Frykter stor befolkningsnedgang rammer økonomien i distriktskommuner

– Vi er i et skifte hvor staten bevilger mindre penger til kommunene enn de har gjort i senere år. Samtidig får en så sterk befolkningsnedgang som mange nordnorske kommuner har. Det gir ganske store utslag i hvilke inntekter kommunene får i 2020.

Det sier leder i Norsk Rådmannsforum og rådmann i Harstad kommune, Hugo Thode Hansen. I hans egen kommune har de blitt 152 færre innbyggere siden nyttår. Det sier han gjør at de får rundt syv millioner kroner mindre i frie inntekter å fordele til neste år.

Konsekvensen for Harstad er i første omgang går det det mot kutt i antall sykehjemsplasser og flere sparetiltak, men at penger på bok gjør at kommunen ikke må ta alle kuttene med en gang.

– Det er ikke nødvendigvis slik at det blir billigere å drive skole selv om det blir færre elever. Dette er noe som må ses på i hele systemet, for å gi kommunene lengre tid på å omstille seg og gi befolkningen større forutsigbarhet på tilbudet sitt, sier han.

Rekordfall

Harstad er ikke alene om å måtte bruke oppsparte midler. Annenhver kommune med under 10.000 innbyggere planlegger å bruke mer penger enn de får inn for å få råd til tjenester som skole, barnehage og eldreomsorg, viser en fersk undersøkelse fra kommunenes interesseorganisasjon, KS.

KS er ikke helt sikre på hvorfor de små og mellomstore kommunene i størst grad budsjetterer med negativt negativ driftsresultat, men i likhet med rådmannsforumet trekker de frem befolkningsnedgang som en mulig forklaring.

– Det er ikke så lett å tilpasse driften fra et år til et annet. Å ta ned tjenestetilbudet når antall innbyggere går ned er vanskelig, fordi en del utgifter er faste, sier Helge Eide, som er områdedirektør for interessepolitikk i KS.

Så langt i år har det vært uvanlig stor befolkningsnedgang i Nord-Norge, viser tall fra SSB. Thode Hansen sier det er vanskelig å spå om dette er midlertidig eller ikke.

– Men vi har sett de siste året-halvannen at folketallsutviklingen har blitt mer negativ, sier han, og peker på lavere fødselsrater, at flere som flytter fra nord til sør og mindre innvandring de siste par årene.

Skal jevne ut

Inntektssystemet skal sørge for at kommuneøkonomien ikke blir for hardt straffet dersom folk flytter, forklarer Jon Fiva, som er professor ved institutt for samfunnsøkonomi ved BI.

– På kort sikt kan man tenke seg at det er betydelig omstillingsutfordringer, men på litt lengre sikt vil inntektssystemet føre til at kommunene kompenseres for smådriftsulemper.

Etter hvert som befolkningen i distriktskommuner blir stadig mindre, blir kommunene stadig dyrere å drive, forklarer Fiva.

– Stordriftsfordelene gjelder særlig kommunene med over 5.000 innbyggere, mens de under har betydelige smådriftsulemper. Dette kompenseres typisk gjennom inntektssystemet, sier Fiva.

Gode år

Kommunene med størst befolkningsnedgang etter 2009 har hatt bedre driftsresultat og har mer penger på bok enn landsgjennomsnittet, sier statssekretær i kommunal- og moderniseringsdepartementet, Lars Jacob Hiim (H).

Han erkjenner samtidig at det kommer til å bli noe strammere for kommunene fremover, ved at overføringene ikke kommer til å vokse like mye som de har gjort.

– Denne regjeringen har gitt kommunene gode overføringer de senre årene, og det gjør at de er godt rustet til å møte litt trangere tider fremover, sier Hiim