Hele skoleklasser og barnehageavdelinger kan være samlet

Nå er det slutt på enmetersregelen og fra 2. juni kan hele skoleklasser igjen være samlet.

Regjeringens pressekonferanse om koronasituasjonen

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Lav smittespredning gjør det forsvarlig at en hel avdeling i barnehagen og en hel skoleklasse kan være én kohort, opplyste helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) på onsdagens pressekonferanse.

– I praksis betyr det at med dagens smittesituasjon kan en hel klasse være samlet i klasserommet uansett hvor stort klasserommet er, og flere kan få et fulltidstilbud, sier kunnskaps- og integreringsministeren.

«Trafikklysmodell»

Melby sier at det nå innføres en «trafikklysmodell» for skolene i Norge.

– Det nye systemet gjør det mulig å planlegge og forberede seg på ulike scenarioer, sier kunnskaps- og integreringsministeren.

De nye tiltakene legges fram i sin helhet på fredag. Da innføres systemet med rødt, gult og grønt lys, som helsemyndighetene skal bruke for å kommunisere hvilke regler som gjelder.

Dagens smittevernstiltak tilsvarer rødt nivå, men fra og med tirsdag 2. juni skal de etter planen nedjusteres til gult. Det er helsemyndighetene som avgjør om trafikklyset skal skifte, ikke skolene selv.

I barnehagene betyr det at hele avdelinger regnes som én kohort, men at man fortsatt skal unngå trengsel og store samlinger.

Ansatte skal fortsatt unngå fysisk kontakt med hverandre, og man skal tilstrebe avstand mellom ulike kohorter.

På skolene skal man fortsatt unngå fysisk kontakt mellom personer, men hele klasser regnes som én kohort og kan ha undervisning sammen. Ansatte kan også veksle mellom forskjellige klasser, men det oppfordres til å unngå trengsel og store samlinger.

Reglene er noe forskjellige for barneskolen, ungdomsskolen og de videregående skolene. På videregående oppfordres elever og ansatte til å holde 1 meters avstand utenfor klasserommet når nivået er på gult.

– Vi må ha smitteverntiltak som tilsvarer smittesituasjonen. I dag har vi tiltak som er for strenge i forhold til smitten. Nå innfører vi veiledere som gir forutsigbarhet og som kan brukes i lengre tid, sier Melby.

Anbefalte full åpning

Tidligere onsdag ble det kjent at Holden-utvalget, ekspertutvalget nedsatt av regjeringen for å vurdere de økonomiske virkningene av koronatiltakene, anbefaler full gjenåpning av skoler og barnehager.

Ekspertutvalget konkluderer i sin rapport at redusert åpningstid i barnehager og skoler ikke har noen smittevernseffekt.

Rapport fra sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe.

RAPPORT: Steinar Holden har vært leder for ekspertutvalget, som onsdag kom med en delrapport om de økonomiske konsekvensene av korona.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Samtidig er de samfunnsmessige kostnadene høye. Dette er den restriksjonen som det er viktigst å fjerne, står det i rapporten.

Besøksforbudet oppheves

De midlertidige endringene i helselovgivningen som ble innført i forbindelse med koronautbruddet, blir opphevet, opplyser helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

– Vi har nå sammen fått kontroll på smittespredningen. Det betyr at helsetjenesten kan gå over i mer normal drift. Jeg er glad for at vi derfor kan oppheve de midlertidige endringene og gjeninnføre pasientrettighetene, sier Høie.

Høie understreker at helse- og omsorgsinstitusjonene skal legge til rette for at de innlagte kan få besøk så langt det er mulig og forsvarlig.

– Besøksstansen vi har hatt på våre helse- og omsorgsinstitusjoner, har rammet hardt. Mange eldre på sykehjem har ikke hatt besøk eller hatt begrenset mulighet for besøk, lenge. Det har vært tunge tider, sier Høie.

Slik rammer koronaviruset norsk økonomi

Oppdateres

Arbeidsledighet Helt ledige i norge

127 288 total
3 319 nye
Graf fra 3. mars
Oppdatert 2. februar

Nasjonale tiltak

12. mars 2020 varslet statsminister Erna Solberg de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Skoler og barnehager ble stengt, karantener innført og det meste av restauranter og barer måtte lukke dørene inntil videre.

Tiltakene grep direkte inn i menneskers hverdagsliv, og fikk umiddelbart omfattende konsekvenser for norsk økonomi og næringsliv. Etter en sommer og tidlig høst hvor mange av tiltakene ble lettet på, har økt smitte ført til stadig nye innstramminger. 

I oversikten under følger et utvalg grafikker som viser konsekvensene av koronaepidemien og de innførte tiltakene. Disse grafene oppdateres fortløpende etterhvert som offisielle tall kommer inn.

Prislapp

7. april konkluderte et ekspertutvalg med at krisetiltakene koster det norske samfunnet rundt 24 milliarder kroner i måneden. Dette tallet har senere blitt justert ned, ettersom de strengeste restriksjonene har blitt lettet på. 

Utvalget har også sett på kostnadsutviklingen for tre strategier for smittebekjempelse – «slå-ned-hold-nede», «slå-ned» og «brems»:

For å hjelpe kriserammede bedrifter etablerte staten også en kompensasjonsordning.

Den skal dekke en del av næringslivets faste, uunngåelige kostnader.

Bedrifter som er pålagt å stenge på grunn av koronatiltak, kunne få dekket 90 prosent av kostnadene, mens resten kan få dekket 80 prosent. Ordningen gjeladt i første omgang fra mars og ut august, og forutsatt at bedriftene har tapt minst 30 prosent av inntektene.

Da ordningen ble lagt frem, var den ventet å koste inntil 50 milliarder kroner for perioden fra mars til mai. Dette har senere blitt kraftig nedjustert. 

Her kan du se hvor mye som er tildelt så langt:

Kompensasjonsordningen For bedrifter som skatter i Norge

12 613 543 205 kroner totalt
105 729 Antall mottakere
Graf fra 20. april
Oppdatert 17. september
  • Sjekk også ut Skatteetatens oversikt for å se hvem som har fått penger, og hvor mye de har fått tildelt.

Stortinget har vedtatt en ny kompensasjonsordning for næringslivet, som skal i første omgang gjelde fra september og ut februar. 

Arbeidsledighet

De strenge tiltakene gjorde at en rekke bedrifter ble tvunget til å stenge. Selv om nesten alle har kunnet åpne igjen, er det mange som har mistet store deler av inntektslaget på grunn av smitteverntiltak og at kundene av ulike årsaker uteblir.

Fra mars til april gikk Norge fra å ha historisk lav arbeidsledighet, til å ha hatt den høyeste ledigheten i etterkrigstiden. Ledigheten har falt mye fra toppen i vår, men den har stabilisert seg på et høyere nivå enn normalt. 

Permitteringer gjør at mange går ned i lønn eller risikerer å miste inntekter fremover. Folk blir da ekstra forsiktige med pengebruken, som igjen gjør at butikkene får enda mindre å gjøre.

Etter utbruddet av koronaviruset i Norge begynte Nav å publisere statistikk som gir løpende informasjon om konsekvensene av viruset. Tall for arbeidsledighet gjelder kun helt ledige, ikke de som er delvis ute av arbeid.

Yrkene med flest arbeidsledige

Arbeidsledigheten ble mer enn firedoblet på to uker etter 10.mars.

ANDEL AV ARBEIDSSTYRKENARBEIDSLEDIGE
FØR KORONA
ARBEIDSLEDIGE
ETTER KORONA
Reiseliv og transport
3.4%
13.6%
Butikk- og salgsarbeid
2.9%
6.8%
Kontorarbeid
3.2%
5.8%
Serviceyrker og annet arbeid
2.7%
5.8%
Ledere
2.4%
5.5%
Oppdatert 2. februar

Kronekurs

Kronekursen falt kraftig i vår, og da fra allerede svake nivåer. Både dollar eller euro har vært på historisk svake nivåer, men gjennom mai og juni har kronen kommet tilbake til nivåene før koronakrisen slo inn over norsk økonomi.

Grunnen til kronesvekkelsen var hovedsakelig todelt.

Når det er stor usikkerhet for verdensøkonomien, flytter investorer penger til sikre valutaer, som dollar og euro. Det, i tillegg kraftige oljeprisfall, gjør at kronen har tapt seg mye i verdi. For å stabilisere kronekursen kjøpte Norges Bank på et tidspunkt kroner, noe de egentlig sluttet med tidlig på 90-tallet. Utover høsten har kronen beveget seg mye. Gode nyheter som regel har gitt sterkere valutakurs, mens dårlige nyheter har sendt kronekursen ned. 

Fall i kronekursen gjør at det blir dyrere å kjøpe varer fra utlandet. Det gjør at prisene for en rekke varer stiger, med mindre butikkene tar hele regningen for de økte prisene. På den andre siden gjør den svake kronekursen at bedrifter som selger varer til utlandet får flere kroner igjen for det de selger.

10.4703
Dagens kurs
€ EUR
8.5326
Dagens kurs
$ USD

Euro (EUR)

Amerikanske dollar (USD)

NOV 19DES 19JAN 20FEB 20MARS 20APR 208910111213NOK
Høye tall på indeksen betyr at kronen svekkes.
Oppdatert 31. desember

Norge handler ikke bare med land som bruker euro eller amerikanske dollar. For å se hvordan kronen utvikler seg mot våre viktigste handelspartnere, brukes den importveide kronekursindeksen. Det er en sammensetning av utviklingen av 44 valutaer sammenlignet med den norske kronen. Indeksen viser at norsk valuta har svekket seg kraftig mot våre handelspartnere den siste tiden.

Importveid Kronekurs

80859095100105110115120KURSFinanskrisen20082000COVID-19
Høye tall på indeksen betyr at kronen svekkes.

Renten

For å svare på de økonomiske konsekvensene fra koronaviruset, kuttet Norges Bank 20. mars styringsrenten til 0 prosent – det laveste på 200 år. Begrunnelsen for å kutte renten er å hjelpe bedrifter og personer som vil slite med å betale gjelden når de mister inntekter. 

Det betyr at folk får lavere utgifter til boliglån, men også at bankinnskuddene vokser mindre.  

Selv om Norges Bank har kuttet renten med hele 1,25 prosent på knappe to uker, betyr det ikke at privatkunder og bedrifter får like mye i rentekutt. 

Styringsrente i Norge

20102012201420162018202000.511.522.53PROSENT
Oppdatert 16. september

Oslo Børs

Koronaviruset utløste store børsfall verden over – og Oslo Børs var ikke noe unntak. Økonomien bremser kraftig på grunn av tiltakene som gjøres for å bremse smitte, noe som gjør at mange selskaper tjener mindre penger. 

Før børsfallet for alvor tok til i slutten av februar, var Hovedindeksen på Oslo Børs på det høyeste nivået noensinne. De voldsomme fallene spiste opp mer eller mindre hele oppgangen fra de siste fem årene. Store deler av fallene ble raskt hentet inn igjen fra bunnen i midten av mars, selv om det er et stykke igjen til toppen fra januar for de fleste børsindeksene. 

At børsene verden over har steget kraftig de siste månedene, begrunnes blant annet med tro på en rask gjenninnhenting for økonomien. Rekordlave renter gjør at det er mye penger i omløp og få alternativer til å investere i aksjer. 

Oljeprisen

Oljeprisen har falt kraftig i kjølvannet av koronavirusutbruddet. Koronaviruset gjør at behovet for olje har blitt mindre i verden, da vi reiser mindre og kjøper færre varer. Samtidig økte oljeproduksjonen, etter at Russland og Saudi-Arabia havnet i priskrig. Landene i OPEC+ ble senere enige om å redusere oljeproduksjonen kraftig.

Etter bunnen på under 20 dollar fatet i slutten av april, har oljeprisen stabilisert seg på rundt 40 dollar fatet. Det er likevel er godt stykke under normalen de siste årene. 

For norsk økonomi er en svak oljepris dårlig nytt. I februar kom nemlig halvparten av alle Norges eksportinntekter fra olje og gass, viser tall fra SSB. Den lave oljeprisen gjør at oljeselskapene tjener langt mindre penger enn før. Flere selskaper varsler kutt i investeringene, som rammer selskapene som leverer tjenester til næringen. For å få oljeselskapene til å investere, har Stortinget vedtatt en egen krisepakke for næringen. 

Hva med lommeboken din?

Stor usikkerhet om hvordan koronaviruset vil spre seg og hvilke tiltak som blir innført, gjør det vanskelig å spå hvordan økonomien vil utvikle seg fremover. Etter et kraftig BNP-fall i vår, har noe av fallet blitt gjeninnhentet igjen i sommer. Norges økonomi er likevel klart under nivåene ved inngangen av 2020. 

En av konsekvensene usikkerheten fra koronapandemien ga, var at lønnsoppgjøret ble utsatt fra vår til høst. Fasiten etter frontfagsforhandlingene i industrien, som setter rammen for alle andre lønnsoppgjør, er en lønnsvekst på 1,7 prosent. Det er rett over den ventede prisveksten på 1,4 prosent. 

Den største delen av formuen til folk flest er boligen de eier. Så langt har boligprisene styrket seg, etter at prisene gikk ned i mars. Mye av dette tilskrives at Norges Bank kuttet styringsrenten til 0, og bankene har innført avdragsfrihet for kunder som sliter.

Spørsmål og svar

Personlig økonomi

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 17.09.2021
5 687
Smittede siste 7 dager
107
Innlagte
841
Døde
4 046 955
Vaksinerte

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger