– Vi har gått til valg på å kutte i eiendomsskatten, og dette arbeidet starter nå. Hus og hjem skal ikke være et skatteobjekt for folk flest, erklærte partileder for Frp Siv Jensen, fra Jeløy Radio søndag.
De blågrønne er nå enige om å sette ned maksimal eiendomsskattesats med minimum 2 promille for boliger og hytter. Den blanke Frp-seieren kan potensielt spare en husholdning for flere tusenlapper i året.
– Dette er viktig for folk fordi det for mange er en grunnleggende usosial måte å bli skattlagt på, sier Jensen til NRK.
– Vil ta æren for redusert skatt
I dag kan skatten settes helt opp til 7 promille av eiendomsverdien, men en ny makssats på 5 promille, vil tvinge omtrent 70 kommuner til å sette den ned.
Siste tilgjengelige SSB-tall viser at 68 kommuner i 2017 hadde en skattesats over 5 promille på boliger og hytter.
GOD STEMNING: Partilederne Erna Solberg (H) (midten), Siv Jensen (Frp) (t.v.) og Trine Skei Grande (V) på Hotel Jeløy Radio etter at de var blitt enige om en nyt regjeringsplattform.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpixHelge Eide, direktør for interessepolitikk i Kommunenes Sentralforbund (KS), er kritisk til hvordan den nye regjeringen vil gjennomføre skattekuttendringen på.
– Det betyr enkelt forklart at man fra regjeringens side vil ta æren for å ha redusert skatten. Så overlater man det til kommunepolitikerne å forklare innbyggerne hvilke kutt som skal gjøres i kommunene, og det synes ikke vi er spesielt rettferdig, sier Eide til NRK.
Totalt fikk kommune-Norge inn over 12 milliarder på eiendomsskatten i 2016.
Ap-leder Jonas Gahr Støre frykter også konsekvensene, når 70 kommuner potensielt kan lide inntektstap.
– Eiendomsskatten er jo noe kommunene tar inn for å kunne løse oppgaver som er viktig for meg og deg, som barnehager og eldreomsorg, sier Støre.
Videre poengterer han at kommunene tidligere har måttet øke eiendomsskatten som et resultat av at andre skatter har blitt senket.
– Nå må også den ned, og nå frykter jeg at det går utover tjenesten, forhold for de ansatte og vi som er brukere av velferdstjenestene i kommunen, sier Ap-lederen.
Trenger stortingsflertall
Jensen mener derimot at kommunene må kunne klare å gå i pluss på andre måter.
– Det handler om prioriteringer i hver enkelt kommune. Det handler også om å ha litt respekt for at man ikke sender sugerøret rett inn i lommene på folk. Man må finne gode måter for å effektivisere, avbyråkratisere og bruke pengene på en fornuftig måte, sier hun.
Men for å kunne gjennomføre skattekuttet trenger den utvidede regjeringen et flertall i Stortinget. Jensen kan foreløpig ikke svare på hvem som kan sikre dem dette.
SKEPTISK: KrF-leder knut Arild Hareide mener det er viktig å stille spørsmål ved hvilke skatter som er lurt å kutte først.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix– Det gjenstår å se. Vi skal nå legge frem gode forslag fremover på en lang rekke politikkområder, bare ny regjering blir utnevnt. Men vi har gode ambisjoner om å lette hverdagen til vanlige folk rundt om kring i landet, sier Jensen.
Men hvordan står det til med den parlamentariske skattekuttiveren?
Knut Arild Hareide, partileder for KrF – den blå regjeringens førstevalg, mener ikke signalene fra Jeløy Radio er fullt så gode.
– Vi mener dette er noe kommunene skal styre og håndtere, sier han, og understreker at han vil ha innrømmelser.
– Det er viktig at kommunene får kompensert gjennom økte bevilgninger under slike løsninger. Så må man stille seg spørsmålet om hvor vi skal redusere skattene – og hva er da de viktigste skattene å redusere først? Jeg tror nettopp skatter som er med på å gi økt verdiskapning er viktigere enn eiendomsskatt i seg selv, sier Hareide.
