Det vakte oppsikt da regjeringen i forslaget til statsbudsjett gikk inn for å fjerne fritak for engangsavgiften for de dyreste el-bilene, den såkalte «Tesla-avgiften».
– Det at mange av dem eies av folk med mye penger, gjør jo at vi ikke frykter noen stor brems i elbil-salget, sier Mudassar Kapur (H) som sitter i Stortingets finanskomite.
På tide med avgift
Med regjeringens forslag er det bare 2 av de 20 el-bilmodellene som ble registrert første halvår i år, som får engangsavgift. Den dyreste Tesla-modellen blir 70.000 kroner dyrere.
– Det er på tide at også elbilene får en eller annen form for avgift, og da begynner vi med de største og tyngste bilene, sier Kapur.
Populisme
Tesla-eiernes inntekt er det Statisisk Sentralbyrå (SSB) som har kommet fram til, ved å kople kjøretøyregisteret fra utgangen av august i år, og skattetall for 2015.
Det er Høyre som har bestilt tallene.
– Jeg har forståelse for at det er fristende å bruke høy inntekt som et argument, sier Venstres finanspolitiske talsperson Terje Breivik.
Han mener imidlertid det er populistisk, og at avgiften kan ødelegge for utslippskutt i transportsektoren.
– Det er ikke tvil om at en avgiftsøkning på de tyngste bilene kan få konsekvenser for de bilene som nå er på full fart inn i markedet, ikke minst varebiler og yrkestransport, sier han.
Snubletråd
KrF vil ikke kommentere enkeltsaker i regjeringens budsjettforslag fordi de jobber med sitt eget alternative budsjett.
Forhandlingene mellom regjeringespartiene, Venstre og KrF om neste års statsbudsjett er snart i gang. Tesla-skatten er en av snubletrådene.
Både Venstre og KrF mener engangsavgift på el-biler er brudd på avtalen mellom de fire partiene om at fritaket skulle gjelde fram til 2020.
Avviser avtalebrudd
Kapur fra Høyre avviser avtalebrudd, og viser til statsbudsjettet for 2017.
– Der varslet vi at en slik engangsavgift kunne komme, og det har den nå gjort i en veldig moderat form, sier han.
– Så ikke noe avtalebrudd fra regjeringens side, altså?
– Ikke slik jeg ser det, svarer Kapur.