Et skjevt glis kan i noen tilfeller være sjarmerende, men for mange byr bittfeil og skjeve tenner på problemer.
De siste 15 årene har en tredel av hvert årskull blitt anbefalt kjeveortopedi for å rette opp tannstillingsfeil.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Kjeveortopedisk behandling ble inkudert i trygdens stønadsordning i 1939. I dag administreres refusjonsordningen av Helseøkonomiforvaltningen (HELFO).
I fjor utbetalte HELFO nær en halv milliard kroner i refusjon til norske kjeveortopeder.
Fri prissetting
Stønaden er delt opp i fire grupper. Det gis 40, 75 og 100 prosent finansiering, alt etter hvor alvorlig tannproblemene og behandlingsbehovet er.
Men i tillegg velger tre av fire kjeveortopeder å ta et ekstra mellomlegg i tillegg til taksten trygdemyndighetene forholder seg til.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
I rapporten «Kjeveortopedi i praksis» fra 2006, oppgir 59 prosent av de spurte at de legger på et fast prosentvis påslag på trygdesatsene, som utgjør 14 prosent i gjennomsnitt. 31 prosent bruker et fast kronebeløp.
Men siden tannleger og kjeveortopeder har fri priskonkurranse, åpner dette for at enkelte kan skru prisene så høyt de ønsker, noe som til slutt rammer pasientene.
Etisk standard
– Vi har dessverre sett at noen har utnyttet systemet og tatt store mellomlegg. Det synes vi undergraver et system som i utgangspunktet er veldig godt, sier leder i Kjeveortopedisk forening Tone Klepsland.
Prisene settes ut fra pasientenes diagnose og behandligsbehov og ut fra takster fastsatt av Helfo.
- LES OGSÅ:
Mellomlegget skal ifølge Klepsland dekke kjeveortopedenes utgifter utover selve behandlingen.
– Noen synes de må ta et mellomlegg for å kompensere for høye driftsutgifter. Spesielt i byene hvor det er flere ansatte enn ute i distriktene, sier Klepsland.
– Vi som kjeveortopeder må vise moderasjon i forhold til dette med mellomlegg. Som forening er vi opptatt av å holde en etisk standard i vårt yrke.
Foreslår makspris
– Det som er karakteristisk for markedet for helsetjenester er at kundene vanskelig har god informasjon om produktene de kjøper. Tjenesteyteren kan da påvirke etterspørselen etter tjenester og på den måten drive opp prisen, sier professor ved institutt for helseledelse og helseøkonomi, Ivar Kristiansen.
Han sier at en alternativ prismodell for kjeveortopedene kunne være at man operer med fastpris slik fastlegene gjør.
– Man kunne også hatt en modell som sykehusene hvor en bestemt lidelse gir en bestemt refusjon fra staten, sier Kristiansen som tror dagens modell gir pasientene høyere utgifter og samfunnet høyere kostnader..
Det er meningen at konkurransen mellom kjeveortopedene skal holde prisene nede, men i Norge er det mangel på kjeveortopeder.
– Slik jeg ser det utenfra ser det ut som om det er en «bukken passer havresekken»-situasjon, sier samfunnsmedisiner Pål Gulbrandsen.
Dårlig oversikt
Kristiansen mener at pasientene stiller svakt i et marked hvor de ikke har forutsetninger for å stille egen diagnose eller få oversikt over hvilke behandlingstilbud som finnes.
Det avviser Tone Klepsland i Kjeveortopedisk forening:
– Det bør være enkelt å sammenligne. Kjedeortopeder skal informere om hva som er mellomlegg og hva som er egenbetaling. Det skal fremgå av det prisoverslaget en hver pasient skal få i utgangspunktet, sier Klepsland.
Hun tror også at pasientene vil bli skadelidende om man innfører makspris på behandlingen.
– Det vil ikke tjene pasientene våre. Da vil kjeveortopedene kanskje bare velge de som er lette å behandle, mens de med større problemer havner lenger bak i køen, tror Klepsland.
