Ingen av partiene på Stortinget vil beholde dagens bompengeordning

I fjor betalte norske bilister 11 milliarder kroner i bompenger, og i flere norske byer har det startet bompengeopprør mot bypakkene. I dag bestemte bystyret i Bergen at de forhatte bomstasjonene i Åsane skal fjernes. Mye tyder på at bompenger blir en av de store sakene i lokalvalget denne høsten.

Skepsisen til bompenger, og særlig til måten de kreves inn på ser ut til å øke, også blant politikerne. For en uke siden spurte Transportøkonomisk institutt hvor denne motstanden var da sakene ble behandlet politisk.

Ingen av partiene på Stortinget vil at man skal fortsette å kreve inn bompenger på samme måte som i dag. En rundspørring NRK har gjort viser at de fleste partiene synes det er urettferdig å kreve det samme av alle bilister som passerer en bomstasjon.

Morten Stordalen, Fremskrittspartiet

1. Er dere del av bompengeopprøret?
– Vi har alltid vært i opprør mot bompenger. Lokalt har vi alltid stemt imot, men vi har ikke vunnet hele kampen i regjering.

2. Betales det for mye bompenger i kroner i dag?
– Ja. Og det er derfor Frp har fått gjennomslag i regjeringsplattformen for å doble det statlige tilskuddet, i tillegg til at vi vil innføre en ordning med skattefradrag.

3. Hvordan bør bompenger kreves inn?
– Vi vil ikke ha bompenger, det er usosialt og det har vi alltid synes. Det er bare å hilse de andre partiene velkommen etter. Vi er nødt til å redusere og omprioritere, så i neste nasjonale transportplan skal bompengesatsen ytterligere ned.

4. Bør bompengeinnkreving ha en sosial profil?
– Den mest usosiale biten er i de store byene, der fylkeskommunen er vei-eier. Der finnes også de største opprørene. Det henger ikke på greip at bilisten skal betale for så mye som ikke er bilrelatert.

5. Hva bør gjøres med det kollektive tilbudet?
– Vi er for valgfrihet og det betyr at folk må ha gode kollektivmuligheter. Vi mener staten bør lage tilskuddsordninger for å hjelpe byområdene med kollektivsatsing.

Geir Pollestad (Sp)

1. Er dere del av bompengeopprøret?
– Ja, men vi går ikke med gule vester. Vi har stor sympati med de som mener omfanget har blitt for stort.

2. Betales det for mye bompenger i kroner i dag?
– Ja, enkelte mener jeg at har en for høy bompengebelastning.

3. Hvordan bør bompenger kreves inn?
– Vi må se på om det finnes andre og mer effektive måter enn den vi har i dag. Dagens ordning, der 10 prosent av pengene går til innkreving, er ikke bærekraftig. Vi kommer til å ha bompenger også i framtiden, for det er en god måte å delfinansiere veibygging på. Men, bypakkene har blitt en begrensning og de rammer de svakeste beinhardt.

4. Bør bompengeinnkreving ha en sosial profil?
– Jeg tror dessverre ikke det er mulig.

5. Hva bør gjøres med det kollektive tilbudet?
– Det har allerede skjedd mye i byene. Vi vil også ha flere innfartsparkeringer, der man kan parkere og ta toget inn til byen. Samtidig er jeg kritisk til at det er avgift på disse plassene, man burde ikke straffes for å ta toget.

Helge Orten, Høyre

1. Er dere del av bompengeopprøret?
– Nei. Men det er viktig å ta den typen folkelige opprør på alvor. Det representerer brukerne, som hver dag føler på kroppen hvordan dette berører dem.

2. Betales det for mye bompenger i kroner i dag?
– I et makroperspektiv synes jeg ikke det. Det er i tråd med både lokale vedtak og vedtak på Stortinget, som det er bredt flertall for.

3. Hvordan bør bompenger kreves inn?
– Utfordringen i dag er at det er punktbasert, og det kan bli urettferdig for de som bor på feil side av bommen. Vi ser at det kommer ny teknologi, og jeg er positiv til å finne andre metoder som kan sikre mer kostnadseffektiv og rettferdig innkreving. Det vil bety at noen kommer til å betale mindre, og andre mer enn i dag.

4. Bør bompengeinnkreving ha en sosial profil?
– Vanskelig å gjøre så mye mer med bompengetaksten, men vi vil utrede muligheten skattefradrag. Det kan bidra til å bedre den sosiale profilen i og med at de som bruker bilen mye kan få fradrag i skatten.

5. Hva bør gjøres med det kollektive tilbudet?
– Vi er nødt til å utvikle kollektivtilbudet, gjøre det mer sømløst og sørge for at det er lett tilgjengelig og går ofte nok. Jeg tror ikke pris på reisen er det viktigste, vi må heller bruke billettinntektene på å gi et mer attraktivt tilbud.

Sverre Myrli, Arbeiderpartiet

1. Er dere del av bompengeopprøret?
– Nei.

2. Betales det for mye bompenger i kroner i dag?
– Nivået bør være der det er i dag og vi er for at det skal være brukerbetaling, men vi vil ha et annet system.

3. Hvordan bør bompenger kreves inn?
– Vi vil at veiprising skal erstatte dagens system, som er gammeldags og urettferdig. Det vil sørge for at bilister bare betaler for hvor og når de kjører. Vi har fremmet forslag på Stortinget om det.

4. Bør bompengeinnkreving ha en sosial profil?
– Ja, hvis det er teknisk mulig. Jeg mener veiprising vil kunne gjøre det lettere.

5. Hva bør gjøres med det kollektive tilbudet?
– Det bør økes, og jeg synes det skal gjøres som med bypakkene i storbyene: at man bruker bompenger til å bedre kollektivtilbudet. Samtidig som det legges restriksjoner på biltrafikk bør kollektivtilbudet og gang- og sykkelveier bygges ut. Staten bør også bidra mer i de bypakkene som finnes.

Jon Gunnes, Venstre

1. Er dere del av bompengeopprøret?
– Nei, men vi forstår at det skjer.

2. Betales det for mye bompenger i kroner i dag?
– Nei, det tror jeg ikke. Vi har vridd på avgiftene slik at man ikke betaler når man kjøper bil, men når man bruker den. Bilister må nok være med på å fortsette å bidra med avgifter.

3. Hvordan bør bompenger kreves inn?
– Jeg synes ikke vi skal beholde dagens ordning. Vi må bruke ny teknologi til å lage en innkrevingsordning som er rettferdig. Veiprising ved hjelp av for eksempel 5G og satelitt ville vært mye bedre.

4. Bør bompengeinnkreving ha en sosial profil?
– Ja. Det kan være skattefradrag, et maksbeløp eller at man blir fritatt for ekstra rushtidsavgift dersom man er nødt til å kjøre i rushtiden. Det vil være mye bedre enn et så stivt system som vi har i dag.

5. Hva bør gjøres med det kollektive tilbudet?
– Det bør forbedres og gå oftere, raskere og billigere. Vi bør beholde bypakkene, fordi da gir man publikum et alternativ.

Arild Hermstad, Miljøpartiet de Grønne

1. Er dere del av bompengeopprøret?
– Nei, vi er ikke en del av den bevegelsen som krever slutt på avgifter for bilkjøring.

2. Betales det for mye bompenger i kroner i dag?
– Ja, særlig i distriktene, men også i byene der man bruker mye penger på motorveier rundt byen. Det er bortkastet å kreve inn bompenger alle steder der pengene går til å bygge vei. Det løser ingen problemer, men skaper dem i stedet.

3. Hvordan bør bompenger kreves inn?
– Vi jobber for å få en mer rettferdig fordeling. De med høye utslipp og som kjører lengst må betale mest. Det må også gjøres så effektivt som mulig.

4. Bør bompengeinnkreving ha en sosial profil?
– Så lenge bompenger går til spleiselag i byene for å bygge ut kollektivtilbudet, sykkel- og gangvei, så er det i seg selv prosjekter med sterk sosial profil. Jeg ser ikke hensikten med en ytterligere sosial profil.

5. Hva bør gjøres med det kollektive tilbudet?
– For at vi skal klare et grønt skifte er vi helt avhengig av en gigantisk satsning på det kollektivet, sykkelvei og gangvei. Vi må gjøre det både for å ta vare på naturen og folkene som bor i byen.

Hans Fredrik Grøvan (Krf)

1. Er dere del av bompengeopprøret?
– Vi har forståelse for at bompengetrykket kan oppleves urettferdig for områder med en økning i satser og stasjoner.

2. Betales det for mye bompenger i kroner i dag?
– Det nivået vi har i dag er et riktig nivå, men det burde fordeles mer rettferdig.

3. Hvordan bør bompenger kreves inn?
– Vi mener vi bør legge vekk gammeldagse bompengesystemer. Veiprising er både framtidsrettet og gir en mer rettferdig fordeling. Da tar man hensyn til indikatorer som kjørelengde, utslipp og veislitasje.

4. Bør bompengeinnkreving ha en sosial profil?
– Vi stiller oss bak punktet i Granavolden-erklæringen, der det står at vi skal innføre en ordning med fradrag. Vi må avvente og se hva som er mulig.

Arne Nævra, Sosialistisk Venstreparti

1. Er dere del av bompengeopprøret?
– Nei.

2. Betales det for mye bompenger i kroner i dag?
– Jeg synes det er viktig å skille mellom bompenger til store motorveiprosjekter og det som er en del av bypakker. Vi er i stor grad imot det første, og noen ganger kunne bompengene i byene blitt lavere fordi bypakkene har for mye vei i seg. Så det vil gjøre at den totale belastningen blir mindre med SVs holdning. Når det gjelder bypakkene vil vi ha en annen innretning på dem: Mindre penger til vei, mer til kollektivtilbudet.

3. Hvordan bør bompenger kreves inn?
– Jeg tror dynamisk veiprising kan bli bedre enn den ordningen som finnes i dag, slik at vi kan sette mer rettferdige kriterier. Vi er likevel nødt til å gjennomføre noen upopulære tiltak, ellers får vi ikke resultater.

4. Bør bompengeinnkreving ha en sosial profil?
– Alle avgifter som virker flatt er usosiale, og vi vil gjerne at pisken merkes like hardt hos alle som kjører i byen. Det betyr at de rikeste kan betale mye mer.

5. Hva bør gjøres med det kollektive tilbudet?
– Vi vil at det gis mer til kollektiv, sykkel og gange i byene. Det ligger god miljøpolitikk i bunnen av bypakkene, og derfor godtar vi dem selv om vi må svelge noen kameler med for mye vei i seg.

Marie Sneve Martinussen, Rødt

1. Er dere del av bompengeopprøret?
– I noen byer er vi det, i noen byer ikke. Det spørs hva pengene brukes til, og ikke minst om det finnes gode alternativer for folk.

2. Betales det for mye bompenger i kroner i dag?
– Ja, og det bygges for mye motorvei som legger beslag på matjord og fører til mer klimagassutslipp.

3. Hvordan bør bompenger kreves inn?
– Rødt mener det er nødvendig at veibygging og trafikksikring finansieres over offentlige budsjetter. Slik det er nå blir store, nye prosjekter prioritert foran rassikring. Vi er for veiprising slik at man kan bruke bompenger til å regulere kø og miljø og finansiere kollektiv utbygging i store byer. Problemet med bypakkene er at de inneholder både motorvei og kollektivt, og det er vanskelig å skille mellom de to.

4. Bør bompengeinnkreving ha en sosial profil?
– Ja, men det finnes ingen god sosial profil-løsning. Bompenger er usosialt i seg selv.

5. Hva bør gjøres med det kollektive tilbudet?
– Det er nesten det viktigste i bompengedebatten. Fra et miljøperspektiv er det ikke vits i å ha bompenger hvis ikke det finnes gode, kollektive alternativer. Sånn som det er nå kommer veien alltid først og toget i andre rekke.