Her blir ansatte slått, dyttet og skjelt ut

– Du er så sur! Du er så stygg! Kvalm! Æsj, æsj!

«Kari» slår knyttneven hardt i kjøkkenbenken mens hun roper høyt. Ordene runger i fellesstua på sykehjemmet, mens andre beboere sitter rundt.

– Ja vel, kommer det spakt fra en ansatt, på andre siden av benken.

«Kari» har nettopp kommet vandrende inn i rommet. Hva hun ble sint for, er vanskelig å tolke.

I to dager har vi filmet på en ekstra skjermet forsterket avdeling på Økernhjemmet i Oslo, etter samtykke fra verger og sykehjemmet.

Å bli skjelt ut, og få trusler er dagligdags her.

En flaske kastes gjennom stua, en ansatt kvekker til, hopper unna for ikke å bli truffet. Det er en ny situasjon med en utagerende beboer. For ikke så lenge siden veltet han stuebordet i frustrasjon.

Til denne avdelingen på sykehjemmet kommer de som har langt kommen demens.

Noen er i 60 årene, andre i 80 årene. Felles for dem alle er at de er mer urolig og utagerende enn andre personer med demens på sykehjem.

Hjernerystelse og ødelagte dører

Noen ganger er det lite som skal til før det oppstår en situasjon. Et besøk av familie. Noe de ikke klarer å kommunisere.

For noen dager siden fikk en ansatt hjernerystelse da en beboer slo etter han, og han hoppet unna, forteller de ansatte. En annen beboer kastet en ergometersykkel og ødela en jerndør mellom avdelingene.

Først når det ble truet med å tilkalle politiet til sykehjemmet, roet beboeren seg.

– Det er ikke slik at beboerne her er slemme, men de har en sykdom. Det er den måten de kommuniserer på.

Turid Mood har lang erfaring i eldreomsorgen. Som institusjonssjef ved Økernhjemmet ser hun at behovet for tilrettelagte plasser for demente er stort – og økende.

Spesielt plasser på skjermede avdelinger. Hver dag har de hendelser med uro og utagering, hendelser hvor beboere i frustrasjon kan slå, sparke eller lugge andre.

– Det vi ser er at vi ikke klarer å løse alle situasjoner så godt som vi ønsker.

– Hvorfor det?

– Fordi vi er for få ansatte. Hvis vi har flere utageringer samtidig, kan det godt skjer at vi ikke klarer å løse alle samtidig.

– Hvordan opplever du som institusjonssjef det?

– Det er ikke noe hyggelig i det hele tatt, men det er noe vi må forholde oss til – så brutalt som det høres ut.

Ikke rigget for eldrebølgen

– Vi er ikke rigget for det, sier Bjørn Lichtwarck, spesiallege og forsker ved alderspsykiatrisk avdeling ved Sykehuset Innlandet.

Lichtwarck har i mange år jobbet og forsket på eldreomsorg. Han er bekymret for framtiden.

I dag er det 100.000 personer med demens i Norge. Fram mot 2040 blir trolig antallet doblet, hovedsakelig fordi vi blir flere eldre.

– Hvis vi ikke bygger flere sykehjemsplasser og flere forsterkede enheter, så vil vi få vanskeligheter med å håndtere det økende antallet eldre med demens på en god måte.

Rundt 38.000 bor på sykehjem i Norge i dag. Antall forsterkede enheter, som personer med demens vil ha behov for, er langt lavere.

Det finnes rundt 12.500 sykehjemsplasser tilrettelagt for personer med demens i kommunene, viser en gjennomgang Helsedirektoratet gjennomførte i oktober i fjor.

Rundt 900 av dem er forsterkede plasser, som betyr muligheter for mer skjerming, aktivitet og flere ansatte.

Samtidig utgjør en forsterket plass på sykehjem et stort inngrep i et kommunebudsjett. I Oslo kommune koster en vanlig sykehjemsplass ca. 1 million kroner i året. En forsterket plass koster ca. 2 millioner kroner i året – det dobbelte, ifølge Sykehjemsetaten.

Mer medisiner på vanlig sykehjemsplasser

Lichtwarck og kolleger holder kurs for andre kommuneansatte om demens, for mer kunnskap ute i Kommune-Norge er det behov for.

– Hvis en person med demens blir plassert på en sykehjemsplass med vanlig bemanning vil mange bli overlatt til seg selv, og det er en risikofaktor for uro og aggresjon.

Det kreves dobbelt så god bemanning på en forsterket avdeling. Det gjør at man kan beskytte både ansatte og andre beboere, mener Lichtwarck.

– Det reduserer forekomsten av uro, aggresjon og vrangforestillinger. Vi erfarer at man bruker mer medikamenter til pasienter der man ikke har et forsterket tilbudet.

Økt bruk av medisiner, for eksempel antipsykotika bidrar til å øke risikoen for at eldre faller. Lichwarck mener at kvaliteten på mange sykehjem i dag er for dårlig.

– Mange kommuner gjør det bra, men jevnt over er det for dårlig kvalitet på sykehjem i kommunene i dag.

Klarer ikke å hindre utagering

– Men faen’a!

«Kari» dytter til en ansatt hardt i skulderen. Hun følger etter henne truende. Den ansatte hopper bakover, og flytter seg rundt en stolpe i rommet som for å beskytte seg.

De bruker teknikker for å prøve å roe ned situasjoner når de ser at beboerne begynner å hisse seg opp, men det er ikke alt de klarer å avverge.

I dag skal eldre bo lenger hjemme, også de med demens. Lichtwarck mener det er en slags fornektelse av virkeligheten å si at man ikke skal ha flere sykehjemsplasser.

– Det er egentlig en slags kollektiv fornektelse, for realiteten er at man kommer til å trenge det.

– Gjennomsnittlig liggetid på sykehjem er 2 år, og hvorfor skulle ikke disse to årene være de beste årene i livet? Det er et politisk prioriteringsspørsmål.

Helseminister Ingvild Kjerkol sier skjermede enheter er en kommunal oppgave, og at regjeringen vil bidra med å trygge kommuneøkonomien.

– Vi må ha tillit til at kommunene tar innover seg de store endringene som nå skjer. Vi blir veldig mange flere eldre, flere med demenssykdom, sier helseministeren til NRK.

Hun kaller situasjoner slik som NRK har avdekket som krevende for de ansatte, men legger til at ikke alle med demenssykdom oppfører seg utagerende.

Kjerkol medgir også at det ikke har blitt bygget ut nok skjermede plasser.

– Det har nok vært for lav utbyggingstakt. Derfor er det viktig at vi er forutsigbare og sier at kommunene skal styrkes både økonomisk, og jeg er opptatt av at vi skal ha fagfolk med riktig kompetanse. Her må stat og kommune samarbeide, for det er en stor endring vi nå opplever som fellesskap.