Hopp til innhold

Folk flokker til banken

Norske personkunder har det siste året økt banksparingen i DNB med nesten 100 milliarder kroner. Samtidig gjør rentehevingene at bankene tjener langt mer penger enn i fjor.

Kjerstin Braathen

Konsernsjef i DNB, Kjerstin Braathen, presenterte torsdag bankens resultater for 3. kvartal.

Foto: William Jobling / NRK

Landets største finanskonsern DNB økte sine renteinntekter og resultat i tredje kvartal.

Banken tjener godt på de mange renteøkningene som har kommet fra Norges Bank det siste året.

For mens folk flest med lån får dårligere råd når rentene øker, er effekten motsatt for banken.

Hvert rentehopp betyr milliarder i økt inntjening for DNB, bekrefter toppsjefen.

– For den siste renteøkningen har vi gitt et estimat på en positiv effekt totalt sett på 2,4 milliarder kroner, sier konsernsjef Kjerstin Braathen.

Tallene viser at DNB totalt tjente 2 milliarder kroner etter skatt på personkundene i tredje kvartal.

– Renteøkning er i hovedsak god butikk, men det er viktig å si at pengemarkedsrenten, som er den renten vi betaler for å låne penger inn, øker raskere enn vi setter opp rentene, sier hun.

Logoer

Tallene viser at DNB totalt tjente 2 milliarder kroner etter skatt på personkundene i tredje kvartal.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Økte innskudd og økte innskuddsmarginer

Det siste året har husholdningene økt sine bankinnskudd i DNB med rundt 100 milliarder kroner sammenlignet med for ett år siden. Det skyldes blant annet at Sbanken nå er en del av landets største finanskonsern.

Banken tjente langt mer på sine personkunder med bankinnskudd i tredje kvartal i år, sammenlignet med samme periode i fjor, viser tallene.

Forskjellen mellom det personkundene mottok i renter på sine innskudd og pengemarkedsrenten var 1,75 prosent i tredje kvartal. Det er en økning på 0,84 prosentpoeng på ett år.

Vi har økt både våre innskuddsrenter og våre utlånsrenter, og opplever at vi har konkurransedyktige vilkår. Innskuddene våre vokser også dette kvartalet, sier Braathen.

Kjerstin Braathen

– Vi har økt både våre innskuddsrenter og våre utlånsrenter, og opplever at vi har konkurransedyktige vilkår. sier Braathen i DNB.

Foto: William Jobling / NRK

Men samtidig viser tallene at banken har mindre margin på sine utlån sammenlignet med for ett år siden. Årsaken til fallet i utlånsmarginen er stigende markedsrenter, og at det dermed har blitt dyrere for banken å finansiere seg i markedet.

Konsernet økte sin netto rentemargin med 0,02 prosentpoeng fra andre til tredje kvartal. Men trenden er klar. Hvert kvartal det siste året, har DNB økt sin netto rentemargin. Netto tjener DNB nå 1,5 prosent i snitt på pengene banken låner ut.

Rentemarginen er forskjellen mellom renteinntektene banken banken får fra sine utlån sammenlignet med hva det koster banken å skaffe pengene, gjennom bankinnskudd fra kundene eller lån i finansmarkedene.

Tallene viser at banken i løpet av de tre siste månedene hadde netto renteinntekter på 12,2 milliarder kroner – og oppnådde et resultat etter skatt på 7,6 milliarder kroner.

Jorge Jensen er fagdirektør i Forbrukerrådet og leder arbeidet med forebygging av økonomisk sårbarhet blant forbrukere.

Forbrukerrådets Jorge Jensen sier rentene i DNB ligger lavere enn mange andre banker.

Foto: Stig Jaarvik / nrk

Kan tjene på å flytte sparekontoen fra DNB

Forbrukerrådet opplyser til NRK at DNB har blant landets beste vilkår for unge som sparer til bolig gjennom BSU-ordningen.

De fleste andre som har sparekonto i DNB, oppnår en sparerente på 1,05 prosent.

Renten på brukskonto er normalt null.

Det finnes langt bedre sparerenter i andre banker.

– En kunde (41 år) som har 100 000 kroner på sparekonto i DNB, vil i løpet av ett år tjene 1770 kroner på å flytte sparepengene sine fra DNB til LEA bank, sier fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet.

AKTUELT NÅ