Hun arbeidet i flere tiår på Nationaltheatret, og hadde også mange filmroller. Hun debuterte på Chat Noir i 1947 og på film i 1952. Hun medvirket også i flere fjernsynsserier.
På Nationaltheatret spilte hun bl.a. store roller i Ibsenstykker som Et dukkehjem, Gjengangere, Samfunnets støtter og Rosmersholm.
Selv trakk hun frem rollen som Honey i Hvem er redd for Virginia Woolf fra 1964 som en av sine beste.
Hun ble hedret med bl.a. Per Aabels ærespris.