Har aldri varslet Norge om ulykker

Statens strålevern er bekymret. Gang på gang er det registrert episoder i Russland som kunne ført til radioaktive utslipp.

Da den russiske atomubåten Yekaterinburg begynte å brenne torsdag, ble ikke norske myndigheter varslet. Da meldingene om brannen kom fra Russland, ringte NRK den russiske ambassaden i Oslo. De hadde heller ikke blitt varslet om brannen i atomubåten.

Skrev under ny avtale etter Kursk-ulykken

Det var ulykken i atomreaktoren i Tsjernobyl i 1986 som dannet grunnlaget for den bilaterale avtalen mellom Norge og Russland. Store deler av Midt-Norge ble da rammet av nedfallet.

Da atomubåten Kursk sank i Barentshavet i august 2000, ble heller ikke norske myndigheter varslet. En måned etterpå skrev på ny den norske og den russiske statsministeren under på en avtale som skulle bedre forholdene og varslingsrutinene.

Men til tross for flere atomuhell i Russland i ettertid, blir Norge fortsatt ikke varslet.

• Hans-Wilhelm Steinfeld: Oppvask etter brannen i ubåtdokken

– Ni personer lettere røykforgiftet

Nikolai Kutin, leder for Russlands atomovervåkingsbyrå, forteller i dag at russiske myndigheter følger med på strålingssituasjonen både langs den russiske grensen og i skipsverftet der Yekaterinburg begynte å brenne.

– Strålingsnivået er normalt, forsikrer Kutin.

• Les også: – Norge ble varslet om ubåtbrannen altfor sent

Ifølge russiske myndigheter ble ni personer lettere røykforgiftet under slukkingen av brannen, ingen er skadet av stråling. Atomubåtens reaktorer skal ha vært avslått og alle våpen skal ha blitt fjernet før ubåten kom i reparasjonsdokken.

• Les også: – Sveisegnister startet brannen

– Terskelen for varsling skal være lav

– Vi hadde helt klart ønsket at russerne i denne situasjonen, og i andre slike situasjoner, hadde varslet oss så snart som mulig. Vi beklager at det er vi som må ta kontakt med dem, sier statssekretær Erik Lahnstein (Sp) i Utenriksdepartementet til NRK.

Han forteller at slik varsling har vært tema i samtaler med russerne i lengre tid, og at norske myndigheter ønsker å mer presise retningslinjer for år og hvordan det skal varsles.

– Vårt klare mål er at det skal varsles direkte og at terskelen for varsling skal være lav, sier Lahnstein.

Må vite at varslingsrutinene fungerer

Statssekretæren mener varsling er viktig fordi det fjerner usikkerhet. Da brannen pågikk torsdag kveld, ble det rapportert mye forskjellig fra russisk side, og lokale TV-stasjoner hadde intervjuer med skremte innbyggere i området.

– Det er viktig å varsle fordi en mindre situasjon kan utvikle seg til en mer alvorlig situasjon, og da er det å ha tidlig varsling en mulighet til å forberede seg og dermed redusere eventuell skade, sier Lahnstein.

– Og så er det slik at det at vi vet at varslingsrutinene fungerer, er viktig. Dette er kanskje en mindre hendelse - det må nå vurderes skikkelig - men en annen gang kan det være mer alvorlig. Og da kan hvert minutt telle, sier Lahnstein.