Brått ble ekstra isolasjon ekstra lønnsomt

– Vi hadde jo regna over dette og kommet fram til en nedbetalingstid på 20 år. Men plutselig er nedbetalingstida på under 10 år, sier Vegar Heir.

Huset deres på Refstad i Oslo er fra tidlig på 1970-tallet. Det merket de på den friske kalde lufta i stua vinterstid.

– Det var et kaldt hus, så jeg tror dette vil hjelpe, sier Anne Drømtorp. Inkludert kjelleren er huset på omtrent 200 kvadratmeter. Paret har to barn.

Etterisolering og vannbåren varme

Gulvet i gangen i første etasje er dekke av beskyttelsesplast i forbindelse med oppussingen.

– Her har vi lagt vannbåren varme. Det skal gi jevnere og forhåpentligvis også rimeligere varme, sier Vegar. Det er viktig når strømutgiftene kan komme opp i et rundt et par kroner kilowattimen, selv med strømstøtte.

Varmen til golvet og til tappevann kommer fra en ny luft til vann-varmepumpe.

De hadde egentlig ikke tenkt å etterisolere huset. Men de bestemte seg til slutt for å bytte panel på ytterveggene og legge på ekstra isolasjon samtidig.

– Nå er vi veldig glade for de valgene vi har tatt, sier Vegar.

– Ja, for det var en dyr strømvinter i år, legger Anne til.

Bare en av fem energioppgraderer

Men ifølge forskere i Sintef er det bare hver femte boligeier som energioppgraderer huset når han eller hun pusser opp. De fleste pengene til oppussing går til andre ting.

– Mange vil ha nytt kjøkken, det forstår jeg også. Men vi har altså en mye høyere vilje til å investere hundre tusen kroner i et nytt kjøkken enn i vannbåren varme, sier Karen Byskov Lindberg.

Hun er seniorforsker i Sintef Community og førsteamanuensis ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hun er spesialist på nullenergihus og deres plass i energisystemet. Et nullenergihus bruker ikke mer energi enn det produserer selv.

– Hvorfor prioriterer folk heller nytt kjøkken enn tiltak for å spare energi?

– Tja, det er jo ikke så sexy å si at «jeg har etterisolert veggen min her». Det vises jo ikke. Men det vises på strømregningen, sier Karen Byskov Lindberg.

– Kommer ikke til å nå mål om energisparing

Stortinget har vedtatt at den norske bygningsmassen skal redusere energiforbruket med 10TWh fra 2015 til 2030.

Det er nesten like mye som all vindkraftproduksjon i Norge i fjor. Eller litt mer enn det samlede strømforbruket i Oslo.

Men dette målet ligger vi ikke an til å nå med dagens virkemiddelbruk, skriver Byskov Lindberg og tre forskerkolleger i en artikkel i tidsskriftet Praktisk økonomi & finans, publisert tidligere i år.

Tvert imot, energiforbruket i bygningsmassen ligger i stedet an til å øke med 3 TWh.

Foreslår pisk og gulrot

For å få fart på energieffektiviseringen, foreslår Karen Byskov Lindberg å bruke både pisk og gulrot i form av krav og støtte til boligeiere.

– Når du først skifter kledning, så skal du også etterisolere. Når du skifter tak, så må du også legge på ekstra isolasjon. Og hvis du drenerer rundt huset, så legger du ekstra isolasjon utenpå grunnmuren din, sier hun.
Dette vil medføre litt ekstra investeringskostnader. Men det reduserer samtidig utgiftene til oppvarming vesentlig.

– Gulroten bør være et rimelig lån i Husbanken til å dekke ekstrakostnadene, sier hun.

Byskov Lindberg mener slike lån bør være et tilbud til alle boligeiere som ønsker det.

– Det vil gagne hele samfunnet hvis vi klarer å ta ned energiforbruket i boligene våre, sier Karen Byskov Lindberg.

Isolerte ekstra over alt

Selv har hun og mannen Bjørn Thorud totalrenovert en trekkfull enebolig fra 1960-tallet i Bærum.

Huset har fått 30 centimeter isolasjon i både tak og vegger, mot dagens krav til nye hus, som er på 20–25 cm. Også grunnmuren fikk ekstra isolasjon.

– Håndverkerne spurte om vi virkelig trengte så mye isolasjon, og jeg sa at det var veldig viktig, ler hun.

Huset fikk varmegjenvinning av ventilasjonslufta, bergvarmepumpe og vannbåren gulvvarme. De kjøpte huset i 2016 og gjennomførte tiltakene i 2018-2020. Basert på faktiske utgifter og energibruk regnet de seg frem til at de ekstra påkostede energitiltakene i boligen har en nedbetalingstid på 40 år.

– Det avhenger selvsagt av strømprisen, så hvis den holder seg like høy framover, vil nedbetalingstida kraftig redusert, sier Byskov Lindberg.

Huset produserer mer strøm enn det bruker

Det gamle huset ble før renoveringen beregnet å ha et energiforbruk på 52.000 kilowattimer i året.

Familien med tre barn bruker nå 8-9.000 kilowattimer strøm i året for å dekke behovene i huset. Men mannen i huset, Bjørn Thorud, er solenergispesialist, og de ville følgelig dekke hele det sørvendte taket med solcellepaneler.

– Solcellene produserer 11.000 kilowattimer i året. Selv om de produserer mest om sommeren, så går energiregnskapet i pluss hvis vi ser det over året, sier Karen Byskov Lindberg.