, avslørt som agent for iransk etterretning.

Han ble blant annet snikfotografert av dansk politi mens han spanet på terrormålet, en iransk opposisjonell og familiefar, bosatt i en dansk småby.

Les også: Spion-krigen: Saudisk etterretning hadde liste over personer i Norge

Livsfarlig konflikt

Loloei var aktiv i konflikten som over år har rast mellom regimene i Iran, opposisjonelle grupperinger i utlandet og Saudi-Arabia. Attentatplanene ble avslørt, og fredag 28. september i 2018 gikk terroralarmen.

Motorveier, bruer og ferjesamband ble stengt ned av store politistyrker. Politiet trodde den norsk iranske agenten var på vei tilbake til Danmark for å gjennomføre attentatet.
Det viste seg å være feil. Han har istedet reist til Iran. for å møte sin føringsoffiser i iransk etteretningtstjeneste, ifølge PET.
Noen uker etter kommer han tilbake til Sverige. Der blir han arrestert, 21. oktober 2018.

Attentatplanene sjokkerte folk og myndigheter i Danmark, Norge og Sverige. På oppdrag fra sin kontakt i den iranske etterretningstjenesten, hadde Loloei kartlagt familiemannen som deltok aktivt i opposisjonen mot presteregimet. Målet var å drepe ham, ifølge dommen mot norskiraneren.

Hendelsene viste hvordan den nådeløse og brutale konflikten mellom Iran og Saudi-Arabia hadde nådd gater og boligstrøk i Norden.

Loloei ble dømt til sju års fengsel for drapsplanlegging. Dansk rett mente at han jobbet for iransk etterretning. Han nektet straffskyld.

Kom uanmeldt til PST

Loloei er på mange måter et mysterium.

I PST-rapporten beskrives det hvordan han kontaktet PST 21. september i 2015. Uten avtale ringer han på porten til PST i Nydalen i Oslo. Han slippes inn porten til PST og får en samtale - den første av to.

Der forteller mannen at han kan hjelpe dem med å avdekke iransk spionasje.

Var det hele et ønske om å være en god nordmann og bidra til å avdekke Iransk spionasje i Norge, slik han sa? Eller var det en provokasjon, iscenesatt av iransk etterretning på norsk jord?

PST ønsker ikke å gi et intervju om kontakten de har hatt med Loloei. Men etter det NRK erfarer, fester hverken norske PST, eller PET, det danske sikkerhetspolitiet, lit til Mohammed Loloeis motiver da han oppsøkte PST.

Les også: Spiondømt norskiraner overføres til soning i Norge.

Sa han var bahai

Loloei kom til Norge i 2008 som asylsøker. Han fikk beskyttelse her og er nå norsk statsborger.

Han fortalte PST at han tilhørte den religiøse minoriteten bahai, som blir forfulgt i Iran. Han kom med kone og to barn. Han fortalte at han og kona ble skilt i Norge på grunn av hans tro.

Kona returnerte til Iran med barna. En iransk domstol ga han foreldreretten til barna, og han fortalte at han kontaktet den iranske ambassaden i Oslo for å få hjelp med å få barna til Norge.

Hevder Iran brukte barna

Den nå 43 år gamle norskiraneren fortalte at en gang han var på ambassaden for å fylle ut papirer, fikk han høre at den iranske ambassadøren til Norge ville prate med ham.

I møtet skal ambassadøren ha sagt at det kunne bli vanskelig å få barna til Norge, siden han hadde konvertert til bahai. Men hvis han var villig til å hjelpe ambassaden så kunne de hjelpe til med å få barna til Norge.

Etter noen dagers betenkningstid takket han ja, sa Loloei til PST.

Ifølge PST sa norskiraneren at han hatet iranske myndigheter, men at et samarbeid med den iranske ambassaden om å spionere var eneste mulighet til å se barna.

Han fortalte til PST at han tenkte å informere norske myndigheter, og gi de kopier av alt han ga videre til den iranske ambassaden, slik at han kunne avsløre hvordan Iran jobber i Norge med spionasje.

Loloei har via fengselsledelsen i Halden fengsel fått se påstandene i denne artikkelen. Ifølge sin advokat Farid Bouras hos Elden Advokatfirma vil ikke Loloei gi kommentarer eller svare på NRKs spørsmål.

«Seksuelle problemer»

De første oppgavene han fikk var å finne informasjon om iranere som hadde høye stillinger i Norge. Han fant en norskiraner i Equinor (tidligere Statoil) og to i Aker Solutions, fortalte han PST.

Etter 40 dager fikk Loloei, ifølge PSTs referat, nye oppgaver. Han fortalte at han skulle finne navn og all informasjon på iranere i det norske politiet, i Utlendingsdirektoratet (UDI) og på Stortinget. Jobb, økonomi, og «seksuelle problemer» var ting han ble bedt om å kartlegge. Han sa at han fikk beskjed om at han ville bli sendt til Iran for opplæring og trening.

Dagen før Loloei kontaktet PST, fortalte han, ble han oppsøkt av folk fra den iranske ambassaden. Beskjeden var at han nå skulle søke visum til Iran.

PST spurte hva Loloei tenkte om å dra til Iran. Først sa han at han ville gjøre det for å hjelpe Norge. «Han sa senere at han vil gjøre det uansett, for å hjelpe seg selv», står det i PSTs referat.

PSTs tre sider lange rapport er kun et referat av møtene med Loloei. Den inneholder ingen vurderinger aller analyser av møtene.

Den iranske ambassaden i Oslo har ikke besvart NRKs henvendelser.

PST skeptiske

I det andre møtet hos PST ble Loloei spurt om han hadde tenkt på at han kom til å bli utsatt for en løgndetektortest hvis han dro til Iran. Loloei repliserte at han vil klare en slik test «ved å ta seg god tid før han svarer», ifølge referatet.

Han ble også spurt om hvordan iranske myndigheter så på bahaier.

«Han sa at straffen for å skifte religion var henrettelse, i beste fall fengselsstraff. Han var likevel av den oppfatning at det var hans eneste sjanse til å få barna til Norge», skriver PST i sitt referat.

PST skriver at de gjentatte ganger oppfordret ham til ikke å dra til Iran. Risikoen ville være stor. Loloei ville uansett reise, og han fikk et telefonnummer han kunne ringe når han visste dato for avreise. Han fikk også beskjed om å ringe når han var tilbake i Norge.

PSTs referat avsluttes med at Loloei ikke tok ytterligere kontakt med PST etter det siste møtet.

En «Walk in» på spionspråket

Ola Kaldager (74) var i mange år ansatt i Etterretningstjenesten og ledet E14, avdelingen for spesielle operasjoner.

Han har via NRK sett PSTs referat av møtene. Han mener norskiraneren framstår som det man i spionbransjen kaller en «Walk-in». Det er en som dukker opp på en ambassade eller lignende og tilbyr sine tjenester ved å gi informasjon for å få noe tilbake, penger eller andre goder.

Han understreker at historien om barna kan være sann, og at den iranske ambassaden kan ha utnyttet dette.

– Men det er betryggende å registrere at PST ikke bet på. Slike «walk inn» som dette, er svært ofte provokasjon eller en felle, hvor en tester ut motparten. Derfor er sikkerhetstjenester alltid skeptiske til slike henvendelser, sier Kaldager.

Kaldager mener det framstår som at Iran forsøkte å legge ut mange åter på en gang.

– Å bruke barn som motiv i slike saker er velkjent, det skaper følelser. Skifte av religion likeså. Jeg vil anta at PST har undersøkt dette i det aktuelle trossamfunnet. Her forsøker ambassaden å skaffe seg innsikt i hva PST vet, og hvilke metoder de benytter, sier Kaldager, som alt i alt mener det antatte forsøket på å komme seg innenfor PST framstår som lite profesjonelt.

– Kartlegger iranere i eksil

I PSTs referat går det fram at den iranske ambassaden skal ha bedt Loloei spionere på stortingsrepresentanter med iransk bakgrunn. Stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H) er født i Iran. Han er tidligere etterretningsoffiser i det norske forsvaret, og sikkerhetsrådgiver med god kjennskap til Iran.

– Hva tror du motivet kan ha vært, for å oppsøke PST på denne måten?

– Det kan være flere motiver. Alt fra det personlige som å få oppmerksomhet og føle seg viktig, til det mer foruroligende som at iranske etterretningstjenester aktivt driver med etterretningsoperasjoner i Norge, og ikke minst operasjoner rettet mot norske etterretnings- og sikkerhetstjenester. Dette er nokså interessant, og sier mye om Irans kapabiliteter og etterretningsmessige interesser.

– Hva tenker du om det Loloei fortalte var oppdraget hans, å skaffe oversikt over iranere i norsk politi, UDI og på Stortinget?

– Det er kjent at regimet i Teheran aktivt kartlegger iranere i eksil, og forsøker å rekruttere enkelte av disse. Utenfor Norge finnes det flere eksempler på dette, og vi har sett noen spor av det også her. Dette er også et nokså klart eksempel på at Iran aktivt bruker det nettverket de har i Vesten og Norge til å kartlegge, påvirke og bruke iranere i eksil som agenter. Det må også sies at desto tettere bånd man har til Iran, desto enklere kan man falle i den iranske etterretningstjenestens klør, sier Farahmand til NRK.

NRK har gransket den hemmelige spionkrigen mellom Iran og Saudi-Arabia i Skandinavia og Europa sammen med reportere i Danmarks Radio DR, Sveriges Television SVT, og et radioprogram for undersøkende journalistikk i Nederland, ARGOS.