Hvordan sov du natta etterpå? spurte aktor, førstestatsadvokat Edward Dahl.
- Veldig lite, svarte Jan Helge Andersen.
- Hva slags følelser hadde du?
- Vanskelig å beskrive. Hadde ganske vondt i magen.
- Neste dag?
- Så på en film jeg hadde tatt opp. Deretter gikk jeg ned til Viggo. Vi snakket ikke noe om det som hadde skjedd. Vi gikk en tur.
- Søndag, da jentene ble funnet?
- Da var vi oppe ved Stampa (i Baneheia) en tur, sa Andersen, som hevder at de fortsatt ikke snakket om det som hadde skjedd. Kristiansen prøvde, men Andersen selv nektet.
- Så ble dere avhørt som vitner utover sommeren. Var det noen som snakket om at dere burde melde dere?
Ville melde seg
- Jeg gjorde. Jeg sa til Viggo at vi burde melde oss, og sa at jeg ville. Men han sa at da måtte jeg ta ansvar for det selv og ikke dra ham inn i det.
- Sa Viggo noe om hva han ville forklare?
- Han ville si at han ikke hadde vært der i hele tatt.
Aktor foreholdt da Andersen ,at han i avhør har sagt at Kristiansen truet med å fortelle at Andersen hadde tilstått overfor ham. Men selv nekte. Og Andersen vedgikk at det var som han sa i avhørene.
Gikk mer på byen
- I dagene etterpå. Forandret Viggo seg noe? spurte aktor.
- Vi gikk endel mer på byen, svarte Andersen, som sier at han ikke så noen forskjell på kameraten de første dagene. Men etter at de hadde vært gjennom noen avhør begynte han å få litt "noia". Som eksempel nevnte han at de to skulle sammen til Danmark, men mens de bestilte billetter på fergekaia, ringte politiet på Kristiansens mobil.
Ble redd
Kristiansen ble da redd og løp i stedet og hentet en båt for at de to heller skulle dra på hyttetur ved Bragdøya.
Blant annet måtte Andersen ringe Kristiansen på forhånd når han skulle komme ned, slik at han visste hvem det var som kom inn døra. Periodevis svarte Kristiansen heller ikke på telefonen, og han unngikk lenge å svare på ukjente numre. Han trakk også for gardinene hjemme.