Generasjon «skikkelig»: – Oppnår ikke suksess av fest

– Jeg vil heller satse på det jeg vil fremover. Jeg oppnår ikke suksess av å være på fest, sier Haroon Aslam, som heller ikke var russ fordi han ville satse på en dansekarriere. Han har ikke vært på fest på to år.

NRK treffer 19-åringen på ungdomsklubben X-Ray på Grünerløkka i Oslo sammen med vennene Adan Khan (19), Mohammed-Daod Sadiq (17) og Chantelle Danle (17). De er i gang med dansetrening frem mot Melafestivalen, en internasjonal kulturfestival i Oslo sentrum, der de skal delta.

De hevder selv at utdanning er viktigere enn festing – og passer på den måten godt inn i Ungdata-undersøkelsens beskrivelser av dagens ungdom.

Resultatene, som baserer seg på data fra 190.000 norske ungdommer mellom 13 og 19 år gjennom de siste tre årene, viser at vi har med en nokså hjemmekjær ungdomsgenerasjon å gjøre. De blir stadig skikkeligere og mer veltilpasset – og mer like foreldrene sine.

Hjemmekjær ungdom

Når NRK spør vennegjengen om de selv føler at de er «generasjon prestasjon», sier de tre guttene nei, mens jenta sier ja. NOVA-rapporten slår fast at det er tøffere press om å være skikkelig og flink blant jentene.

Ifølge Ungdata 2016 har hjemmet blitt et viktigere oppholdssted for ungdom og de er mer med foreldrene sine.

Aslam forteller at han tror grunnen til at forholdet til foreldrene er så godt, er nettopp fordi ungdommene ikke er så mye på fest, men mer hjemme med dem – om de har mulighet.

– Det er viktig å ha et godt forhold til foreldrene sine. Mamma har vært der siden jeg gikk i bleier, så hvem er jeg til å si imot henne?, legger Khan til.

Han mener foreldre i dag gir mer frihet til barna sine, og i større grad reiser alene på hytta og lar barna være hjemme.

• Resultatet fra 2015: Tre ganger så mange jenter som gutter har psykiske helseplager
• Resultatet fra 2014: De skulker ikke, de drikker ikke – men de stresser

Bruker mye tid på skolearbeid

17 år gamle Chantelle Danle forteller at hun kjenner på presset om alltid å ha gode karakterer på skolen. Hun forteller at det ofte blir konkurranse blant jentene om å gjøre det best på skolen.

– Jeg synes det er så dumt. Man bør ikke definere seg selv ut fra en karakter, sier hun, og forteller at også sosiale medier bidrar til økt press.

Ingen av de fire ungdommene legger skjul på at de mener det å ta en utdannelse er viktig, men de mener også det er viktig å følge drømmene.

– Det er viktig å følge sine egne drømmer. Ikke foreldrene sine eller andre som kanskje legger press på deg. Til syvende og sist er det deg selv du ser i speilet, konkluderer de.

I NOVA-undersøkelsen kommer det fram at det aldri har vært så mange unge som tar så lang utdanning som i dag. Særlig jenter bruker mye mer tid på skolearbeid enn de gjorde for fem-seks år siden.

Sliter mer psykisk

Anders Bakken i NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som har ledet undersøkelsen, forklarer at mens de tradisjonelle «gutteproblemene» går ned, er det flere som opplever at de sliter psykisk, og dette er et større problem blant jentene.

Mens rundt åtte prosent av guttene har hatt daglige fysiske plager, som for eksempel hodepine, i løpet av siste måned, er omfanget over dobbelt så høyt blant jentene. Generelt er depresjon og angst de vanligste plagene blant ungdom.

Jenter er mer plaget og oppsøker oftere hjelp enn gutter, ifølge rapporten.

– Det er en økning i tallet på jenter som opplever at de blir plaget og frosset ut. Samtidig som flere utsettes for mobbing, er det færre som oppgir at de selv mobber, sier Bakken.

Baksiden av medaljen

Psykiater Anne Kristine Bergem synes det er positivt med god utvikling, men er bekymret for baksiden av medaljen; nettopp at flere sliter med psykiske plager.

– Man kan jo spekulere i om det ungdomsopprøret der man protesterer, som i tidligere generasjoner har gått utover, nå er vendt innover. Alle kravene man møter gjør at ungdom velger å prestere i stedet for å protestere, sier hun.

Bergem mener det oppstår et press når foreldre sier til barna sine at de kan bli hva de vil «bare de bestemmer seg for det».

– Selv om du kommer inn på kokkelinja, betyr ikke det at du kan bli den neste Jamie Oliver. For alle kan jo ikke det, og når de finner ut at de ikke kan det, vil de bare skylde på seg selv for at de ikke fikk det til. Det er en tøff belastning å tenke at det er «mitt ansvar at jeg ikke ble Jamie Oliver», sier hun.

Utstillingsvindu

Hun mener foreldre og rollemodeller må slappe mer av, ved å vise at det er greit å gjøre det «sånn passe bra». Foreldrene blir et eksempel for barna, og det er dermed viktig å vise at det er greit å sitte med bena på bordet og spise potetgull en gang iblant, mener Bergem.

Ytring fra Ulrikke Falch: Forbilde søkes

Hun trekker også frem sosiale medier som et eksempel på hva som kan øke presset på ungdomsgenerasjonen.

– Det blir et stort press og en konkurranse om flest likes. Du må se pen ut og si noe smart hele tiden. Dette er nytt fra tidligere, sier hun.

Foreldre og lærere må ta ansvar, mener psykiateren, og bli flinkere til å ta opp problemstillinger rundt det å være på utstilling døgnet rundt.

– Det er sunt med opprør. Som ung skal man protestere. Man skal utfordre og finne ut av samfunnet og hvem man selv er. Det er ikke feil å være flink, men det er feil om det å være flink er et mål i seg selv og ikke en vei til å oppnå det man har lyst til.