Gir sårbare mødre tettere oppfølging

Barnesengen står redd opp og klar. I kommoden ligger rosa sokker og pysjamaser pent brettet sammen.

Silje viser frem ultralydbildene av den lille jenta som i september skal bli datteren hennes.

– Jeg håper hun blir lik meg, sier 21-åringen smilende.

Alt ligger tilsynelatende til rette for at hun nå skal stifte sin egen lille familie. Men selv måtte hun flytte fra fosterhjem til fosterhjem gjennom oppveksten, uten å noen gang kunne slå rot.

Derfor har hun ikke noen å sammenligne seg med når hun nå selv skal bli mor for første gang.

– For meg blir det viktigste å gi nok kjærlighet, men hvordan skal du greie å gi det når du aldri har fått det selv.

Får oppfølging

21-åringen bor for seg selv i en leilighet i Rogaland. Barnefaren er ute av bildet.

– Da jeg fant ut at jeg skulle bli mor, ble jeg veldig utrygg på om jeg kom til å klare det, innrømmer hun.

Men takket være pilotprosjektet Familie for første gang, får den vordende moren tett oppfølging gjennom svangerskapet og etter fødselen.

Det tverrfaglig samarbeidet er viktig. Teamene i prosjektet får råd og deler erfaringer med blant andre Nav, jordmortjenesten, Barnevernet, fastlegene, lokalpolitikere og brukerrepresentanter.

I begynnelsen fikk Silje besøk av familiesykepleier Trine Ragde halvannen time hver uke. Nå er det annenhver uke.

– Jeg kan være med på å se hva som er Siljes styrker og ressurser, løfte de fram og få henne til å tro på seg selv, forteller Ragde til NRK.

Følges opp av Barnevernet

Foruten å være en samtalepartner hjelper Ragde 21-åringen blant annet med å få gjort praktiske ting som å lage en innkjøpsliste over ting som trengs til den lille.

Når NRK besøker den unge barnemoren har Ragde med en babydukke for at Silje skal få et inntrykk av hvordan det blir å holde barnet sitt for første gang.

Silje smiler med tårevåte øyne.

– Nå får jeg en følelse av at det er virkelig, sier hun.

Silje sier den tette oppfølgingen har gjort henne tryggere på morsrollen. Hun får hjelp og slipper å møte det nye livet alene.

Barnevernet følger henne fortsatt opp, men hun er bestemt på at hun skal klare seg på egne ben.

– Å bli fratatt barnet er det verste som kan skje. Det tenker jeg mye på. Sånn som jeg ble tatt selv.

– Men jeg skal bevise for dem at jeg skal bli en god mor, sier Silje.

Tidlig inn

Tine Gammelgaard Aaserud leder prosjektet i Rogaland hvor kommunene Sandnes, Stavanger og Time er med. I Oslo deltar bydelene Søndre Nordstrand og Gamle Oslo.

Hun sier at mye av hensikten med prosjektet er å forebygge.

– Vi vet at når man kommer tidlig inn i bildet når barnet fortsatt er i magen og i de første leveårene, så er det stor sjanse for at det går mye bedre fremover, sier Aaserud.

Familieprogrammet ble første gang utviklet i 1977 og har siden den gang blitt tatt i bruk i de fleste stater i USA og flere andre land.

Pilotprosjektet har som mål at 150 norske familier skal få tilbud om å delta innen neste år.

Programmet skal bidra til å fremme barnets helse og utvikling og støtte foreldrene i deres nye rolle.

– Man vet ikke alltid hva det vil si å være en god forelder. Men ved å få tidlig kunnskap og lov til å utvikle seg i samarbeid med familiesykepleieren, gir det kvinnen en unik mulighet til å blomstre og gi sitt barn de beste forhold, sier Aaserud.

Først når resultatene fra pilotprosjektet foreligger, blir det klart om mødre i resten av landet får samme tilbud.

Bamsen skal gå i arv

Det er ikke tvil om at det er en jentebaby Silje skal sette til verden. Hun planlegger å male barnerommet rosa. I den pent oppredde senga ligger en bamse som minner henne om noen gode år da hun bodde hos en av fosterfamiliene.

– Den får meg til å tenke på positive ting ved livet, ikke bare de negative. Jeg håper ungen min også kommer til å like den. Jeg tror det, sier hun.

Barneklærne i rosa og hvitt håper hun datteren kan la gå i arv den dagen hun blir mor.

– Jeg kommer til å ta vare på alt selv sånn at hun kan bruke det når hun selv blir voksen og får barn.

– Da ser hun at jeg har brydd meg mye. At jeg er glad i henne.

Etter Siljes eget ønske oppgir NRK bare fornavnet hennes.