Det melder FNs miljøprogram (Unep) etter å ha sett på utslippskuttene som alle land har forpliktet seg til etter Parisavtalen.
I 2030 vil årlige utslipp trolig ligge på mellom 53,0 og 55,5 milliarder tonn CO₂, langt over de 42 milliarder tonn som er nødvendig for å unngå en temperaturstigning på over to grader, skriver Unep ifølge Reuters.
Anslaget er basert på at alle landene faktisk vil etterleve forpliktelsene de har tatt på seg.
– Uten økte ambisjoner vil den gjennomsnittlige globale temperaturen øke med 3,0 til 3,2 grader innen slutten av århundret, melder Unep.
Tallene blir presentert uken før klimakonferansen i Bonn der gjennomføringen av Parisavtalen skal være et tema.
Sjefen for FNs miljøprogram, Erik Solheim, kaller forskjellen mellom nødvendige utslippskutt og de løftene som er gitt for en «katastrofal klimakløft».
Foto: JUNG YEON-JE / AFP– Ett år etter at Parisavtalen trådde i kraft, befinner vi oss fortsatt i en situasjon der vi ikke gjør i nærheten av nok til å redde hundrevis av millioner mennesker fra en fortvilet fremtid, sier sjefen for FNs miljøprogram, Erik Solheim, til AFP.
Kraftig økning i ekstreme værkatastrofer
I dag presenterer også det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet i en fersk studie der det kommer frem at verden opplevde 797 «ekstreme» værkatastrofer som tørke, stormer og flom, i fjor.
Det er en økning på 46 prosent i løpet av årene fra 2010 til 2016.
Forskerne bak rapporten skriver at det ikke kan endelig bevises at økningen i værkatastrofer skyldes klimaendringer, men at «det er rimelig å tolke funnene til at de viser hvordan klimaendringer endrer hyppigheten og styrken i slike hendelser».
Studiet er et resultat av et omfattende samarbeid mellom 24 institusjoner og internasjonale organisasjoner, blant dem Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).
- Les også:
De mange organisasjonene som har bidratt, gjør at rapporten favner usedvanlig vidt når det gjelder virkningene av klimaendringer.
– Rapporten er en enorm tankevekker. Virkningene av klimaendringer er her og nå, sier FNs tidligere klimasjef, Christiana Figueres, til Reuters.
Den honduranske bonden Plutarco Castellanos viser frem mais som er ødelagt av tørke ved landsbyen Morolica. Ekstrem tørke er ikke like spektakulært som andre former for ekstremvær, men rammer millioner.
Foto: ORLANDO SIERRA / AfpTapte 1055.000.000.000 kroner på ekstremvær
Rapporten anslår de økonomiske tapene knyttet til værkatastrofer til 129 milliarder dollar, eller 1055 milliarder norske kroner. Tallene inkluderer bare skader på eiendeler, og ser bort fra de økonomiske tapene knyttet til dødsfall, skader og sykdom.
Undersøkelsen viser at fattige land blir rammet forholdsvis hardere enn rikere land av ekstreme værfenomener.
Blant annet førte ekstremvær i fattige land førte til tre ganger så store økonomiske tap i fjor som i 2010.
Høyere temperaturer har ført til lavere produktivitet blant indiske bønder, går det frem av rapporten i The Lancet.
Foto: NARINDER NANU / AFPSamtidig blir konsekvensene langt større i fattige land, fordi bare rundt én prosent av tapene dekkes av forsikring, mot rundt 50 prosents dekning i rike land, skriver AFP.
Arbeider mindre i varmen
Forskerne bak rapporten har også sett på konsekvensene av en stadig varmere verden.
Økende temperaturer har ført til et tap i produktivitet for utendørs-arbeidere på 5,3 prosent siden år 2000.
Det er særlig arbeidere i jordbruket i land som Brasil og India som er blitt mindre produktive, noe som går ut over matproduksjonen, skriver Reuters.
I den samme perioden har antall sårbare mennesker over 65 år som blir utsatt for hetebølger, økt med 125 millioner.
