Sosiale medier var i utgangspunktet skapt som en arena for å dele, men har utviklet seg til noe mer enn hverdagslige statusoppdateringer og bildedelinger fra sommerferien på Granca.
Alt vi velger å dele på sosiale medier er tilknyttet et kommentarfelt, og vi har muligheten til å mene noe om alt. Det er sårbart og beundringsverdig å dele, og det er kanskje derfor det er en så sterk kultur for å opphøye og beundre offentlige personligheter.
Usunne idealer lett tilgjengelig
Da jeg var fjorten år ble jeg syk. Jeg målte min egen verdi i kropp og utseende og reduserte meg selv til et prosjekt. Jeg mislikte det jeg var, og ble opptatt av hva jeg burde være. Jeg oppsøkte fitness-bloggere og fant ut hvordan jeg burde trene. I avisene kunne jeg lese om hvorfor det var usunt med fruktsukker og karbohydrater og på Instagram kunne jeg følge en anorektiker som ønsket å motivere andre til å bli tynnere og lykkeligere.
Det har ikke endret seg. Mitt selvhat er fortsatt tilgjengelig, jeg vet hvordan jeg blir syk igjen.
Jeg ønsker ikke utelukkende å legge skylden på kroppspress og skjønnhetsidealer, men jeg vil understreke viktigheten av å gi ungdom verktøy for å skille mellom gode og dårlige inntrykk i sosiale medier.
Uærlighet og usunne idealer er lett tilgjengelig. Vi må begynne å idealisere de menneskene som tør å være ekte.
Uærlige rollemodeller
Rollemodellene er de som velger å eksponere seg selv, ta et skritt utenfor normaliteten og samtidig være villige til å ta konsekvensene av å være ærlig om sin egen sårbarhet og begrensninger.
Offentlige personer forveksles med rollemodeller. Deres stemme er høyere og synligere. Vi har aldri i historien opplevd liknende dele-kultur, og den største forbrukergruppen, ungdom, har ingen verktøy til å sile ut inntrykkene som treffer dem fra alle kanter. Vet du hvilke forbilder dine barn oppsøker?
Er det popartisten som ikke deler bilder av sine opp- og nedturer gjennom hverdagen, men fremstiller seg selv som sunn og lykkelig i flotte designerkjoler med et glass cava på stranden? Man kan skimte magre bein, men dette er bildet hun skaper av seg selv: Konstruert og uekte. Det finnes ikke et snev av ærlighet.
Eller er det modellen på 16 år som får reise verden rundt og tjene penger på sin egen estetiske perfeksjon, knapt ferdig med videregående og beruset av inntrykkene og ideen om å tjene penger på sin egen skjønnhet? Usikker og malplassert. Det finnes ikke et snev av ærlighet.
Eller reality-deltakeren som har blogglesere fra alderen 12 år og oppover, som deler ut gratis betakaroten og uttaler seg om kroppspress og kosthold, og bidrar til å normalisere plastisk kirurgi? Ignorant og selvopptatt. Uærlig.
Foreldre bør følge med
Den eksplosive utviklingen av sosiale medier vokser i full fart. Vi er alltid tilgjengelig for nye inntrykk, enten vi vil eller ikke. Denne tilgjengeligheten er helt ny, og det er ingen generasjon før oss som har opplevd noe liknende.
Det er viktig at foreldre og voksne involverer seg så tidlig som mulig. Vet du hvem datteren din følger på Instagram? Vet du hvilke fitnessblogger sønnen din leser?
Ved å involvere seg og holde en åpen dialog med ungdom og barn kan vi forebygge dårlig selvfølelse og hjelpe til å filtrere ut noen av inntrykkene.
Det er mange som har fått en stemme gjennom sosiale medier, men det er ikke alle som bruker stemmen på en god måte.
FØLG DEBATTEN: og
Ærlig rollemodell søkes
Jeg har valgt å være åpen om min egen erfaring med spiseforstyrrelser fordi jeg tror på at åpenhet gir kunnskap, og at vi med mer kunnskap enklere kan forebygge psykiske lidelser. Jeg prøver å fremstille meg selv så ekte som mulig. Akkurat så svak jeg er, akkurat så ensom jeg til tider føler meg, og akkurat så håpløs jeg kan være. Å dele feilene mine gjør meg sårbar, men menneskelig.
Jeg utlyser en stillingsannonse: «Ærlig rollemodell». Du må være selvironisk, tåle kritikk, og kunne stå opp for egne feil. Fremstille din hverdag som den er, uten Instagram-filter.
Viktigst av alt må du ha evnen til å rette blikket utover og ikke innover. Ta rollen alvorlig og aktivt kommunisere at selvkritikk ikke gagner noen.
Stillingen er dessverre ikke honorert.
