Her melder Gislefoss været for august 2050

Du husker kanskje sommeren 2018 som uvanlig varm, men hva blir uvanlig i framtiden? Her melder Kristian Gislefoss været i august i 2050.

MULIG SCENARIO: Hetebølger, skogbranner, mer ekstremvær og temperaturer opp mot 50 grader. Her melder statsmeteorolog Kristian Gislefoss været slik det kan se ut i august 2050.

Hvordan ser en ekstremsommer i august 2050 ut?

Klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt har sett nærmere på hvordan det kan se ut om 29 år.

– Værmeldingen for 2050 beskriver slutten av en ekstremsommer, og jeg vil si det er et realistisk anslag på en ekstremsituasjon i midten av dette århundret. Det er ikke noe vi forventer hver sommer, men noe som kan skje, sier Hygen.

Statsmeteorolog Kristian Gislefoss innleder værvarselet med å fortelle om temperaturer opp mot 40 grader og flere skogbranner sør i Norge. I nord rapporterer han om jordskred, flom og stengte veier.

Selv om det er ikke er sannsynlig at alt dette skjer på en og samme dag, er det vær vi kan vente oss i en ekstremsommer på midten av dette århundret.

– Jeg synes det er skremmende å se nærmere på hva jeg kan oppleve når jeg er 70 år, med blant annet temperaturer opp mot 40 grader i Norge på det mest ekstreme. Været i 2050 er været barnebarna mine skal vokse opp i, sier statsmeteorolog Kristian Gislefoss ved Meteorologisk institutt.

Mer ekstremvær er noe vi allerede ser, og som det blir mer av framover, ifølge FNs klimapanels nye hovedrapport som ble lagt fram tidligere denne måneden.

– Mennesker endrer været til det verre

Hans Olav Hygen

FNs klimapanel sine rapporter gir en god status og et klart bilde over hva som er den viktigste økte forståelsen siden sist, sier klimaforsker Hans Olav Hygen som sammen med meteorologen har sett på hvordan været kan bli i august 2050.

Foto: Met.no

Mange av endringene vi har sett, som issmelting, havnivåstigning og økning av ekstremvær, vil være irreversible de neste århundrene, står det i rapporten.

– Det som står klarest frem for meg etter lanseringen av den siste rapporten, er ekstremvær. Denne gangen sier de at det er funnet en klar kobling mellom ekstremvær og menneskeskapte klimaendringer, sier Hygen.

I kortform så skjer det klimaforskerne har advart om lenge: Vi endrer været til det verre, sier Hygen.

Ifølge FNs klimapanel er nå klimaendringene mer omfattende, raske og intense enn man tidligere har sett. (Se de viktigste punktene lenger ned i saken).

Kristian Gislefoss viser hvordan været kan bli i en ekstremsommer om 30 år.

Skogbranner, hetebølge og store nedbørsmengder er blant været man kan få i en ekstremsommer i 2050, ifølge Meteorologisk institutt.

Foto: NRK

Hygen har i flere år har jobbet med å forstå hva et varmere klima kan gjøre med været i Norge.

– Vi tok utgangspunkt i kjente ekstremsomre fra de siste årene, for eksempel sommeren 2018. Deretter justerte vi den sommeren ut fra det klimaet vi finner i 2050 og tolket hva det vil bety for været, sier Hygen.

Beregningene har klimaforskeren gjort basert på funn fra FNs klimapanel og lokale værdata.

– Har sett starten allerede

Jan Sigurd Fuglestvedt

Jan Fuglestvedt er forskningsdirektør ved Cicero senter for klimaforskning.

Foto: Cicero

Jan Fuglestvedt er forskningsdirektør ved Cicero senter for klimaforskning. Han har vært med og ledet arbeidet med den siste rapporten fra FNs klimapanel. Han har sett «værmeldingen fra 2050» sammen med NRK.

– For meg er dette en nyttig illustrasjon og påminnelse om hva som kan inntreffe utover i århundret, sier han.

Fuglestvedt sier at det som vises i værmeldingen er en utvikling vi allerede har sett starten på, særlig globalt.

– Vi forventer mer av dette, særlig når det gjelder hetebølger, sier han.

Temperatur i verden siden 1880 sammenlignet med snittet i perioden 1991-2020
Kilde:

Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.

Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.

Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.

Dette tallet er resultat av et komplisert regnestykke.

Det gjøres målinger med termometre både på land og på havoverflaten (på havet er termometrene festet til bøyer). Noen steder står termometrene tett, ander steder er det langt mellom dem. Ved hjelp av statistisk metode klarer forskerne å gi målingene ulik vekt, slik at alle områder får like stor betydning:

Dataene som brukes i denne grafen kommer fra amerikanske NOAA. De har delt kloden inn i ruter på 5° x 5° og regner ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til et globalt tall, for hver måned eller for hvert år. De kan også lage tall for temperaturen bare over havet eller bare over land, eller for den nordlige og sørlige halvkule. Rutene på polene er mindre enn langs ekvator på grunn av klodens krumming. Dette tar forskerne også hensyn til i regnestykket sitt.

Andre, som for eksempel NASA eller Hadley Centre, regner på litt andre måter enn NOAA. Derfor er det gjerne små forskjeller på de ulike datasettene. Trenden de viser er uansett den samme: Siden 1880 har verden blitt varmere.

– Skyggen vil bli din venn

Hygen i Meteorologisk institutt sier at vi kan vente et varmere klima i 2050 og at det kan bli store variasjoner fra år til år.

– Det betyr at vi i enkelte områder vil oppleve tørke, ekstrem tørke, og skogbrann litt oftere enn i dag, men det vil også komme våte og kalde somre i fremtiden. I praksis betyr det at vi vil oppleve skogbrann litt oftere.

– Når det gjelder temperatur vil vi oftere krysse 30 grader enn i dag, og av og til passere 35 rundt midten av århundret. Det er noe vi kan forvente, sier Hygen.

Hvis vi hopper i en tidsmaskin og lander i Norge under en ekstremsommer i 2050, hvordan merker vi forskjell på været på kroppen?

– Det vil være varmt både dag og natt, skyggen vil være din venn. Fra at nordmenn stormer ut i sola, vil vi, som i sydligere strøk i dag, se nordmenn som søker skygge, det vil være ubehagelig varmt i sola. Samfunnet bør også ha innrettet seg på at kraftige regnbyger er noe en kan forvente, og byene bør ha gjennomført en endring der en har mer kontroll selv når det blir kraftigere regnbyger.

Skogbrann Aurland

FRA AUGUST 2021: Tørkesommeren gjør at faren for skogbrann nå er på gult nivå i Sør-Norge. Torsdag begynte det å brenne på fjellsidene i Sogn.

Foto: Aurland Brannvesen

Ifølge FNs klimapanele er nå snittemperaturen på jorda rundt 1,1 grader høyere enn førindustriell tid (perioden fra 1850–1900).

Og den vil fortsette å øke.

Noen av hovedfunnene i rapporten, som kom i august:

  • Global oppvarming vil bikke 1,5° C og 2,0° C i løpet av dette århundret med mindre verden raskt gjennomfører kraftige utslippskutt.
  • Det er et uomtvistelig faktum at menneskelig påvirkning har ført til oppvarming i atmosfæren, havet og på land.
  • Omfanget og hastigheten av endringene er ulikt noe annet vi har sett på hundrevis, i noen tilfeller tusenvis, av år.
  • I 2019 var konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren den høyeste på minst 2 millioner år.
  • Koblingen mellom ekstremvær og klimaendringer er tydeligere enn noen gang.

Satelittbilde av orkanen Elsa over den amerikanske delstaten Florida 7. juli 2021.

Klimapanelet ser tegn til at tropiske orkaner har blitt kraftigere som følge av klimaendringer. Satellittbildet viser orkanen Elsa over den amerikanske delstaten Florida 7. juli.

Foto: National Oceanic and Atmospheric Administration / AFP

Sikrere enn noen gang

Siden forrige hovedrapport kom i 2013/2014, har det skjedd stor utvikling på klimafeltet.

Man har flere og bedre målestasjoner enn tidligere. Teknikkene for å forstå historisk klima er forbedret. De digitale modellene som simulerer klima er blitt kraftigere og mer sofistikerte.

I sum gjør dette man nå er sikrere enn noen gang på at oppvarmingen man har sett de siste 150 årene mangler sidestykke i moderne historie. Og man er enda sikrere enn før på at menneskelige utslipp av klimagasser er forklaringer.

– Fortsatt tid til å klare det

Sveinung Rotevatn

– En tenkt værmelding for 2050 viser hva vi kan vente oss hvis vi ikke skjerper klimapolitikken. Norge vil også merke store konsekvenser av klimaendringene, sier klimaminister Sveinung Rotevatn.

Foto: Torstein Bøe / NTB

Klimaminister Sveinung Rotevatn mener at framtidsvarselet viser hvor viktig det er å kutte utslipp, både i Norge og over hele kloden.

– Målet i Parisavtalen er å holde oppvarmingen under 2,0 grader og ned mot 1,5 grader. Jo nærmere 1,5 grader vi klarer å komme, jo bedre er det. Vi har fortsatt tid til å klare dette, sier Rotevatn og legger til:

– Denne sommeren har vært preget av varmerekorder, skogbranner og annet ekstremvær som skyldes menneskeskapte klimagassutslipp. Klimaforskerne har gitt oss klar beskjed om at vi kan vente enda mer ekstremvær i 2050 hvis vi ikke får ned utslippene, sier han.

Sjekk klimaet der du borSøk etter din kommune

CO₂ i atmosfæren målt i deler per million partikler (ppm)
Kilde:

Dette handler om årstider. Om sommeren går mengden CO₂ ned fordi planter og trær tar opp CO₂ fra lufta. Om vinteren dør plantene, CO₂-en slipper ut og grafen går opp. Siden det er mer planter og trær på den nordlige halvkule er det årstidene her som styrer mengden CO₂ i atmosfæren.

Drivhuseffekten gjør jorden levelig, men mer drivhusgasser, som CO₂, øker denne effekten og gjør jorden varmere. Grafen starter i 1960 fordi dette var året da verden begynte å måle CO₂ systematisk. Det skjedde på Mauna Loa på Hawaii og kurven viser målingene derfra. Før verden ble industrialisert var det rundt 280 ppm CO₂ i atmosfæren (år 1700). Det har forskerne funnet ut ved å analysere iskjerneprøver.

Nei, ikke umiddelbart. Dersom vi kutter utslipp, vil mengden CO₂ i atmosfæren bare øke langsommere. Nedgangen i utslipp må være stor og vare lenge før vi kan se effekt.

Tenk deg at atmosfæren er et badekar og klimagassene er vannet du fyller i. Selv om du skrur igjen kranen blir ikke badekaret tomt for vann. Slik er det med klimagasser og CO₂. Det tar lang tid før CO₂ brytes ned i atmosfæren. Dette er grunnen til at ekspertene ønsker teknologi som suger ut drivhusgasser fra atmosfæren, i tillegg til at vi kutter utslippene.

Verdens politikere har bestemt at de vil prøve å begrense oppvarmingen av verden til 1,5 grader, sammenlignet med slik temperaturen var før den industrielle revolusjon. Da må vi holde mengden CO₂ i atmosfæren på under 430 ppm, ifølge FN sitt klimapanel.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger