– Det høres jo ikke positivt ut med tanke på å få ned forbruket og kostnadene, sier Espen Wager.
Teknikerne er snart ferdige med å montere varmepumpa i huset på Røa i Oslo. Den skal gi han og familien fire ganger så mye varme ut som det de putter inn av strøm.
– Her har borer'n bora 250 meter ned i bakken. Dette røret skal vi kappe, så alt blir liggende under plenen, sier montør Thomas Hystad. Han legger inn bergvarme i huset på Røa i Oslo.
Foto: Kjartan Rørslett / NRKMen nå frykter han at nye forskrifter for beregninger av nettleie skal gjøre den store investeringen mindre lønnsom.
– Hvis jeg likevel er nødt til å betale en høy fast pris på strømregninga, så vil det jo dette prosjektet ta lengre tid å tjene inn og være mindre gunstig enn det var da jeg fant ut at jeg måtte gjøre det, sier Espen Wager.
Det er anleggsplass utenfor huset til Espen Wager mens arbeidet med å installere bergvarme pågår.
Foto: Kjartan Rørslett / NRKDen virkningen frykter også mange miljø-, forbruker- og bransjeorganisasjoner. De uttalte seg da et forslag til endringer i nettleien for tredje gang ble sendt ut på høring i fjor høst. Flere støtter forslaget om en mer riktig pris på bruken av kraftnettet, men er urolige for at det vil gjøre det mindre lønnsomt å redusere strømforbruket totalt sett.
Den 11. juni fastsatte regjeringen forskrifter for nettleie som baserer seg på forslaget fra Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE.
– Regjeringen innfører nå et system som straffer folk som etterisolerer huset for å spare strøm, installerer varmepumpe eller solcelleanlegg, sier Lars Haltbrekken (SV).
Han er medlem av Stortingets energi- og miljøkomite og opptatt av energisparing og fornybar energi.
Huset på Røa i Oslo er fra 1937. Nå får det bergvarme.
Foto: Kjartan Rørslett / NRKHøyere fast nettleie
Nettleia vil nemlig bestå av et fast beløp som er mye høyere enn i dag. Dette fastsettes ut fra hvor mye strøm husstanden bruker samtidig. Det kalles også effektuttaket, og er uavhengig av det samlede strømforbruket. Detaljene er opp til nettselskapene å fastsette, og er ikke klare ennå.
Målet er å spre forbruket jevnere utover døgnet, for å spare samfunnet for kostbar utbygging av strømnettet.
– Hensikten er å bevisstgjøre folk på hvor mye strøm de bruker samtidig. Altså hvor mye effekt de tar ut, sier statssekretær i Olje- og energidepartementet, Tony Christian Tiller fra Høyre.
Ifølge Tiller er nemlig ikke tilgangen på kraft det største problemet i Norge framover, men kapasiteten i nettet på de tidspunktene der «alle» bruker mye strøm.
– Her hviler det et stort ansvar på nettselskapene for å gi gullrøtter og incentiver og å lære folk opp i hvordan de kan bruke strømmen på en smartere måte, sier statssekretæren.
– Men blir det ikke mindre lønnsomt å spare strøm når en større del av nettleia er et fast beløp?
– En kilowattime du ikke bruker, er en kilowattime du heller ikke betaler for. Så det lønner seg fortsatt å spare strøm.Så kan en diskutere om det blir marginalt mindre lønnsomt, men det er fortsatt lønnsomt, sier Tiller.
– Regjeringen legger opp til å straffe dem som etterisolerer, monterer varmepumpe eller solcelleanlegg, hevder Lars Haltbrekken (SV).
Foto: Kjartan Rørslett / NRK– Straffer viktige klimatiltak
Lars Haltbrekken fra SV er enig i at det er lurt å fordele elbil-lading og annet strømforbruk jevnere utover døgnet.
– Men du kan ikke samtidig straffe dem som gjennomfører vår tids viktigste klimatiltak. Som reduserer strømforbruket ved å etterisolere, installere varmepumpe eller solcelleanlegg, sier han.
Statssekretær Tiller mener derimot det er rimelig at den som bruker mest strøm samtidig, også betaler høyest fastbeløp i nettleie.
– Det vil være ulikt fastledd om du for eksempel bor i borettslagsleilighet med lavt effektforbruk, om du bor i en enebolig eller i et rekkehus, forklarer Tiller.
– De som bruker mest strøm samtidig, må betale høyest fastbeløp i nettleie, sier statssekretær Tony Christian Tiller (H) i Olje- og energidepartementet.
Foto: Kjartan Rørslett / NRKHenter varmen 250 meter ned i bakken
På Røa stikker et jernrør opp av bakken i hagen bak huset, som er fra 1937.
– Her har borer'n vært og bora omtrent 250 meter nedi bakken, sier Thomas Hystad fra Aparo Energi.
Han står med vinkelsliperen i hånda og skal kappe av røret under bakkeplan. Slangene som får væsken til å sirkulere, legges usynlig under plenen og gjennom grunnmuren inn til varmepumpa.
Rørlegger Jovan Japundzic fra Aparo Energi jobber med røropplegget til bergvarmepumpa i huset på Røa.
Foto: Kjartan Rørslett / NRKDer inne i kjelleren står ennå den gamle oljefyren og venter på å bli kastet ut. Den brøt sammen i vinter fordi biooljen som ble brukt her, ikke tålte den langvarige kuldeperioden på nyåret.
– Resten av vinteren brukte vi elektriske ovner inne, sier huseier Espen Wager.
Huset har vært i familien hans siden det var nytt i 1937. Nå blir det altså varmepumpe i stedet for oljefyring.
– Det kommer til å bli godt og varmt, sier Thomas Hystad.
Huset har vært i familien siden 1937 og har hatt oljefyr til nå. Nå blir det bergvarme.
Foto: Kjartan Rørslett / NRK