Hardangervidda blir full av skog

Forskningen er unik i verdenssammenheng. Den har sammenlignet data om planter og vekster fra 302 fjelltopper i Europa gjennom 145 år.

Plantesamfunnene på Norges og Europas fjelltopper er i dramatisk endring, og mange av fjellområdene slik vi kjenner dem i dag er i ferd med å forsvinne.

– Hardangervidda kan bli gjengrodd med skog. Om og når jorda blir to grader varmere, vil tregrensa etter hvert gå 350 meter høyere over havet, seier John-Arvid Grytnes, professor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen.

Parisavtalen tar sikte på at temperaturen ikke skal stige mer enn to grader. Men mange forskere tror dét skal holde hardt. Derfor ligger det altså an til gjengrodde fjell over hele Europa.

Historiske observasjoner

Grytnes er en av forfatterne av en artikkel som nylig ble publisert i det vitskaplege tidsskriftet Nature. Sammen med forskere fra NMBU, NIBIO og flere andre europeiske fagmiljø har de sett på data som botanikere har samlet inn siden 1970-tallet.

– Senere har vi gått på de samme fjelltoppene og kartlagt hva som vokser der i dag.

Funnene viser at antallet plantearter øker, og at økningen skjer mye raskere de siste årene i takt med stigende temperatur.

Når det er sagt, skal det sies at at det har vært 1-2 grader varmere i Norge for noen tusen år siden, og at dette helt sikkert hadde påvirkning på skoggrensen.

Fjellområdene blir grønnere

Professor ved NMBU, Kari Klanderud, var på Sikkilsdalshø øst i Jotunheimen i 2014 for å samle inn data. Hun la merke til alle de små bjørkeplantene som vokste langt over tregrensa.

– Da jeg var her 16 år tidligere, så jeg kun én sped liten bjørk på alle de 25 fjellene jeg undersøkte. Nå er det bjørk overalt.

I gjennomsnitt har temperaturen på de 302 fjelltoppene som er undersøkt økt med 1,4 grader. Og 87 prosent av dem har nå flere plantearter enn før.

Men også færre beitedyr gjør sitt til at trærne kryper oppover fjellsidene.

Ny studie: – Klimaforskerne er egentlig enige om global oppvarming

Arter vil dø ut

Konsekvensen blir at flere arter vil dø ut fordi de blir utkonkurrert av vekster som liker seg bedre i varmen.

Grytnes presiserer at forskingen ikke først og fremst handler om gjengroing, men om utviklingen i artsmangfoldet på toppene. Han er bekymret for hva som vil skje med disse små og spesialiserte artene, og hvor de skal gjøre av seg når mange av de kraftigere lavlandsartene kommer for fullt nedenfra.

Ifølge klimaforskere vil flere trær bety mer opptak av CO₂. Samtidig vil trærne gjøre det varmere lokalt, fordi skogbunn og trær absorberer mer varme enn snødekte vidder gjør. Antakelig vil derfor neppe mer skog være nok til å reversere klimaendringene.

Her er det norske CO2-fjellet