IMDi: Sosial kontroll mot minoritetsjenter har økt under pandemien

Avhørsrommene på politiets barnehus i Oslo er fylt opp med leker. I hjørnet står det et minikjøkken - en tekanne og tallerkener oppå en liten komfyr laget av tre.

Hit kommer barn og ungdom som har blitt utsatt for æresvold og sosial kontroll. Pandemien har gått utover disse barna, mener lederen Astrid Johanne Pettersen.

– Når skoler og barnehager stenger ned, blir det få muligheter for barn å ha kontakt med et system på utsiden av familien. Det betyr at de gode voksne som de vanligvis kan snakke med i skoler og barnehager, de er der ikke.

49 minoritetsrådgivere jobber på utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler over hele landet. De skal bidra til at barn og unge som utsettes for negativ sosial kontroll og æresvold får hjelp.

Nå er rapporten for fjoråret klar. Den står i pandemiens tegn.

– Smitteverntiltakene medførte at mange unge opplevde at kontrollen hjemme økte. Og at unge med kort botid og lave norskferdigheter opplevde store utfordringer med å komme i kontakt med gode hjelpere på grunn av manglende fysisk tilstedeværelse på skolene, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i IMDi.

Økning på over 30 prosent

I 2020 har IMDi s minoritetsrådgivere gitt råd og veiledning i totalt 723 saker.

Dette er en økning på 33 prosent fra 2019.

I rapporten står det at:

«Som tidligere år dreier hovedbekymringen i de fleste sakene seg om negativ sosial kontroll og om vold/trusler. De fleste av sakene dreier seg om jenter, og sakene har i størst grad involvert personer med opprinnelse fra Syria, Somalia, Pakistan og Irak. Økningen i antallet saker fra 2019 til 2020 dreier seg i hovedsak om negativ sosial kontroll, og saker som gjelder jenter/kvinner».

Av rapporten går det fram at i periodene når skolene har vært stengt har minoritetsrådgiverne opplevd en nedgang i antallet henvendelser.

Årsaken er manglende mulighet for fysiske møter og skjermede samtaler på skolen. Minoritetsrådgiverne fikk også henvist langt færre saker fra skoleansatte og ansatte i offentlige hjelpetjenester i denne perioden.

Det var en markant økning av antall saker i andre halvår 2020. Flere minoritetsrådgivere opplevde at barn og unge ventet med å ta kontakt til skolene åpnet for fysisk oppmøte høsten 2020, går det fram av rapporten.

Pandemi som begrunnelse for sosial kontroll?

Astri Johanne Holm er etterforskningsleder ved Oslo politidistrikt, enhet Øst.

Hun leder en enhet som jobber mye med å avdekke æresvold og negativ sosial kontroll. De har eksempler på saker der pandemien kanskje utnyttes for å utøve kontroll.

– Vi har eksempler på tenåringsjenter som ikke får lov til å komme tilbake på skolen, selv om skolen er åpnet igjen og hvor foreldrene argumenterer med med virus og pandemi, sier Holm.

Hun sier at da Norge stengte ned i mars i fjor, ble patruljene, de forebyggende enhetene og Operasjonssentralen enda viktigere for å kunne avdekke og fange opp kriminalitetstypen mishandling i nære relasjoner.

– Våre fornærmede, barn og partnere til ektemenn som utøver sosial kontroll og mishandling i hjemmet, har blitt mer utsatte. Når de offentlige stedene som skoler og biblioteker der man kan bli oppdaget, og som fungerer som ventiler til vanlig, lukkes ned, så blir det jo mer fritt fram for en som utøver av vold. Enten det er psykisk eller fysisk vold, sier Holm.

Les også: Den vanskelige æren. EN NRK-dokumentar om sosial kontroll og ære.

– Hold skolene åpne

Pandemien er langt fra over. Nå har mange kommuner igjen begrenset hvor åpne skolene er, ved å ha dem på rødt nivå.

Libe Rieber-Mohn har en melding til Regjeringen.

– Det viktigste er at skolene holdes åpne så langt det er mulig. Vi ser at fysisk tilstedeværelse fra våre minoritetsrådgivere, men også lærere og andre som kan melde fra om saker, er utrolig viktig for at barn og unge skal få nødvendig hjelp.