I dag er det nøyaktig ei uke igjen til valget, og for første gang i valgkampen stilte statsminister Jens Stoltenberg til debatt om klima og miljø.
Sammen med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim møtte han Venstres Lars Sponheim og Fremskrittspartiets Kjetil Solvik-Olsen til miljødebatt i Langesund.
NETT-TV:
At miljødebatten fant sted i Langesund var ingen tilfeldighet. De fleste har oljelekkasjen i sommer friskt i minne ennå, og publikum i Langesund vet derfor hvordan det føles å leve i områder som er berørt av miljøkatastrofer.
Trekker paralleller til Lofoten
Ifølge Solheim vil katastrofen ble langt mer omfattende dersom en liknende situasjon oppstår i Lofoten.
Solheim var selv på besøk i Langesund for å se hvilke konsekvenser oljelekkasjen fikk her. Han peker på at det var snakk om et lite utslipp fra en liten båt i Langesund, men som likevel fikk enorme konsekvenser for miljøet og befolkninga.
- Det finnes ingen miljøberedskap i hele verden som er god nok for å bekjempe en liknende ulykke i Lofoten. Derfor kan vi ikke ta den risikoen. Vi kan simpelthen ikke gamble med det som er verdens aller viktigste oppvekstområde for torsk, sier han.
Ketil Solvik-Olsen i Fremskrittspartiet mener imidlertid at det som skjedde i Langesund i sommer ikke kan brukes som argument mot oljeutvinninga i Lofoten.
- Men dette viser at Norge med sin lange kyst må få bedre oljevernberedskap, uavhengig av hva som skjer i Lofoten, legger han til.
Dårlig beredskap
Venstres Lars Sponheim mener Stoltenberg-regjeringa har vært altfor slapp når det gjelder beredsskapen i slike situasjoner.
- Når regjeringa får på plass en slepebåt i etterkant av ulykka i Langesund er ikke for å berge miljøet, men for å berge skinnet sitt, sier han.
Sponheim er imidlertid enig med Solheim i at Lofoten må vernes - ikke bare på grunn av risikoen for utslipp, men også på grunn av de viktige naturområdene i nord.
Lars Sponheim hevder det ikke blir aktuelt for ham å sitte i ei regjering som går inn for oljeboring i Lofoten. Dermed kan det se vanskelig ut for ei borgelig regjering med Høyre, Krf og Venstre.
- Jeg kan ikke ta moralsk ansvar for å sitte i ei regjering som godtar boring i Lofoten. Jeg kan ikke leve med det på samvittigheten. Da kan det bli aktuelt å stille kabinettspørsmål, sier Sponheim.
Viktig for velgerne
Ikke siden 1989 har de norske velgerne vært så opptatt av miljø. Den gang var det blant annet Tsjernobyl-ulykka som lå til grunn for oppblomstringa av miljøengasjementet i befolkninga.
I ei undersøkelse Synovate gjorde for NRK og Dagbladet sist uke svarer hele 24 prosent at de mener partienes miljøpolitikk er avgjørende for hvilket parti de vil stemme på.
Les mer:
Brutte løfter
Klimaprofessor Jørgen Randers ved BI Senter for klimatrategi har i samarbeid med Marit Sjøvaag Marino utarbeida rapporten "Partienes klimapolitikk 2005-2009 - løfter og leveranser.
Rapporten, som kom nylig ble presentert, gir en oversikt over utviklinga i partienes klimapolitikk fra 2005 til 2009.
Ikke uventa viser det seg at norske politikere har en lang vei å gå før de når mål. Partiene som ifølge partiprogrammet har et relativt lavt ambisjonsnivå når det gjelder klimapolitikk har holdt mange av løftene, mens partiene med de høyeste ambisjonene har måttet føye seg i mange av prinsippsakene.
Ifølge Randers står nordmenn fremdeles med et tradisjonelt dilemma: Politikerne tør ikke lede an i klimadebatten av frykt for å tape velgere, mens velgerne ikke forstår alvoret i situasjonen fordi politikerne ikke viser konsekvent lederskap.
Jens spilte stortrumfen
Tidligere i dag undertegna olje- og energiminister Terje Riis-Johansen og Sveriges næringsminister Maud Olofsson en avtale om et elsertifikatmarked som skal sikre begge landene 25 TWH fornybar kraft. Avtalen trer i kraft i 2012.
Les mer: