Vil stille jobbkrav for å gi kontantstøtte

– Det er en utfordring for integreringen at du har muligheten til å få kontantstøtte, sier Sylvi Listhaug som leder programkomiteen.

Likevel vil hun beholde kontantstøtten, men bare for dem som har jobbet nok til å få foreldrepenger.

Noe som betyr at du må ha vært i jobb eller fått andre kvalifiserende ytelser 6 av de 10 månedene fram til 3 uker før termindato.

– Dermed er det de som har jobbet og stått på og opparbeidet seg rettigheter som vil kunne få kontantstøtte, fortsetter hun.

Fremskrittspartiets innvandringspolitisk talsmann Jon Helgheim foreslo allerede for snart to år siden å knytte krav om yrkesdeltakelse til kontantstøtte.

Kontantstøtte gis i dag til foreldre med barn mellom 1 og 2 år som ikke er i barnehage, eller bare deltid i barnehage. Makssatsen er 7500 kroner per måned.

Skrotes i Høyres programutkast

Tirsdag morgen presenterer Listhaug utkastet til Fremskrittspartiets nye partiprogram for neste stortingsperiode (2021 – 2025). Programmet vedtas på landsmøtet i mai.

Et mindretall i komiteen ønsker å skrote hele kontantstøtten. Det vil også et flertall i Høyres programkomite som ønsker å «Fjerne kontantstøtten, men innføre en ventestøtte til foreldre som venter på å få barnehageplass»

– Mange av dem som mottar kontantstøtte i dag er familier nær eller under fattigdomsgrensa. Vil ikke dette ramme dem?

– Nei, det som først og fremst kan bringe dem ut av det, er at mor kommer i jobb, sier Listhaug.

Barnefamiliestøtte

Regjeringen har nylig lansert en strategi mot barnefattigdom. I forslaget til statsbudsjett for neste år øker barnetrygden med 300 kroner i måneden (3.600 kr i året). Økningen gjelder fra 1. september og for barn opp til 6 år.

Engangsstønad ved fødsel økes til 90.300 kroner i budsjettforslaget. Dette er en stønad man mottar hvis man ikke har hatt inntekt det siste året og derfor ikke kvalifiserer til foreldrepenger.

KrF mener forslaget vil gi økt barnefattigdom

Familiepolitisk talsperson Jorunn Lossius i Kristelig Folkeparti mener mange familier og barn vil rammes økonomisk dersom forslaget Listhaug lanserer blir en realitet.

– Det virker som om Frp tar utgangspunkt i at det automatisk står jobber og venter på alle i samfunnet vårt, men sånn er det jo ikke, sier Lossius til NRK.

Hun sier KrF er opptatt av valgfrihet for alle barnefamilier uavhengig av hvilken inntekt de har fra før.

Da kontantstøtten ble innført i 1998, var «valgfrihet» og «likestilling» blant argumentene. Seinere har både flere studier og offentlige utredninger kommet til at kontantstøtten hindrer integrering. Mekanismen er at kontantstøtten demper kvinners deltakelse i arbeidslivet, og at kvinner med innvandrerbakgrunn i større grad mottar kontantstøtte enn kvinner for øvrig.

Lossius mener på sin side at kontantstøtten ikke er noe stort integreringshinder.

– Det er vi helt uenige i. Vi vet at integreringsutfordringer handler om å lære seg språk, det handler om å komme ut i arbeid. Derfor har det vært viktig for oss å knytte kontantstøtten til språkopplæring for dem som trenger det, og også at den gruppa får et tilbud om gratis kjernetid i barnehagen, sier hun.

Tar også opp kampen mot avgifter

Fremskrittspartiets programkomité mener også avgiftskutt må prioriteres høyere enn skattelette i neste periode.

Programkomiteen har ikke tallfestet løftet. Men det samlede skatte- og avgiftstrykket skal ned, og ifølge komitéleder Sylvi Listhaug blir det snakk om et kutt på milliarder.

– Hvis du skal komme ned på svensk nivå, som bør være et mål i løpet av neste stortingsperiode, så er det jo snakk om milliarder, sier Listhaug til NTB.

Det er spesielt grensehandelen mot Sverige hun vil til livs. I programutkastet fastslås det at avgiftene på varer som er utsatt for grensehandel, må «harmonere med nivået i våre naboland».

Et annet angrepspunkt er bilavgiftene. Programkomiteen går inn for betydelige kutt i drivstoffavgiften og omregistreringsavgiften.

Samtidig gjør komiteen det klart at avgiftskutt blir viktigere enn skattelette framover.

Programkomiteen foreslår også å redusere og på sikt avvikle formuesskatten og hindre gjeninnføring av arveavgiften.

– Det som er viktig for oss å si nå, er at vi ønsker å prioritere avgiftsreduksjoner, sier Listhaug.

– Det handler om at avgifter er det som rammer mest for dem som har minst.