Bensinprisen kan komme til å velte regjeringens klimaplan på Stortinget

Regjeringen vil tredoble CO₂-avgiften for å nå Norges klimamål, men kan bli avhengige av Frp for å få klimaplanen sin gjennom Stortinget. – Bør være uaktuell politikk for alle, sier Jon Georg Dale (Frp).

Korona bensinpumper

Dette kan bli markant dyrere hvis regjeringen får det som de vil.

Foto: Carina Johansen / NTB

I klimameldingen går regjeringen inn for en kraftig økning av CO₂-avgiften de neste årene. Etter planen skal avgiften opp fra dagens 591 kr per tonn til 2000 kr per tonn i 2030.

Striden på Stortinget kommer til å stå om dette skal gi vesentlig høyere pumpepris på drivstoff.

De siste årene har nemlig økning i CO₂-avgiften blitt møtt med en tilsvarende reduksjon av veibruksavgiften slik at avgiftene på drivstoff samlet sett ikke har økt. I klimameldingen sier regjeringen at «den ikke har tatt stilling til» om denne politikken skal fortsette, eller om økning i CO₂-avgiften heretter skal medføre dyrere bensin og diesel.

Forskjellen er ikke triviell. Dersom økningen i CO₂-avgiften fullt ut kompenseres med kutt i andre avgifter på bensin og diesel, er dette beregnet å øke klimautslippene med 3 millioner tonn i forhold til alternativet med høyere priser.

Miljøorganisasjonene mener prisene på drivstoff må opp. Det kom frem da energi- og miljøkomiteen på Stortinget hadde høring tirsdag.

Frp, som regjeringspartiene kan bli avhengige av for å få vedtatt klimaplanen i Stortinget, sier kontant nei.

De sier det er uaktuelt å gjøre det dyrere for vanlige folk å fylle bensin eller diesel.

Samferdselsminister Jon Georg Dale.

Jon Georg Dale i Frp

Foto: Jan Kåre Ness

Frp avviser tredobling av CO₂-avgiften

– Det går ikke an å øke CO₂-avgiften til 2000 kroner tonnet og gi det en virkning på pumpeprisen til vanlige folk og ikke minst norsk næringsliv, sier energipolitisk talsperson Jon Georg Dale (Frp) til NRK i en pause i høringen.

Han sier videre at en økning av dieselprisen på fem kroner per liter, vil svekke både norsk transportnæring, og norsk eksportnæring.

Det igjen vil ramme norske arbeidsplasser.

– Det bør være uaktuell politikk for alle å gjennomføre dette, sier Dale til NRK.

Han sier regjeringen må gi opp økningen til 2 000 kroner per tonn i CO₂-avgift før de i det hele tatt trenger tenke på å snakke med Frp.

Dale sier regjeringen må gjøre tre ting hvis de skal gå i forhandlinger:

  • Gå bort fra kravet om økning av CO₂-avgiften til 2 000 kroner per tonn.
  • Droppe forslag om å forby salg av nye bensin- og dieselbiler i 2025.
  • Gå vekk fra forslag om at byene kan definere soner der det ikke er tillatt med bruk av fossile utslippsbiler.

– Hvis regjeringen ønsker samarbeid på borgerlig side, ønsker en realistisk klimapolitikk som skjermer norske arbeidsplasser og skaper grunnlag for vekst, må de legge vekk forslag som fører til det motsatte.

Mer enn tredobbelt CO₂-avgift

Økningen i CO₂-avgiften er ett av de store tiltakene for å nå Norges klimamål.

I klimameldingen står det blant annet:

«CO₂-avgifta, som i dag er på om lag 590 kroner, blir fram mot 2030 auka til 2 000 kroner. Regjeringa vurderer at dette er tilstrekkelig til å oppfylle forpliktinga i avtalen med EU om 40 prosent reduksjon til 2030.»

I følge NRKs beregninger vil en slik økning gi en økning på pumpeprisen på cirka 4,10 kroner per liter for bensin og 4,70 kroner per liter for diesel når merverdiavgift er inkludert. Det er imdlertid fullt mulig å «nulle ut» denne økningen ved å kutte tilsvarende i veibruksavgiften:

Senterpartiets miljøpolitiske talsperson, Ole André Myhrvold, har allerede varslet i Klassekampen at de kommer til å si nei til en tredobling av avgiften.

Høyre: – Ikke noe ønske om å forhandle ned avgiften

Saksordfører på Stortinget og leder av Høyres forhandlinger om klimameldingen, Stefan Heggelund, sier at de ikke har tatt stilling til pumpeprisen på bensin og diesel spesielt.

– Men det fremgår av beregningene i klimaplanen at det ikke er nødvendig å øke pumpeprisene for å nå klimamålene. Så skal vi selvfølgelig føre en politikk for innovasjon og omstilling.

Betyr det at dere står fast på at CO2-avgiften skal opp til 2 000 kroner per tonn?

– Vi har ikke noe ønske om å forhandle ned tiltakene på det, sier Heggelund.

Stefan Heggelund i Finansdebatt på Stortinget

Stefan Heggelund fra Høyre.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB

Venstre åpner for å kompensere CO₂-avgift

Ketil Kjenseth (V) er leder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Han sier det kan være aktuelt for Venstre å kompensere økte CO₂-avgifter med avgiftskutt andre steder.

I en SMS skriver han at det ikke er vits i å øke én avgift for å kutte utslipp ett sted, samtidig som man senker en annen avgift som opprettholder eller stimulerer utslipp et annet sted.

Hovedpoenget for Venstre er at CO₂-avgiften primært brukes til å vri forbruket bort fra fossilt, ikke å øke statens inntekter.

– Venstre ønsker at CO₂-avgiften primært skal bidra til forsknings- og utviklingsarbeid, innovasjon og nye løsninger. Ammoniakk, hydrogen, avansert biodrivstoff, erstatte fossil propan med biopropan, elektrifisering, digitalisering og lignende, skriver Kjenseth i en SMS.

Ketil Kjenseth

Kjetil Kjenseth i Venstre

Foto: Liv Aarberg

Ap sier nei til kompensasjon

Arbeiderpartiets klimapolitiske talsperson, Espen Barth Eide, sier partiet stiller seg bak kravet fra miljøorganisasjonene om at prisene på besin og diesel må økes over tid. Samtidig sier han at Ap vil at avgiftene på drivstoff ikke skal øke like raskt som økningen i CO₂-avgift skulle tilsi.

Espen Barht Eide (Ap)

Espen Barth Eide i Ap

Foto: Ole Berg-rusten / NTB

– Vi ønsker en saktere innfasing av CO₂-avgift på bensin og diesel, men vi ønsker å komme fram til det samme nivået som regjeringen legger opp til når det gjelder CO₂-avgift generelt, sier Eide til NRK.

Han bekrefter samtidig at Ap støtter regjeringens åpning for nullutslippssoner i byene, og at partiet står fast ved målet om at alle nye personbiler og lette varebiler innen 2025 skal være nullutslippskjøretøyer.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger