– Fysioterapi er detektivarbeid

Billung står bøyd over en kvinne i femtiårene. Pasienten har prolaps i ryggen, ligger på en benk med en rød slynge rundt livet og beina. Hun får øvelser av fysioterapeuten.

– Løft benet forsiktig nå, hev og senk det, sier Billung.

Vi er på treningsstudio til klinikken som hun driver med en annen fysioterapeut i Sandvika utenfor Oslo.

En annen pasient sitter på en balanseball, mens en tredje sykler.

Bakgrunn: Venter rekordøkning i søknader til universitet og høyskoler

Ifølge Norsk Fysioterapiforbund blir rundt 350 fysioterapeuter utdannet hvert år.

– Men interessen for faget er stort, og vi opplever at det er fem ganger så mange søkere som det er studieplasser, sier informasjonssjef Vidar Rekve i Norsk Fysioterapiforbund.

Idrettsskade vekket interessen

Blant pasientene til Billung finnes små barn, unge, idrettsfolk, gamle og ikke minst mange stressa karrieremennesker.

– Mange kommer hit fordi de sitter for mye i løpet av dagen. PC og stillesittende arbeid er fiender for kroppen, sier Janni Billung til NRK.

– Hvorfor valgte du denne utdannelsen?

– Som ung var jeg aktiv alpinist og trente mye. Mye trening som ikke alltid var gøy. Den karrieren endte med en stor kneskade, og i etterkant av operasjoner, var jeg mye hos fysioterapeuter for rehabilitering. Det gikk noen år og en venninne av meg tok meg med på trening på et aerobicinstitutt.

– Det ga meg en aha-opplevelse. Trening og rehabilitering trenger ikke være kjedelig! Det må bare tilpasses målgruppen. Det ble min motivasjon for å velge fysioterapi, forteller Janni Billung til NRK.

Men det var ikke enkelt å komme inn på studiet. Den gang var kravet 5,8 i snitt fra videregående. Hun måtte ta opp fag og forbedre karakterene på Bjørknes.

I dag er kravene litt lavere, avhengig av lærersted. Ved Høyskolen i Oslo kreves det 4,7 i snitt ved førstegangsvitnemål, mens det ved universitetet i Tromsø kreves 5,2.

Janni Billung stortrives og ville valgt samme utdanning igjen.

– Hvilke egenskaper kreves for å bli en god fysioterapeut?

– Du må være flink med mennesker. Lytte, ikke trekke forhastede slutninger både når det gjelder diagnose, funksjonsnivå og pasientens innsikt i egen lidelse, sier Billung.

Jobber i privat institutt

Hennes første jobb var på et privat institutt, hos en fysioterapeut som drev et treningssenter.

– Som fysioterapeut kan du jobbe selvstendig ved å starte egen praksis eller du kan jobbe på sykehus, institusjon, innen all form for idrett, du kan spesialisere deg innenfor alle de medisinske kategorier, vi trenger forskere og spesialister, sier hun.

Over halvparten av landets 13 700 fysioterapeuter jobber på sykehus eller i det kommunale helsevesen, mens mange gjør som Janni Billung og driver egen praksis med driftsavtale med kommunen. Slik sett er klinikken Bærum Manuell og Fysioterapi en del av det kommunale helsetilbudet.

Janni Billung er gift med en næringslivsleder som er mye på farten og hun har en tenåringsdatter. At hun kan styre arbeidsdagen selv, ser hun som en klar fordel med jobben sin. På fritiden trener hun mye selv.

– Lønn på privat institutt er etter innsats, så jobber du mye tjener du bra. På treningssenter er lønnen ikke så bra, men utrolig gøy og lærerikt, forteller hun.

Som privatpraktiserende fysioterapeut kan man komme opp i millioninntekt mens man i offentlig virksomhet tjener rundt 450.000 til 500.000.

– Fysioterapeuter er spesialister på muskel og skjelettlidelser, så vi blir aldri arbeidsledige, sier Janni.

Detektivarbeid

– Hva er det beste og verste ved jobben?

– Det beste ved jobben er menneskene, bevegelsesmønstre, analysen og detektivarbeidet ved å finne de beste tiltakene som virker på denne pasienten, så progresjonen når bedringen forhåpentlig kommer, forteller hun og fortsetter:

– Det verste er ikke å lykkes med å formidle hva som skal til for å bli bedre, å se at pasienter har gitt opp. Pasienter som ønsker mirakler, og som jeg dessverre ikke kan utføre.

– Har du opplevd noe som har betydd spesielt mye for deg som fysioterapeut?

– Det kom en ung dame til meg på krykker fullstendig gitt opp av leger og andre hun hadde konsultert. Jeg hadde akkurat vært på et utrolig bra kurs og gikk på med entusiasme. Hun kom på grunn av knær, vi begynte nederst, og jobbet oss oppover. Hun gikk hos meg et år og ble bra. Det er så mye samspill i kroppen, det er det vi må fange, anatomisk, fysiologisk, nevrologisk og psykisk.

– Hva ville du sagt om datteren din hadde valgt fysioterapi?

– Jeg ville vært henrykt. Men dessverre ser det ikke ut at det bli sånn.