Oppvask etter brannen i ubåtdokken

Skrittet hjemles i straffelovens paragraf om ansvar for skade som påføres militær eiendom.

Samtidig sier en talsmann for guvernøren i Murmansk at de som spredte falsk informasjon om behov for å evakuere landsbyen Rosljakova med 7500 innbyggere, bør etterforskes.

Vodkafeiring på forskudd?

En undersøkelseskommisjon er sendt til Rosljakova fra Moskva av den nye visestatsminister Dmtrij Rogozin. Han har ansvar for det det militær-industrielle komplekset. Brannen oppsto i flytedokken rundt trestillasene som omgikk atomubåten «Jekaterinburg» på Rosljakova militærverft, sju kilometer nord for Murmansk, i går kveld.

Av de ting som vitner avhøres om nå, er om dokkarbeiderne begynte vodkafeiringen av nyttår for tidlig.

Brannen spredte seg fra trestillassene til den lette del av skroget, det vil si den del av ubåttårnet som ikke er integrert i den trykkforsterkede delen av ubåten av Delta IV-klassen, som er i bruk i neddykket tilstand. Begge atomreaktorene var avstengt og våpen fjernet før den rutinemessige overhalingen av denne strategiske ubåten ble satt i gang.

Det var aldri aktuelt å senke ubåten i havet, som noen medier feilaktig rapporterte om i Norge. Flytedokken ble bare delvis fylt med vann for å slukke brannen i treverket på stillassene.

Ubehagelig påminnelse om «Kursk»

Til Rosljakova- verftet ble ubåten «Kursk» buksert etter forliset utenfor innløpet av Murmanskfjorden i august 2000 og påfølgende heving. Dette verftet like nord for Murmansk og160 kilometer fra norskegrensen, brukes sammen med marineverftet Njerpa på andre siden av Murmanskfjorden nordvest for Rosljakova, også til opphugging av utrangerte atomubåter.

Forvirringen på informasjonsstrømmen også på russisk side i går kveld kommer som en ubehagelig påminnelse om den ukyndige håndteringen av tragedien som rammet atomubåten «Kursk» for elleve og et halvt år siden. Da anklaget Nordflåtens ledelse i panikk en amerikansk atomubåt av Los Angeles-klassen for å ha kollidert med «Kursk» i neddykket tilstand.

Havarikommisjonen i Russland slo imidlertid fast at dette skjedde: Kursk hadde en defekt torpedo av typen «Tolstjàk» om bord, som eksploderte i fremre rakett-seksjon. Det tok 16 timer å lokalisere ubåten på bare 100 meters dyp. I bakre seksjon levde en del av mannskapet i tre døgn uten at den russiske marine klarte å redde dem.

Rossijskaja Gazeta skrev 29. August 2002 da havarikommisjonens rapport ble offentliggjort etter «Kursk»-tragedien, at «ukyndighet og embetsforsømmelser aldri kan rettferdiggjørers som statshemmeligheter»!

• Les også: – Russerne legger lokk på informasjonen

Følgende ble avdekket etter heving: Ubåten skulle hatt installert en nødbøye, som automatisk skulle skytes ut og gå til overflaten ved forlis. Den skulle vært armert før tokt. Ubåten skulle ikke kunne starte uten at dette var gjort. Ved heving fant man nødbøyen i fabrikkemballasjen. Den skulle vært armert ved to nøkler som skulle henge i et skap og bestyres av skipssjef og sikkerhetsoffiseren om bord. Nøklene ble verken funnet i skapet eller på likene til de to.

• Les også: Sannheter og løgner om «Kursk»

Mannskapet som omkom den gang, var fra Vidjajevo, en marineby på 10.000 innbyggere, som er lukket for utlendinger ved en fjordarm nordvest for Murmanskfjorden.

Forsvarsminister kan leve farlig

Den ukyndige behandling av den rutinemessige overhaling av «Jekaterinburg» vil få alvorlige konsekvenser for mange i kommandolinjen nettopp fordi konklusjonene etter «Kursk»-forliset huskes så godt i Russland og brennmerket ukyndig marineledelse.

Forut for gårsdagens nødsituasjon har russiske medier skrevet om behovet for å sparke Russlands forsvarsminister Anatoly Serdjukov for andre forsømmelser. Brannen i går kan bidra til at det blir mer politisk aktuelt nå.