Hopp til innhold

Gir milliardbeløp til fond for tap og skade etter klimaendringer

Allerede da klimatoppmøtet i Dubai åpnet, kom det en nyhet om en løsning på et av de vanskelige temaene. Samtidig får USA kritikk for å bidra for lite.

Toppmøtesjefen Sultan al-Jaber talte på åpningen av møtet i Dubai torsdag.

Toppmøtesjefen Sultan al-Jaber talte på åpningen av møtet i Dubai torsdag.

Foto: AP

CO₂ i atmosfæren
422,8 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

På første dag av klimatoppmøtet i Dubai offentliggjorde en rekke land at de vil betale inn store summer til et fond for fattige land.

– Vi har levert historie her i dag, sa toppmøtesjefen Sultan al-Jaber da han annonserte beslutningen.

Pengene skal gå til å hjelpe fattige land som opplever skader etter klimaendringer.

Spørsmålet om finansiering av fondet for tap og skade har vært et av temaene det har vært knyttet stor spenning til på klimatoppmøtet. Nå er det i hovedsak løst før møtet er kommet i gang.

– Dette er et veldig viktig og godt steg i riktig retning, og en god start på klimatoppmøtet. Nå gjenstår det å fylle fondet med nye ferske midler, og sørge for at disse pengene når de som trenger dem mest, sier seniorrådgiver i Verdens naturfond WWF Inga Fritzen Buan.

Drøyt 3 milliarder

Totalt er det lovet over 300 millioner dollar – vel 3,2 milliarder kroner til fondet, skriver Reuters.

Dette er hva som er kjent om hvor mye enkelte land vil betale inn:

  • De forente arabiske emirater (UAE) gir 100 millioner dollar.
  • Tyskland gir 100 millioner dollar.
  • Storbritannia gir opptil 60 millioner dollar.
  • USA gir 17,5 millioner dollar.
  • Japan gir 10 millioner dollar.

– USA har et betydelig større ansvar for den klimakrisen vi står opp i, så USA bør definitivt legge på bordet langt mer penger enn de 17 millioner dollarene, sier SVs Lars Haltbrekken.

Hvor mye Norge skal bidra med blir kjent når Jonas Gahr Støre skal holde Norges tale på toppmøtet.

– Dette er uten tvil en svært positiv start på klimatoppmøtet i Dubai. Flere land annonserer nå bidrag til fondet, og Norge vil annonsere sitt bidrag under statsledersegmentet de nærmeste dagene, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Vedtatt i fjor

Lars Haltbrekken

– Det er selvfølgelig bra at man har fått den avtalen på plass allerede nå om fondet. Men så får man bare håpe at seiersrusen ikke legger en demper på arbeidet i de kommende to ukene, for det er mye annet viktig arbeid som gjenstår, sier SVs Lars Haltbrekken.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Opprettelsen av et fond for tap og skade til fattige land ble vedtatt på klimatoppmøtet i Egypt i fjor.

Bakgrunnen for fondet er at det er de rike landene som har stått for det meste av klimautslippene. Samtidig er det i fattige land at den globale oppvarmingen er mest merkbar.

Eksempler på at fattige land rammes er flommen som i fjor satte 30 prosent av Pakistan under vann og den pågående storflommen i Somalia.

Fjorårets vedtak inneholdt ikke noen om hvor mye penger som rike land skal betale inn i fondet.

Enorme behov

Haltbrekken sier at det er viktig at det er kommet på plass et fond der fattige land får dekket en del av de kostnadene de har til de skadene som klimakrisen påfører dem.

– Det er svært viktig, og det er et viktig resultat fra klimatoppmøtet, for dette har vært en vanskelig sak i flere år, hvor fattige land som har minst skyld i den klimakrisen vi står midt oppi, er de som må ta de største konsekvensene av at kloden varmes opp, sier han.

Så langt er det lovet inn drøyt 3 milliarder kroner til fondet, selv om det er grunn til å tro at flere land vil melde seg etter hvert.

– Det er en stor og viktig seier at fondet er vedtatt. Vi ser allerede de brutale konsekvensene klimaendringer har for land og mennesker, sier Julie Rødje, daglig leder i SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk.

I forhold til behovet for å rette opp skadene som klimaendringene fører til, er det likevel et lite beløp.

Ifølge Julie Rødje er behovet for å håndtere tap og skadene som følge av klimaendringer beregnet til 290–580 milliarder USD innen 2030.

Årlig avvik fra global normaltemperatur sammenlignet med snittet i perioden 1991-2020
Kilde:
Gå til NRKs Klimastatus

AKTUELT NÅ