Frykter regjeringen kan ty til nasjonal eiendomsskatt

– For oss er det veldig overraskende at en borgerlig regjering foreslår skatteskjerpelser på folks bolig. Vi anser dette som et første steg på veien mot en nasjonal eiendomsskatt, sier Sivert Bjørnstad (Frp), som sitter i finanskomiteen på Stortinget.

Det som har fått ham til å reagere er regjeringens forslag om å redusere verdsettelsesrabatten fra 75 til 50 prosent for primærboliger, for den delen av boligens antatte omsetningsverdi som er på over 15 millioner.

Regjeringens forslag innebærer med andre ord høyere formuesskatt for de med dyre boliger.

• Les også: Solgte huset med fortjeneste i «korona-marked»: – Deilig å få det i boks

Vil ha mer investeringer

Finanspolitisk talsperson for Høyre, Mudassar Kapur, avviser på det sterkeste at Høyre med dette forslaget er på vei mot å innføre en nasjonal eiendomsskatt.

– Denne justeringen handler jo først og fremst om å sørge for eller stimulere for at flere ønsker å investere i arbeidsplasser i stedet for de aller dyreste boligene.

Kapur sier at Norge står i den vanskeligste økonomiske situasjonen siden andre verdenskrig.

– Tiden er inne nå, mer enn noen gang, for å se på om det er nye måter å tenke på – også når det gjelder nye måter å få folk til å investere i arbeidsplasser enn de aller, aller dyreste boligene.

Hvor mye staten vil få inn gjennom å øke formuesskatten for boliger til over 15 millioner kroner, er uklart.

– Vi har ikke sett noen beregninger fra regjeringen på dette. Jeg mener at det er sjekket ut tidligere, og at provenyet er ganske lite. Det gjør det enda mer uforståelig at Høyre ønsker å presse gjennom den her type boligskatt, sier Bjørnstad.

Provenyet er nettoinntekter for det offentlige fra skatter og avgifter.

– Kraftig favorisert

Selv om det er få boliger til over 15 millioner kroner i Norge, og neppe store summer å hente for staten, så er innstramminger av skattefordelene til bolig fornuftig.

Det mener Anette Alstadsæter, som er professor og leder ved Senter for skatte- og adferdsforskning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hun mener at skattereglene gjør det for gunstig å investere i bolig.

– Det kan være veldig uheldig, særlig i dagens situasjon, der vi trenger investeringer i selskaper, innovasjon og nyskaping for å komme ut av krisen.

Hun går med det inn i rekken blant en økonomer, som mener at skattefordelene til bolig er for romslig. I tillegg mener hun at skattefordelene skaper forskjeller, siden mange faller utenfor.

– De som ikke har penger til å kjøpe bolig får ikke skattefradrag for husleien de betaler, som ofte er veldig høy i dagens marked. Mens huseiere får fullt skattefradrag for rentene på lånet, og det er tilsvarende husleie. I tillegg kan huseiere leie ut skattefritt deler av egen bolig, det er skattefri gevinst på salg, og det er kraftig favorisert i formuesskatten.

Ikke Høyre-politikk

I Politisk Kvarter innrømte stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde at dette ikke er Høyre-politikk.

– Nei, dette har ikke vært Høyres primærpolitikk.

Hun presiserte samtidig at målet er å sikre norske arbeidsplasser, og at Høyre fortsatt støtter selveiedemokratiet.

– For å kunne sikre norsk eierskap og norske arbeidsplasser, så senker vi formuesskatten på den ene siden og samtidig skjerper vi formuesskatten på de dyreste boligene. Dette virker jo investeringsvridende.

– Økningen av skatten er et kompromiss vi har kommet frem til i Regjeringen, sier Norby Lunde.

Vil være lojale

Boliger er hjem, ikke investeringsobjekter, sier Bjørnstad. Han påstår at Høyre nå kan åpne for at skattefordelene også kan bli strammet inn for boliger til under 15 millioner kroner, hvis staten skulle se behov for å hente inn mer penger.

– Så vi mener at den gode, sosiale ordningen vi har med boliger i Norge skal fortsette. At folk stort sett eier sin egen bolig er et gode i det norske samfunnet.

Bjørnstad tror ikke skatten på dyre boliger kommer til å bidra til å vri investeringer fra bolig til næringsliv.

– Så vidt jeg vet gir dette tiltaket staten inntekter på et par titalls millioner, og hvis det er 20 millioner Høyre tror det er som skal til for å berge norsk næringsliv, så tror jeg de må realitetsorientere seg, sa han i Politisk Kvarter.

Etter at Frp i januar gikk ut av regjering, mistet regjeringen flertallet. Selv om Frp planlegger å gå mot regjeringen på dette punktet, har Høyre ingen planer om å gå til andre partier for støtte.

– De fire borgerlige partiene har greid å komme til enighet hvert år siden 2013, og det er målet også for i år. Man snakker om en helhet når man går inn i rommet, og man går også ut med en helhet. Så vi har ikke tenkt til å shoppe rundt på noen punkter